Fobi – en meget plagsom psykisk lidelse

Fobi

Fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og som er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den. Spesifikke fobier er begrenset til bestemte objekter eller situasjoner

Spesifikke fobier er svært utbredt, og over ti prosent av befolkningen vil utvikle en fobi i løpet av livet. De kan komme på ethvert alderstrinn og kan vedvare over lang tid. Mange mennesker med fobier forteller at de alltid har fryktet for eksempel edderkopper eller hatt vannskrekk. De kan ikke huske at de noensinne har lært at det var farlig. Ifølge evolusjonslæren kan vi ha å gjøre med en frykt som er til stede allerede fra fødselen av. Evolusjonslæren sier at vi har lettere for å utvikle fobier for det som har vært en trussel for mennesker i vår urhistorie, som for slanger, insekter, mørke, tordenvær, høyder og vann.

Kartleggingsskjemaer

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk, for så å bruke denne informasjonen i planlegging av behandling og angstrening. Her er det nyttig å gjøre bruk av kartleggingsskjemaer som spørreskjema om angst, unngåelse ved angst, kroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angst, frykt for å bli negativt vudert, vurdering av sosial angstlidelse og dagbok ved angsttrening.

Behandling og selvhjelp

Spesifikk fobi er trolig den psykiske lidelsen som det finnes mest kunnskap om, og mest effektiv og dokumentert behandling for. Det er viktig at helsepersonell i allmennhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan tilby slik behandling eller gi råd til hvordan en kan gjennomføre et selvhjelpsopplegg. Det mest effektive for å redusere fobisk angst er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Dette kalles eksponeringstrening. Målet er å venne seg til situasjonen og til kroppsreaksjoner man frykter fordi man forbinder dem med panikk. Det er i dag konsensus om at eksponering er den beste behandlingstilnærmingen for spesifikke fobier, og at resultatene er meget gode for et overveiende flertall av dem som fullfører slik behandling. Det er dokumentert gode resultater også ved angsttrening som selvhjelp, gjerne med utgangspunkt i skriftlig selvhjelpsmateriell.

Historiske fobier

Historisk kjenner vi til angst knyttet til mennesker – f.eks victricofobi (frykt for stefar), omfalofobi (fobien for navlen), dvergfobi (redsel for småvokste mennesker), gymnofobi – (fobien for nakenhet, spesielt utbredt i visse religiøse miljøer). Det er mulig å indoktrinere mennesker til angstlignende reaksjoner mot mennesker som ser annerledes ut (f.eks har avvikende hudfarge), snakker annerledes (nynorsk, østfolddialekt eller bergenser), elsker annerledes (homofobi).

Ikke-fobier

I enkelte samfunnslag eller politiske retninger finnes fobi brukt om reell angst, knyttet til innlært kunnskap eller erfaringer. Eksempel på dette kan være kristofobi (angst for dommedag eller helvete, angst for ikke å strekke til pga. urimelige krav fra guddommen). Her finnes også det misvisende begrepet islamofobi, altså redsel for en bestemt religiøs lære eller praksis. Dette begrepet er misvisende, og anvendes i hovedsak av islamister og kulturrelativister. Dette dreier seg om velbegrunnet redsel, og er altså ingen fobi. Begrepet må heller ikke forveksles med muslimhat eller rasisme, som dreier seg om livsfarlige fordommer basert på overforenklet og ofte tillært tankegang. Islamredsel er en tilstand som anbefales behandlet ved hjelp av religionskritikk.

Kategori Debatt


Kommentarfelt

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

5 + 19 =