Hedningsamfunnet er en uttalt religionskritisk organisasjon, og er kjent for krasse og kritiske virkemidler i livssynsdebatten. Men betyr det at vi ikke ønsker dialog? Er religiøse organisasjoner og mennesker våre fiender? Betyr det at vi ikke kan samarbeide med mennesker som er kjent for å ha en tro?
Kritikk og dialog – humor og alvor
Hedningsamfunnet er særlig kjent for å stå på gaten med mikrofon og høyttaler og oppfordre til debatt. Vår åpne mikrofon er til bruk for alle. Vi ønsker spesielt å la meningsmotstandere komme til orde. Vi har lånt ut vår mikrofon til prester og menige, til troende kristne og muslimer, og det har ofte medført skarer av interessert publikum. Vi har vært seriøse og blasfemiske, respektløse og medfølende. Vi har møtt sinne og tårer, applaus og latter. Vi har ropt, snakket, hvisket og sunget, i mikrofon og på tomannshånd. Tema bestemmes i liten grad av oss. Tema bestemmes av dialogen, av samspillet med dem som lar seg engasjere, som stopper og blir sinte eller glade.
Vi har opplevd personer som blir utfordret så de gråter når vi kaller gud for en djevel når han drukner mennesker og dyr fordi han er misfornøyd med sitt skaperverk. Vi har grått med dem, og de har blitt stående i timer. Vi har respekt for mennesker, men ikke for religioner.
Hedninger er bokstavtro
Siden vi ikke har noen gudstro, har vi heller ingen overleveringer av gudens sannhet. Vi er uinteressert i å diskutere sannhetsgehalten i ulike trosretningers fortolkninger. Var Jesus snill som i bergprekenen, eller var han grusom som i hans helvetestrusler? Er det de tidlige episoder fra Muhammeds liv man skal legge vekt på, eller var det hans pedofile praksis og hans krigsherjinger som er det sentrale budskap?
Når guden ikke finnes, blir det menneskenes bruk av kildene som blir viktig å diskutere. Da blir det viktig å forholde seg til skriften slik den er overlevert, og å diskutere hvordan skriften brukes og har blitt brukt til ekstremisme, krigsherjinger, kvinneundertrykkelse og homoforakt. Derfor blir det viktig for hedninger å lese i Bibelen, Koranen og hadither og sette seg inn i andre religioner og livssyn som har betydning for menneskers atferd og velferd, og klodens skjebne. Så kan vi stille dem ut slik at folk flest kan se sammenhengene og handle deretter.
Personlig religion
Religionene er skapt over tid av ulike mennesker, og er fulle av selvmotsigelser. De er som et supermarked hvor du kan velge selv det budskap du skal kjøpe. De som leser alt og påtar seg å forsvare alt, kommer opp i alvorlige selvmotsigelser og utsetter seg for store psykiske påkjenninger. Uttrykket ”personlig kristen” kan gjerne oversettes med: ’Jeg velger ut det jeg vil fra min bibel som passer for min person”. Hvordan skal vi hedninger forholde oss til dette?
Vår oppgave blir å utfordre og bevisstgjøre – hvilke valg har du gjort, og hvorfor? Vi som har vokst opp i et samfunn med sterke humanistiske tradisjoner og tenkemåter, vil gjerne velge skriftsteder vi kan forsvare innenfor vår familiebakgrunns religion. I den grad vi i det hele tatt leser dens skrifter. Mange kristne klarer seg langt med å lese Johannes 3.16. Norskfødte muslimer kan være like nøysomme i sine favorittvalg.
Det er mulig i en debatt eller dialog å utfordre de personlige valgene slik at den personlige religionen blir tatt opp til grunnleggende vurdering.
Hvorfor skal vi utfordre?
I dag er grunnene til å utfordre religionene langt mer åpenbare for de fleste enn de var da Hedningsamfunnet ble stiftet i 1974. Livsbetingelsene på kloden vår trues av våre egne valg, samtidig som religionene frister med oppdiktede liv etter døden. Ekstremister begår uforståelige grusomheter i religionenes navn. Noen av dem gleder seg til sex med jomfruer i paradiset. Samtidig skjer det livsbejaende endringer i synet på kvinner og homofile. Utfordringer nytter!
Hvem er våre venner?
Fordi utfordringene er blitt så åpenbare for mange, har vi mange mulige samarbeidsparter, avhengig av den konkrete oppgaven. Vi deltar i Amnestys kamp for å befri Raif Badawi, og stoppe Saudi Arabias pisking. Vi deltar i internasjonale arrangementer for sekulære samfunn. Vi er medlemmer av internasjonale humanistorganisasjoner.
Og vi støtter Faten Mahdi Al-Hussaini i hennes arbeid for å forstå og forhindre ekstremisme i muslimske miljøer i Norge, og vil gjerne dele hennes kunnskap og erfaringer. Samtidig kan vi utfordre henne til å klarlegge hennes egne religiøse valg og eget religiøse ståsted.
Legg igjen en kommentar