Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Du er min statsminister. Du er også mine barns statsminister. Du er statsministeren til mange hundre tusen muslimer, jøder, hinduister, ateister og buddhister. Du er statsministeren til sikhister, bahá’íer, holister og et titalls nordmenn som bekjenner seg til åsatru.

De ikke-troende er i flertall i Norge. Kun 3 av 10 nordmenn oppgir at de tror på Gud*.

I Stortingets spørretime onsdag 16. november besvarte du Knut Arild Hareides spørsmål om Norge skal gjemme bort tro og religion. Du sa at skolegudstjenester er en del av vår kulturhistorie, at julen er en religiøs høytid, og, at det ville være et historisk brudd og «en unnlatelsessynd» å avvikle gudstjenester i skoletiden. Du sa at skolegudstjenesten spiller en rolle i undervisningen. Etterpå bekreftet du til NTB at du mener skolegudstjenester bør være normen i norsk skole og at de som ikke vil gå, avviker.

Knut Arild Hareide må ha blitt overlykkelig over svarene dine. Det ble ikke jeg.

Kulturarv er et hyppig brukt ord når man skal forsvare religionsutøvelse, særlig i skole og andre offentlige rom. Ifølge Wikipedia er kulturarv «den historiske plattformen et samfunn er bygget på». Kulturarv er språk, kunst, musikk og tradisjoner, og omfatter kulturelementer fra alle tider, sosiale lag og etniske grupper. «Vern av kulturarven bidrar til å skape trivsel hos den enkelte, bærekraftige samfunnskår og åpne, tolerante og robuste samfunn», mener det digitale leksikonet. Kulturarven i Norge omfatter norsk og samisk kultur, samt impulser mottatt utenfra som er blitt innlemmet i norsk kultur.

Hva som er en kristen kulturarv, kan diskuteres. Mer interessant er det å tenke over hvorfor kristendommen skal fortsette å være en del av kulturen vår, og hvem som i så fall bør bestemme det. At vi for all del må ta vare på de kristne tradisjonene fordi de er kulturarv, er en påstand som innebærer at vi skal fortsette med noe fordi vi «alltid» har gjort det (hvilket også er feil: vi har slett ikke alltid vært kristne. Vi har hatt andre kulturelle tradisjoner forankret i annen tro – og forkastet dem). Fordi kristendommen har lange tradisjoner i vårt samfunn, er den uangripelig. Jeg synes det er et dårlig argument. Det er mye vi har hatt som tradisjoner som ikke bør føres videre. Det er lite som ikke kan eller bør utsettes for kritisk blikk og nytenkning.

Julen er kanskje kristen for deg, Erna, og det må den gjerne være for min del. Opprinnelig er imidlertid høytiden norrøn, selv om innholdet ble fornyet da kristendommen kom til Norge. For de fleste av oss er den en hyggelig festtid i årets mørkeste måned, en pause i hverdagsjaget og en kjærkommen lomme for kjærlighet, fellesskap og familiesamvær. Det kan være flott i kirken i julen, og alle som ønsker det, kan gå dit så mye de lyster.

Selvsagt skal barna lære om kristendom. Men vær så snill, Erna, la dem lære om, ikke at. Gudstjenester er trosopplæring, ikke undervisning. Du og jeg kan tro så mye vi vil, men tiden er inne for å innse at trosopplæring i skolen er avleggs. Dessuten er det faktisk udemokratisk.

Med retorikken din går du langt å i si at det er det å være kristen som er å være norsk. Men det er det jo ikke. For å sitere Kong Harald: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»

Vi fortjener et samfunn som ivaretar våre felles interesser, uten å diskriminere eller legge føringer for hva vi skal tro på. Og vi fortjener en statsminister som representerer oss alle.

• TNS Gallups befolkningsundersøkelse utført på oppdrag av Human-Etisk Forbund i mars 2016.

Først publisert på forfatterens egen blogg.