Islam og ytringsfrihet

Alle har krav på respekt for retten til å tro, men ingen har krav på respekt for innholdet i sin tro”, sier Sylo Taraku, nestleder i LIM. Det har vært hovedmantraet til Hedningsamfunnet i årevis.

Ytringsfriheten er under press fra flere hold. Skal vi lykkes i kampen for det frie ord, må vi vise besluttsomhet og ikke gi tvetydige signaler.

Under den kalde krigen, da FN-konvensjoner om menneskerettigheter ble utformet, prøvde de kommunistiske diktaturene å legge inn flere begrensninger i ytringsfriheten. De argumenterte mot hatefulle ytringer, men var kanskje mest opptatt av å kunne rettferdiggjøre undertrykkelsen av regimekritiske røster i egne land. 
Selvsensur

Nå arbeider diktaturer som er med i Organisasjon for islamske land (OIC) for en uakseptabel innskrenking av ytringsfriheten. Denne gangen er det «krenkelser av islam» som skal forbys. Nok en gang må vestlige demokratier ta ytringsfriheten i forsvar.

Sylo Taraku
Det største presset mot ytringsfriheten kommer imidlertid fra reaksjonene mot islamkritikk og blasfemi fra intolerante muslimer i Vesten og i muslimske land. Det siste eksemplet kan være drapsforsøket mot Lars Hedegaard i Danmark.

Så langt har det ikke lykkes i å kriminalisere islamkritikk i internasjonale og nasjonale lover. Men ekstremister har gjennom vold og trusler langt på vei lykkes i å begrense ytringsfriheten i praksis. Flere tegnere, regissører og andre kunstnere har åpent innrømmet at de bedriver selvsensur når temaet er islam. Med det bestialske drapet på Theo van Gogh friskt i minne, sa avistegneren Finn Graff det på denne måten: «Når reaksjonen kan bli å få skåret over strupen, er grensen nådd».

Les hele kronikken her.

Kategori Arkiv, Arkiv Kultur


Kommentarfelt

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

3 + sixteen =