Navnet KRLE legger opp til et faget hvor spillet; oss mot de andre får dominere. Kristendommen mot de andre religionene, religionene mot de ikke-religiøse livssynene, og så til slutt litt etikk, for å bøte litt på det hele.
Navnet skjemmer ingen, eller kanskje gjør det det? Utviklingen av dette faget har en tradisjon som på mange måter er både vond og preget av konflikt. Det er mulig man ikke skal legge så mye vekt på navnet, og under forhandlingen de fire partiene imellom, en sen kveldstime, var man kanskje ikke så opptatt av et godt klingende navn. Men godt er det ikke, og kanskje avslører faget sine svakheter allerede i navnet. Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk. Man får en bestemt følelse av at navnet legger opp til en klar rangordning mellom de ulike delene. Og dette blir forsterket ved at det stadfestes at K’en skal gis 55% av tiden. Selv om kristendom vitterlig er en religion, fremheves den som spesiell. Når det så kommer til R’en, må den forstås som de andre religionene. De skal kanskje få 25% av tiden. Så kommer L’en. Religioner er også livssyn, men siden de allerede er nevnt spesielt, må man vel forstå L’en her som de andre – altså de ikke-religiøse livssynene. Kanskje de skal få 15% av tiden. Til slutt kommer etikk, med de resterende 5 prosentene av tiden. Det skal ikke mye ettertanke til for å forstå at dette ikke gir et godt signal til de lærerne, elevene eller foreldrene, som ikke tilhører majoritetens livssyn. Hele faget er lagt opp som et spill; oss mot de andre. Kristendommen mot de andre religionene, religionene mot de ikke-religiøse livssynene, og så til slutt litt etikk, for å bøte på det hele. Faget burde hete ”Etikk og livssyn”, og således starte med det vi mennesker forhåpentligvis har felles – etikken. Når dette er på plass, burde man ta for seg hvordan etikken gir seg til uttrykk gjennom de ulike livssynene – religiøse så vel som ikke-religiøse. Først da, kan man med hånden på hjertet si at faget bidrar til å forene oss.
Men hva med kristendommen som kulturbærer, da? I ”Debatten” på NRK i går, brukte Dagrun Eriksen bl.a. de mange språklige referansene til Bibelen i vår dagligtale, som en begrunnelse for at vi trenger en stert kristen domenas i KRLE-faget. I kjølvannet av dette programmet, har jeg kommet til at tiden nå må være inne for å ta rev i seglene og gjennomføre en total omkalfatring av skolesystemet. Blant annet tenker jeg at sjømannskap må inn som eget fag i skolen, nå, før vår felles kulturarv går i dørken! Jeg er redd vårt skolesystem har opp til flere lik i lasten, og disse må hales fram før vi kan legge denne saken bi. Er det flere som er klare for en kuvending i norsk skole?
Legg igjen en kommentar