Sitat fra artikkel skrevet av Bjørgulv K. Bjåen.
To Frp-politikere avgjorde nemndmøtet i Utlendingsnemnda (UNE) da Josef Moradi ble nektet asyl. Den ene ble foreslått av Human Rights Service (HRS). Nemndleder sier vedtaket er lovstridig.
– Jeg ble svært overrasket over vedtaket i Utlendingsnemnda, jeg trodde ikke at slikt var mulig. To Frp-politikere fikk avgjøre min asylsak.
Mannen som snakker heter Josef Moradi.
Afghaneren har siden høsten 2015 søkt asyl i Norge. Han er en frafallen muslim. Moradi var ateist da han rømte fra hjemlandet.
Nemnd delt i flertall og mindretall
En uvanlig asylsak, en ateist søker vern i Norge, fikk et uventet utfall i Utlendingsnemnda (UNE).
Saken ble behandlet i nemndmøte i september. Tre personer avgjorde saken, en nemndleder og to tilfeldig utvalgte leke nemndmedlemmer. De to siste blir i slike saker hentet fra en gruppe som teller vel 300 personer, og er oppnevnt for en fireårsperiode.
Saken ble også behandlet med personlig frammøte. Josef Moradi fikk legge fram saken sin for nemnda, sammen med advokat.
Det 19 sider lange vedtaksdokumentet avdekker at nemndleder og de to nemndmedlemmene landet på totalt ulike konklusjoner da vedtak skulle fattes: «Flertallet mener at verken sikkerhetssituasjonen eller individuelle forhold tilsier at det er en reell fare for at klageren vil bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff dersom han returnerer til Kabul», skriver de to nemndmedlemmene og avviser å innvilge ham asyl.
Ei heller kvalifiserer hans sak subsidiært for «oppholdstillatelse dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, eller klageren har særlig tilknytning til Norge».
Begge deler blir avslått av flertallet, de to nemndmedlemmene: «Flertallet mener at det i saken til klageren ikke foreligger sterke menneskelige hensyn, slik utlendingsloven bruker dette begrepet», og han har ikke «særlig tilknytning til Norge som tilsier at en tillatelse bør gis».
Nemndleder: Han skal ha asyl
Nemndleder Birgitte Janecke Lund er totalt uenig. Hun skriver: «Mindretallet konkluderer med at klageren fyller vilkårene for å bli anerkjent som flyktning etter utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a, og at han har krav på oppholdtillatelse (asyl), jf. § 28 annet ledd».
Om hvorfor Josef Moradi skal gis asyl i Norge, skriver nemndleder at «forholdene i Afghanistan er slik at han der ikke vil ha et miljø hvor han kan være åpen på samme måte som i Norge. Klageren vil ikke ha en «ventil» der han kan lufte ut sine meninger. Med bakgrunn i at klageren nå viser en sterkere overbevisning, et større engasjement og et større behov for å uttrykke seg, mener mindretallet at det er en reell mulighet for at klageren vil komme med kritiske bemerkninger og synspunkter i møte med andre i Afghanistan. Det kan være både bevisst og ubevisst, tilsiktet eller utilsiktet».
Hun vektlegger også at at Moradi fikk Humanistprisen for 2019 – noe som har gjort ham ekstra synlig som ateist.
Nemndlederen konkluder: «Etter en helhetlig vurdering, mener mindretallet på denne bakgrunn, at klageren ved retur til Kabul risikerer å bli utsatt for reaksjoner som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand fordi han er en såkalt ‘frafallen’ og har blitt ateist.»
Legg igjen en kommentar