Artikkelen under med den ovenforstående tittel er skrevet av idéhistoriker og teologikritiker Andreas Edwien, på oppfordring av Dagbladets debattredaksjon, i forbindelse med påsken 2006.
Som leserne vil se er den nøyaktig like aktuell i dag, som da han for 50 år siden sendte sitt”Memorandum til de teologiske fakulteter” (1962; om Jesu naturstridige fødsel og oppstandelse).
Kirkens postulat står i dag uforandret og gjentas uforandret av alle norske biskoper og prester, slik det lød under keiser Konstantin og de påfølgende romerske keiseres befaling fra det 4. århundret.
Og de gjør det uanfektet av at fakultetenes dekaner offisielt i pressemeldinger konkret innrømmet sin forpliktelse til å ta henvendelsens problemstilling, argumentasjon og kravet om sannferdighet opp til offentlig debatt i våre medier. Og til tross for at vi de siste tre år på Vårt Lands debattforum – hvor biskoper og ordinerte prester har registrert seg som deltakere – stadig har minnet om og gjentatt utfordringen fra 1962 OG begrunnet den med de fremdeles like brennaktuelle og alvorlige spørsmål om dogmets og forestillingens historisk-faktiske sannhetsgrunnlag, verdi og konsekvenser.
———————-
”Oppstandelsen er sannelig et mysterium”
Dette ble forkynt over to helsider i Dagbladet i påskeuken. Men i bekjennelsen til Jesu oppstandelse taler ikke kirken om noe mysterium. I utvetydige, klare ord gjør den krav på å beskrive og bevitne en konkret, historisk-faktisk hendelse: et unikt brudd på en ellers urokkelig naturlov. Betegnelsen av ”oppstandelsen” som et ”mysterium” er sekundær og ble særlig lansert av oldtidens kjetterske gnostikere. I moderne kristen teologi brukes den til å beskytte dogmet mot nærgående gransking: et ”mysterium” unndrar seg kritikk.
Les hele artikkelen her.
Legg igjen en kommentar