Lite ateisme å spore i politiske programmer.

Høyre

Høyres program presiserer under «Mangfold i tros- og livssyn» at fritt
trosliv og fri religionsutøvelse er
en menneskerett som må beskyttes.
Partiet vil likevel videreføre støtten
til trosopplæring i Den norske kirke.
Programmet understreker at landet
har en «klar tilknytning til den evangelisk-lutherske tradisjon», som skal videreføres. Dette samsvarer ikke
med et formål om mangfold. Det er
ikke mye å hente av ateisme i Høyres
program, bortsett fra enkelte selvfølgeligheter om retten til å ikke tro.

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gjør generelt rede
for sin tros- og livssynspolitikk under «Religion og livssyn». Det brukes mange ord om takhøyde og toleranse, og rett til å praktisere sin religion og sitt livssyn i tråd med trosfrihet og demokratiske spilleregler. Alle partier kunne hatt disse beskrivelsene i sine programmer, og de samsvarer med Ateistenes program.

Partiet presiserer at Den norske kirke er en folkekirke som er gitt en
særstilling i Grunnloven. Partiet ser denne folkekirken som en «demokratisk kraft» med plass for «ulike
religiøse behov». Her skiller Arbeiderpartiet og Ateistene veier.

Arbeiderpartiet nevner ingenting
om behovet for grunnlovsendringer. Ateisme virker helt fraværende i partiprogrammet.

Senterpartiet

Bortsett fra et ønske om «folkestyre» finner vi ingenting i programmet om
behov for endringer i Grunnloven eller noe som antyder hvor partiet står i tros- og livssynsspørsmål. Ateisme
er totalt fraværende i programmet. Partiet erkjenner den kris

Fremskrittspartiet

Partiet fremhever at det er et «liberalistisk folkeparti» som «bygger på Norges grunnlov, norske og vestlige verdier, tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier». Partier ser ingen motsetning i å ha en grunnlov basert på kristne verdier og samtidig hevde at det er for «retten til å velge livssyn eller religion».

Partiet virker ikke fundamentalistisk i spørsmål om religion og livssyn, idet partiets medlemmer stilles
fritt til å stemme etter egen overbevisning i slike spørsmål. Det er noe
ateistene liker.

Fremskrittspartiet ønsker at Stortinget skal godkjenne utnevnelser av dommere til Høyesterett, med 2/3 flertall. Dette står i forvirrende og
sterk motsetning til at partiet også
hevder å være tilhenger av maktfor- delingsprinsippet. Slike synspunkter rokker ved selve grunnprinsippet om uavhengige og upartiske domstoler. Det vil åpne opp for utnevning av høyesterettsdommere basert på
deres holdning til religion og livs-syn, og ikke juridiske kvalifikasjoner. Ateistene ønsker ikke amerikanske
tilstander i utnevnelser av dommere
til Høyesterett.

Sosialistisk venstreparti

Under «Demokrati og folkestyre»
leser vi at SV vil endre grunnloven
slik at paragrafer som henviser til en
særskilt religion endres eller fjernes. Vi går ut fra det siktes til Grunnloven § 2 med bestemmelse om et kristent
verdigrunnlag og § 4 om Kongens
plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro. Det er usikkert
for oss hva SV mener om § 16 om
understøttelse til Den norske kirke. Ateistene er enige i de grunnlovsend –
ringene som SV ønsker, men savner
uttalelser om alminnelige lover. Det
hadde vært interessant å vite om SV
er for eller mot en formålsparagraf i
opplæringsloven som bestemmer et
kristent verdigrunnlag for opplæring
i grunnskole og videregående skole.

Arbeidsprogrammet sier klart og tydelig under «Et moderne demokrati»
at partiet vil erstattet monarkiet med
republikk. Ateistene har i utgangspunktet ikke tatt stilling til styreformen, men antar SVs partiprogram
harmonerer med Ateistenes grunnsyn, å fjerne eller endre grunnlovsbestemmelser som henviser til religion.

SV er for både ytringsfrihet og livssyns- og religionsfrihet. Programmet går langt i å presisere at folk må «tåle ytringer som rammer tro, kultur og overbevisning», men at det går
en grense mot «sjikane, hets og rasisme». Dette er Ateistene helt enig i.

SV ønsker å klargjøre rasismeparagrafen (Straffeloven § 185) slik at det
blir et «tydeligere skille mellom frie
ytringer og faktisk hatefull og truende atferd». Ateistene ønsker hele paragrafen fjernet, men ellers er parti- programmet på dette punktet i tråd
med Ateistenes mening.

Rødt

Partiprogrammet inneholder en del av stor interesse for ateister i kapittel 12 (Demokrati og frihet). Rødt vil avskaffe kongedømmet og innføre republikk med klar atskillelse mellom stat og alle religioner. Tros- og livssynssamfunn skal behandles på tilsvarende måte som andre frivillige organisasjoner som søker statsstøtte for sin virksomhet. Selv om Ateistene er nøytrale om selve styreformen i Norge, kan det som sies like gjerne vært uttalt av en ateist.

Rødt er uklar om ytringsfrihet. I prinsipprogrammet finner vi riktignok tanker om at folk må få si sin ærlige mening, og i arbeidsprogrammet skrives det at Rødt er imot «særlover som begrenser ytringsfriheten på internett». Det er uklart hva Rødt egentlig mener med dette.

Venstre

Partiet mener «religion skal skilles
fra politikk», og fortsetter med å si at
de vil «fullføre skillet mellom kirke
og stat». Det er uklart hva dette betyr, og om partiet mener at Grunnlovens § 16 bør fjernes eller endres.
Denne bestemmelsen skal sikre lik
offentlig understøttelse av alle tros-
og livssynssamfunn. Venstre sier i
hvert fall at «Trossamfunn må i større grad finansieres av medlemmene. Ateistene er ikke uenig i dette.

Miljøpartiet De Grønne

Partiet har i sitt programforslag ikke tatt opp livssynspolitikk i forhold til Grunnloven, men er ett av de partiene som er mest opptatt av å motvirke alle former for diskriminering og skader som bl.a religion kan medføre overfor grupper og individer.

Partiet ønsker bl.a å avvikle tros- og livssynssamfunnenes vigselsrett.

Generelt er dette det partiet som i størst grad uttrykker at samfunnet skal ta ansvar for å møte utfordringene denne kloden har for å være levelig for nye generasjoner.