Tre norske jenter dro til Syria for seks år siden for å finne kjærligheten og paradiset. Nå er de hjemløse, og har fått fire barn. To av dem er søstre og pappan deres vil ha dem hjem. Norge er rådløst – hva gjør vi med dette? Trenger vi gjøre noe i det hele tatt?
Jentene vokste opp i Norge, gikk på skole og var godt integrert. Så falt de i islams nett. Kåte og forført ville de flykte til det islamske kalifatet og føde nye krigeremner. De skrev foruroligende skolestiler om sine drømmer, mens de forberedte seg på flukten. Skolen leste dette, og fulgte med på hvordan de etter hvert gjemte seg i svarte klær. Men Norge skjønte ingen ting og gjorde ingen ting.
Skjønner vi mer nå? Har vi noe ansvar? Eller skal vi bare si: Som man reder så ligger man?
Min sympati ligger hos pappan og hos barna. Norge har selv redet og ligger nede. Norge har en jobb å gjøre.
ISLAMS NETT – refleksjoner over en dramatisk historie
Dagfinn Eckhoff, styreleder i Ateistene
To norske tenåringsjenter med somaliske foreldre reiser uten forvarsel fra Gjettum i Bærum til Syria for å gifte seg og slutte seg til det islamske kalifatet. Faren unngår så vidt å bli drept når han reiser etter jentene til Syria for å få dem med tilbake. Dramaet er omfattende dokumentert i Åsne Seierstads bok ”To søstre”, og ytterligere presentert på TV i Dokument2 med tittelen ”Bare en far”.
Foreldrene er fredelige muslimer, og jentene gikk på norsk skole, ungdomsskole og videregående. Hvordan kunne dette skje? Hvem kan trekkes til ansvar for at jentene landet i Islams nett, og hva kunne vært gjort for å unngå det? ”To søstre” mer enn antyder en rekke mulige delsvar. – Familien
De to yngste barna er født i Norge. De eldste jentene, “Ayan” og “Leila”, er hovedpersonene blant barna, de som etter hvert søker til et islamistisk miljø. Til å begynne med var alle ungene aktive i sitt norske hjemland, spilte fotball, klatret i tau, dro på stranda og lærte svømming. Fra å være nokså vanlige norske ungdommer blir Ayan og Leila etter hvert stadig mer korantro, oppsøker ekstremistiske miljøer og kler seg i heldekkende niqaber. Den eldste gutten er stadig mer kritisk til jentenes utvikling.I Somalia er islam statsreligion med tilslutning fra 99% av befolkningen. Søstrenes mor – Sara – er tradisjonell muslim, oppdratt med korankunnskap og oppfordrer barna til å sette seg bedre inn i koranen. Hun har ikke lært seg norsk. Faren – Sadiq – har som ungdom deltatt i borgerkrig i hjemlandet, ble nær drept og flyktet til Europa. Han meldte seg for politiet og ble sendt til asylmottak. I 1998 fikk han midlertidig arbeidstillatelse som la grunnlag for familiegjenforening to år senere. Sadiq snakker norsk, søker jobber i Norge, og ønsker varig opphold i Norge for hele familien.
Skolen
Jentene er skoleflinke og imponerer lærerne med sine formuleringer både skriftlig og muntlig. Jentene begynner etter hvert å markere sin muslimske tilknytning. Lærerne forsøker å sette ned foten for bruk av niqab i skolen, men jentene utfordrer dem til å begrunne forbudet. Ayan søker også om å slippe kroppsøvingstimer, hun kan ikke ha gym med gutter og kan ikke dusje naken. Hun kan heller ikke være tilstede hvis det spilles musikk.Blant de kreative stilene Ayan skrev, var eventyret ”Reisen til det ukjente” som handler om to små piker som skulle ut og finne seg selv. De hadde planlagt reisen lenge, og sendte SMS til foreldrene fra flyplassen: Mamma, pappa, vi drar en tur, ikke vent oppe. De fløy til Tyrkia, og levde lykkelig til alle sine dagers ende. – Læreren var i tvil om hvordan han skulle vurdere stilen. I en senere skolestil, skriver hun at hun ser på folk som ikke er muslimer som ugress. Norsklæreren spør henne hva slags menneskesyn dette er. På den tiden da hun har begynt med heldekkende plagg, spør læreren etter timen om hun skal giftes bort? Hun svarer retorisk at det har hun ikke sagt – og antyder at hun kanskje heller ikke skal bo eller jobbe i Norge.
Koranlærer
Sara og flere muslimske mødre ønsker at barna skal kjenne koranen bedre. De engasjerer en tenåring fra Tawfiiq-moskéen i Oslo til å holde søndagssamlinger på omgang mellom mødrenes hjem. De voksne skulle ikke delta i timene. Læreren – Mustafa – engasjerer, overbeviser. Og budskapet blir stadig dystrere – om hellig krig, om at døden er starten på det virkelige livet, at de som forlater islam skal dø. Den høyeste formen for hellig krig er å kjempe med livet som innsats. ”Bærum ble litt mer fremmed for hver gang jentene forlot Mustafas timer.”
Islam Net
Fahad Qureshi er den enerådende karismatisk leder i studentorganisasjonen Islam Net Organisasjonen er Norges største muslimske organisasjon med over 2000 medlemmer. Organisasjonen er meget moderne med suggererende bruk av media, og svært reaksjonær når det gjelder budskapet som spres, med hensyn til religiøs ideologi, kvinnesyn, klesdrakt og opptreden. De skiller strategisk mellom hva de prediker overfor almenheten og hva som forkynnes for medlemmene. Spesielt skal medlemmene ikke opplyse om nye konvertitter. Fahad Qureshi og hans familie styrer virksomheten suverent. Organisasjonen er forsiktig med å gi for klare svar på de mest kontroversielle spørsmålene – om dødsstraff for frafalne, oppfordring til hellig krig, æresdrap og mishandling av kvinner. Men de presenterer åpent på sine nettsider og i sine møter foredragsholdere som forsvarer slikt. Ayan hadde lenge viktige verv i Islam Net, men meldte seg ut i august 2012. Hun og venninnen Emira hadde fått nye helter.
Profetens Ummah
I 2012 ble det arrangert en demonstrasjon foran den amerikanske ambassaden i Oslo – mot filmen Innocence of Muslims, som de rundt 100 fremmøtte mente hånte Muhammed. De var militante islamister, dømte voldsmenn, overløpere fra Islam og et tjuetall godt tildekkede kvinner. Nettverket hadde fått et navn: Profetens Ummah. Taleren var Ubaydullah Hussain. ”Profeten er det kjæreste for oss muslimer! Vi tørster etter hevn. Straffen for å håne islam er døden. Verden trenger en ny Osama bin Laden” var budskapet.Aisha Shezadi er en av Norges første bærere av niqab, og et forbilde for Ayla og Leila. Aisha kommer fra et voldelig hjem, hvor faren gang på gang slår og sparker kona og døtrene. Etter en demonstrasjon med tema Norske soldater ut av Afghanistan skriver Aisha ”Hva skal man med demokrati uansett når vi har sharia?” Hovedtaleren på denne demonstrasjonen var Arfan Bhatti – norsk-pakistaner, kvinnebedårer, torpedo, med lange voldsdommer og emir for en gjeng ytterliggående islamister. Hovedforskjellen mellom Islam Net og folkene i Profetens Ummah er at de siste vil gå i den krigerske Muhammeds fotspor og erobre verden med sverdet. Blant disse folkene finner Ayan Hisham Hussain Ahmed, den hun senere gifter seg med etter flukten til Syria.
Seksuelle krefter
Møtet med Islam Net skjedde på et tidspunkt hvor puberteten slo til for alvor for de to jentene. ”Det var sykt mange kjekke gutter der”. Åsne Seierstads omfattende beskrivelser av livet til de unge jentene dokumenterer at under de tunge klesdraktene er de minst like kåte og guttegærne som sine norske medsøstre, og ikke minst giftegale. For all sex i islam må vente til de blir gift – slik det var også for norske jenter noen mer kristne generasjoner siden.Forbildet Aisha går på med krum hals og på ganske uislamsk vis. Hun frir selv – til lederen for Profetens Ummah, Ubaydullah Hussain. Han avslår da han konstaterer at hun ikke er sexy nok. Aisha gir seg ikke, og kontakter den femten år eldre, vakre og karismatiske Arfan Bhatti. Han er allerede gift, men det er ingen hindring. Arfan tar henne via Facebook, usett. Hun er jo villig til å være hans kone selv om han allerede har en. De møtes i bryllupet – han i tradisjonelle pakistanske klær, hun i niqab. Arfan angret på giftermålet fra første dag. Hun var ikke pen nok. Men Aisha rakk å bli gravid.Da Leila var femten, sa hun at hun ville gifte seg så fort som mulig, og få barn.Åtte barn.Med hvem som helst, bare han er praktiserende muslim.Jeg vil leve i ørkenen, på sand og vann. Vise Gud at jeg ikke trenger noe annet. Både Ayan og Leila får barn i Syria – for IS. De lever godt på krigsbytte i fiendens etterlatte boliger. Så langt har de sluppet å risikere døden i krigen for Allah.Etter at jentene i puberteten ble fanget inn av muslimske mannlige forbilder, brøt de med sin vestlige stil og bekledning, og norske gutter var ikke lenger interessante. Lenger og lenger mot det ekstreme flyttet målet seg, fra Islam Net via Profetens Ummah til heltene hos IS i Syria, den sikreste veien til Paradiset hvor kjekke krigere ventet på dem.
Livet er en test
Jeg vet ikke hvem hun var, jenta i niqab og med barnevogn som gikk forbi Hedningsamfunnets stand på Egertorget for 4-5 år siden. Vi sto med mikrofon og intervjuet folk som gikk forbi: Hva er det viktigste i livet? Jenta svarte resolutt: ”Livet er en test!” Hva betyr det? – ”En test på hvor du lander når dette livet er over.””Hvordan kan du, som er uomvendt, hvordan kan du legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet enten du våkner i din seng eller i helvede?” Slik lød det i Hallesbys radiotale for tre generasjoner siden. Helvete – og paradis – er knapt nok tilstede i kirkens forkynnelse i dag. I islamistiske miljøer er disse forestillingene sentrale i de troendes bevissthet og handlinger. Trusler om helvete om du ikke tror er tilstede fra første side i Koranen, og Muhammed forsterker pinen med at når de fordømtes hud er brent opp gir gud deg ny hud så pinen forlenges evig.I himmelen – eller paradiset – er belønningene langt mer erotiske enn i kristendommen, med 72 jomfruer som står klar for å betjene de døde mennene.
Islams nett og kritisk tenkning
Islams nett slik jeg ser det er ikke en organisasjon, ikke en religion, ikke en rase. Islams nett i denne artikkelen er et nettverk av forstyrrende elementer i noen unge menneskers utvikling mot et meningsfylt liv. Vi som har fulgt med i vitenskapens utvikling og ikke har fått ødelagt vårt alminnelige folkevett av religion og likegyldig skolegang vet en del viktige ting:- Vi har vært så heldige å få ett liv. Det finnes ikke troverdige grunner til å anta noe annet.- Universet er uendelig stort. Vår jord og vår menneskehet er bitteliten.- Menneskene påvirker klodens balanse gjennom vår dramatiske ekspansjon og våre tekniske ferdigheter på en slik måte at neste generasjoner vil utsettes for ødeleggende klimatiske forholdIslam – og tradisjonell kristendom – presenterer et verdensbilde og et syn på livet som innebærer at livsnødvendig kunnskap blir en trussel. Denne kunnskapen er i strid med de hellige skrifter, den er blasfemisk og må undertrykkes – i verste fall med dødsstraff.Takk til Åsne Seierstad for å bidra til forståelsen av de kreftene som drev norske jenter mot krigens paradis.
Legg igjen en kommentar