Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet
Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder seg i hjemmet.
Departementets mål med forbud: − det kan hindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø. − hensynet til lik praksis i hele landet. − forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg er et relativt kraftig inngripende tiltak som tilsier regulering på nasjonalt nivå. − et nasjonalt forbud kan virke forebyggende og at det gir større forutsigbarhet.
I barnehagene: − Høringsforslaget omfatter alle som er ansatt fast eller midlertidig i barnehagen. Ettersom det trolig ikke vil være noe praktisk behov for at forbudet også skal gjelde for barna i barnehagen, er barna ikke omfattet av høringsforslaget.
I skolen: − forbudet gjelder for elever og dem som arbeider på skolen og som er i kontakt med elevene. − bør gjelde i alle deler av undervisningen i skolen. − det er ikke nødvendig eller hensiktsmessig med et forbud mot plagg som helt eller delvis dekker ansiktet overfor foresatte, verken i utviklingssamtaler eller i foreldremøter med foreldre til flere elever til stede.
Hedningsamfunnet mener:
Lovforslaget er fremmet av Kunnskapsdepartementet, og gjelder derfor bare lovgivning knyttet til utdanningsinstitusjoner, og bare til skolenes ansvar for klærnes direkte virkning i utdanning og undervisning. Vekten er lagt på ansikt og kommunikasjon. – Hedningsamfunnet støtter departementets ønske, mål og anbefalinger. – Alternativ 1 bør velges – dette er ikke lokale eller regionale problemstillinger. Det norske samfunnet må gi klare regler, og ikke overlate til de ulike kommuner og skoler å prøve seg frem når problemene oppstår. – Religiøs uniformering må imidlertid tas opp bredere enn det lovforslaget definerer.
Religiøs uniformering i større sammenheng Hedningsamfunnet ønsker at saken sees i videre sammenheng, og bør omfatte religiøse uniformer generelt, og konsekvenser for barn og unge i form av indoktrinering, hjernevask, ensretting, segregering, bevegelsesfrihet og kjønnsdiskriminering – i skolen og i samfunnet for øvrig.
Niqab og burka dekker ansiktet og hele kroppen. Den religiøse uniformeringen handler ikke bare om å dekke sentrale deler av ansiktet. Hijaben dekker håret og større deler av hodet. Lange uformelige serker følger ofte med til erstatning for bukser, hindrer bevegelsesfrihet, og bidrar til å mystifisere, fremmedgjøre og seksualisere jentene og kvinnene på en usunn og skadelig måte. I land langt mot nord er det for øvrig svært viktig å få sol på huden sin. D-vitaminmangel fører til sykdom.
Departementet bør ta opp religiøs uniformering og samfunnets ansvar generelt for barns og unges rettigheter, frihet og utvikling, slik det skal avspeiles i lovgivning, undervisning og håndtering for øvrig gjennom samfunnets organer.
Hijaben og beslektede plagg som religiøstpolitisk symbol Hijaben er et politisk-religiøst symbol som brukes som offentlig forkynnelsesredskap. ”De som vil tillate hijaben i politiet er nyttige idioter for ekstreme islamister som ønsker å knytte hijaben til religionen islam,” sier Walid al Kubaisi, norsk-irakisk forfatter. Lily Bandehy – Forfatter, lærer og psykiatrisk sykepleier utdyper: ”Hijaben ble introdusert som politisk symbol av det muslimske brorskap, som ble dannet i Egypt i 1928. Symbolet ble tatt opp igjen i Iran etter revolusjonen i 1979, og videreført av Hisbolla i Libanon og Irak. Alle bruker den samme formen – det er ikke et hodeplagg, det er en uniform og et symbol på line med nazistenes hakekors. Det er bare for kvinner og definerer kvinnen som objekt. Det skaper ikke integrering, men bygger skillevegger. Barnehijab er uislamsk, men egnet for ytterligere å binde barna til en særkultur som det er vanskelig å komme ut av.”
Flere markante islamkjennere påpeker det samme som Walid og Lily, og blant annet at all bruk av slør gjør kvinner til salgsvare.
Rom for selvstendighet og kritisk tenkning I internasjonal beskyttelse av barnets rettigheter står fortsatt foreldrenes ansvar og rett til å oppdra, kle og forme sine barn i egen kultur sterkt, på en måte som i praksis svekker både barnas posisjon og samfunnets rolle og ansvar. Innenfor ”radikal” islam og andre spesielle religiøse grupperinger innebærer dette et sterkt press for ensretting og hjernevask av barn og ungdom, til tvangsekteskap, voldelig oppdragelse og oppdragelse til voldsbruk – og i verste tilfeller til æresdrap. Det er likevel mange momenter i FNs konvensjon om barns rettigheter som stadfester statens ansvar for å beskytte barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, og at utdanningen skal utvikle barnets personlighet, talenter og evner så langt det er mulig. Vi viser til vedlagte blogg fra Lily Bandehy, som også er et innspill til lovforslaget.
Det hevdes gjerne fra muslimsk hold at småjenter og ungjenter dekker seg til frivillig. Dette skyldes et sterkt press fra foreldre, familie og andre religiøse forbilder. Hedningsamfunnet mener at alle skal være synlige i alle sosiale sammenhenger og vise hvem de er. Vi ønsker at det norske samfunn skal bidra til at unge jenter og kvinner kan få ”slippe ut av serken”.
Etter Hedningsamfunnets syn bør samfunnet ta et større ansvar for opplæring til selvstendighet og kritisk tenkning, og for oppmuntring til å delta i storsamfunnet på en inkluderende måte. Krav fra hjemmet til uniformering og uhensiktsmessige plagg bør møtes med opplysning og diskusjon på alle nivåer for å gi barn og unge rom for egen selvstendig utvikling. Barn må sikres rettigheter som å slippe religiøse, politiske, kulturelle og hemmende klær.
Vedlagt uttalelsen er også Lily Bandehys blogg, som tar opp samme sak. Den finner du her.
Legg igjen en kommentar