Eiendom og forvaltningsansvar?

Av Arill Bråthen

KrFs leder Kjell Ingolf Ropstad har i den politiske debatten hevdet at menneskene ikke er underlagt naturen, men er over den. Han sier at ut fra det kristne livssynet er mennesket skapt av Gud og i Guds bilde, og at Gud sa at menneskene skulle herske over naturen, plantene og dyrene. I Bibelen står det herske over, men det langt mildere begrepet forvalteransvar over naturen er det begrepet som nå ofte blir benyttet.

Ropstad har i de debattene jeg har hørt, lagt vekt på at det er mennesket som er skapt av Gud, men jeg har ikke hørt at han har tatt avstand fra Darwins utviklingsteori utover hva gjelder menneskets sin eksistens og tilblivelse.

Darwins utviklingsteori har tre vesentlige elementer for hvordan utviklingen har skjedd:
1) De best tilpassede får flest avkom og vil bli de som fører arten videre
2) Hos de dyr som har kjønnet formering, vil de individer som har de foretrukne egenskapene som det annet kjønn ønsker, bli fortrukket i den seksuelle utvelgelsen.
3) Ingen arter har utviklet seg for å tilfredsstille behovene til en annen art, men til å være best mulig tilpasset seg det miljøet de lever i.

Naturen har eksistert i millioner av år før menneskene ble en del av den. På New Zealand er det kun 800 år siden noe menneske satte sin fot der for første gang. Naturen har greid seg godt uten menneskenes forvalteransvar.

Dette leder meg til å spørre: Når ble forvaltningsansvaret gitt til menneskene? Var det for 6-7000 år siden da Gud skapte verden slik kreasjonistene tolker Bibelen? Hadde neandertalermenneskene forvalteransvaret? Hadde menneskene i eldre og yngre steinalder det?

Var det Gud som ga menneskene forvalteransvar, så er denne ideen en religiøs ide eller et religiøst dogme. Var det menneskene selv som ga den til seg selv, så er det en hovmodig ide. Og jeg vil mene en meget farlig ide da menneskene gjentatte ganger i historien ikke har forstått konsekvensene av sine handlinger, men i sitt hovmod sett sine egne fordeler og ikke andres ulykke og problemer.

Da den hvite mann fikk teknologi og våpen som gjorde ham i stand til å utforske og legge andre land og mennesker under seg, ble denne retten til å herske over andre ødeleggende for innbyggere i nye verdensdelene. Den hvite mann definerte menneskene der som ukultiverte og ikke likeverdige. Han mente det var hans rett å herske over dem. Vi fikk slavehandel, kolonialisme og imperialisme. Slaver hadde det vært lenge. Ideen var ikke ny. Det gamle testamentet i Bibelen er slaver ofte nevnt, men nå endret slavehold verdenshistorien. Kristne så da ikke noe galt i slavehandel. De mente det var en del av Guds orden.

Også kvinner er i mange religioner, også kristendommen, sett på som annenrangs mennesker som mannen hadde rett til å herske over. Ideen var at mannen står over kvinnen, og hun skal være underdanig. Fortsatt i dag er dette en del av enkelte religiøse sekters lære. Det bekjempes ikke som vranglære, men forsvares ut fra religion- og trosfrihet.

I føydalsamfunnet var livegenskap rådende. En herre eide sine tjenere og arbeidere. Han hersket over deres liv i alle forhold. Kirken så på det som rett og riktig.

Retten til å herske over andre er og har vært en ødeleggende ide, enten den er gudgitt eller menneskene har gitt den til seg selv. I dag er miljøet i fare. Konsekvensene av miljøendringene, enten det gjelder forurensning eller bruk av fossil energi som gir økt CO2-innhold i atmosfæren. Vi har et økonomisk system som forutsetter at forbruket er økende. Det kapitalistiske systemet er ikke i tråd med naturens bæreevne. Jorda tåler ikke at forbruket øker og øker. Den har sin begrensning. De som forvalter den fossile energien ser på denne rikdommen som en enorm inntektskilde. De eier den, og mener de har rett til å forvalte den. Det blir ikke lett å endre utviklingen.

Ideen om at mennesket er over naturen og ikke en del av den, er en farlig ide.

Arill Bråthen
Skjetten
braarill@online,no

Kategori Leserbrev

1 Comment

  1. Jeg er enig i grunnideen om at herskerrollen er farlig, og at å se på naturen som privat eiendom er skadelig, fordi disse ideene kommer i strid med miljøvern og naturvern. Men forvaltning er ikke det samme som eiendom, tvertimot så er eierskap og forvaltning to motsatte fenomener — både språklig og historisk/politisk.

    Den/de som forvalter eier ikke, den/de bare passer på. Historisk var landområder allmenninger som ble forvaltet på vegne av både alle som bodde i området og fremtidige generasjoner, og allmenningene hadde regler for forvaltning og bruk som skulle sikre at alle skulle ha tilgang og kunne bruke ressursene til personlig bruk og ta ut det de trengte (ikke mer og ikke mindre). Dette fungerte bra, inntil lorder og andre herskere undergravde allmenningssystemet og folkets rettigheter, for å kunne overta landområder som sin private eiendom. Slik skaffet de seg personlig makt og deres fokus var mest mulig utnyttelse og rovdrift på kortest mulig tid — drit både i alle andre, fremtidige generasjoner, og naturen selv. Dette er det kortsiktige grådige og ekskluderende eiendomsperspektivet på landområder.

    Både historisk og politisk er privat eierskap og forvaltning (eller felleseie) motsetninger, og bør ikke blandes sammen. Politisk trenger vi idag ordninger for allmenninger og felleseie, dvs forvaltning.

    Idag finnes det forøvrig også kristne miljøvernere som går imot mennesket som hersker og eier av jorda og som påvirker kristne til å skulle forvalte jorda istedet — riktignok på vegne av en fantasivenn i himmelen mer enn for naturen selv — men kristendommen forsvinner ikke med det første, så kanskje greit å ha med disse på miljøvernlaget når det er naturen som er politisk tema?

    Mvh,

    Thomas Gramstad


Kommentarfelt

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 × 1 =