Klok bok om tro.
(Publisert i Dagbladet 20.06.11. Gjengitt med tillatelse av forfatteren.)
ANMELDELSE: Rudi Kessel er en tidligere katolsk prest, født og oppvokst i det katolske landet Belgia. Han ble utdannet i hjemlandet og kom til Norge etter sin prestevigsel, i 1965.
I 1982 hadde han fått nok av å jobbe i den strenge, hierarkiske organisasjonen, og dråpen som fikk begeret til å renne over, var kirkens dekret om at prester ikke har anledning til faglig organisering.
Fagforeninger
Dette dekretet kom samtidig med at polske arbeidere — ledet av den ivrige katolikken Lech Walesa — kjempet for retten til fri fagorganisering innenfor det strengt hierarkiske kommunistsystemet i Polen. Deres motpart, general Jaruzelski, brukte samme argumentasjon som Vatikanet:
«Hvorfor skal dere ha egne fagforeninger — vi tar oss jo av arbeidernes kår.»
Det var den polske paven, Karol Wojtyla — ihuga antikommunist — som sto som avsender av dekretet. Og slik ble Kessel vekket.
Lukket om sine dogmer
Han hadde nok lenge hatt uro for hvor kirken var på vei, etter at den friske, vårlige stemningen skapt av pave Angelo Roncalli, det andre vatikankonsilet og den latinamerikanske frigjøringsteologien, var satt til side. Kirken lukket seg om sine dogmer, sin hierarkiske struktur og sin antimodernisme.
Kessel forteller i boka en del om sitt liv som prest, og det ville ikke gjort noe om han hadde fortalt mer, gjerne med flere eksempler fra egen praksis. Men dette er ingen selvbiografi, det er en tenkebok om religion, og hele teksten er preget av veloverveide, modne tanker.
Boka favner vidt, den omtaler alle slags religiøse fenomener, og Kessel prøver, på en sindig, tålmodig måte å plukke fra hverandre de ulogiske paradoksene religionene hviler på.
Rikelig med krutt
Boka er ingen brannfakkel, selv om den har rikelig med krutt i seg. Den voksne vismannen som skriver sørger for at temperaturen holder seg på det jevne, og en slik stil kler stoffet godt. Det bereder grunnen for de sterkeste sekvensene, som for eksempel der han går til åtak på ideen om «kristne grunnverdier» — dette motebegrepet som nå skal forsvare kirkens privilegerte stilling til tross for synkende oppslutning.
For hva er egentlig kristne grunnverdier? Er det verdier bare kristendommen har? Eller verdier forankret i Bibelen?
Kessel viser at det ikke kan være noen av delene. De såkalt kristne grunnverdiene er allmenne, humanistiske idealer som finnes i mange religioner og livssyn.
Ypperlig konfirmasjonsgave
Denne boka må være den ideelle konfirmasjonsgave. Her er det rikelig med stoff å tenke over — kanskje særlig for dem som er midt oppe i tvil og tro.
For de av oss som har et mer avklart forhold til betongregimet i pavekirken og religionenes undertrykkende potensial, blir boka mer en påminnelse over hvor viktig det er å holde hodene kalde i vår tid, da religiøse fornemmelser tar seg stadig større plass i offentligheten.
Legg igjen en kommentar