Ateistenes klagebrev, hele teksten

Til

Barne- og familiedepartementet

Oslo,

Klage på avslag på søknad om registrering av Ateistene

Ateistene har mottatt epost av 2.12.2021 med brev av 24.11.2921 vedlagt. Vi legger til grunn at klagefristen løper fra 2.12.2021 og utløper 23.12.2021.

Statsforvalteren har i det vesentlig anført som rettsgrunnlag for avslaget at Ateistene ikke fyller kravet i trossamfunnsloven § 1 andre ledd, som lyder slik:

«Med tros- eller livssynssamfunn menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro eller livssyn».

Statsforvalteren har funnet fram til lovens forarbeider (Prop.130L (2018-2019) side 254) der det blant annet sies at «virksomheter som har andre hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, for eksempel (…) å bekjempe religion» faller utenfor lovens definisjon av livssynssamfunn.

Vi avviser på det sterkeste at Ateistene «bekjemper» religion. Statsforvalteren bruker loven feil når han hevder at religionskritikk fra Ateistene er «bekjempelse» av religion. Det er forskjell på saklig religionskritikk og bekjempelse av religion. Vi vil vise dette med eksempler på våre aktiviteter.

Vi avviser også at religionskritikk er Ateistenes hovedaktivitet. Vi vil vise også dette med eksempler på våre aktiviteter de siste årene.

Vi mener det er åpenbart at Ateistene fyller alle vilkår for å bli registrert som støtteberettiget livssynssamfunn, og at avslaget er i strid med Grunnloven § 16 fjerde punktum om lik understøttelse.

Nærmere om Statsforvalterens rettsgrunnlag

Statsforvalterens begrunnelse for avslaget er knyttet til to vilkår, et bekjempelsesvilkår og et hovedsakelighetsvilkår. Disse vilkårene fremgår ikke av loven selv, bare av forarbeidene. Vilkårene er derfor bare tolkingsmomenter.

Bekjempelsesvilkåret

Ateistene «bekjemper» ikke religion. Ateistene har programfestet at de ønsker et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og stat. Dette framgår av innledningen til Ateistenes program (utdrag):

  • Ateistene er et livssynssamfunn som arbeider for et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og stat.
  • Ateistene har et humanistisk livssyn der menneskeverdet står i sentrum.
  • Ateistenes syn på hvordan livet på jorden ble til bygger utelukkende på anerkjent naturvitenskap, herunder evolusjonslæren, slik denne er utviklet fra Charles Darwins teorier fram til vår tid. Ateistene anerkjenner likevel tanke- samvittighets- og livssynsfrihet som en del av menneskerettighetene, slik dette kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9.

Ateistene har i sitt program tatt til orde for å fjerne Grunnloven § 4 om Kongens plikt til å bekjenne seg til Den evangelisk-lutherske tro. Dette er saklig religionskritikk, ikke «bekjempelse» av religion.

Ateistenes syn på hvordan livet ble til bygger på naturvitenskap og utviklingslære. Det er derfor saklig religionskritikk, og ikke «bekjempelse» av religion, når Ateistene tar til orde for religionsnøytral formålsparagraf i skolen, jf, opplæringsloven § 1.

Ateistenes livssyn står særlig i motstrid til bibelens skapelsesberetning. Det er derfor ikke til å unngå at ateister retter skarp kritikk mot de deler av det kristne miljøet som hevder at jorden ble skapt av Gud i løpet av en ukes tid for fem-seks tusen år siden. Dette er saklig religionskritikk, ikke «bekjempelse» av religion.

Ateistenes livssyn står også i motstrid med de religiøse forestillingene om at mennesker kan havne i helvete. Religionsutøvelse som sorterer mennesker og hevder at blant annet ateister vil komme til helvete, for å brenne der til evig tid, blir sterkt kritisert. Ikke bare av ateister, men også av mange religiøse miljøer. Dette er saklig religionskritikk, ikke «bekjempelse» av religion.

Ateistenes grunnsyn bygger på naturvitenskap og menneskerettigheter. Humanistiske verdier står derfor i konflikt med enkelte ekstreme religiøse miljøer. Ekstrem sosial kontroll, djevelutryddelse av barn og ungdom mv. skader mennesker. Ateistenes skarpe kritikk av slik virksomhet, for eksempel ved tildelingen av ateistprisen i 2020, er saklig kritikk, ikke «bekjempelse» av religion.

Humanistiske verdier settes også i spill når noen blir forfulgt og truet på livet på grunn av sin manglende gudstro. Ateistene har derfor forsvart en rekke forfulgte familier og enkeltpersoner som har kommet til Norge som asylsøkere på grunn av sin ateistiske overbevisning. Dette har vært indirekte kritikk av religion, ikke «bekjempelse» av religion.

Statsforvalteren har ikke vært tilstrekkelig konkret når han har slått fast at Ateistene generelt sett driver med «bekjempelse» av religion. Det er ikke pekt på eksempler. Vi viser til vårt progam i vedlegg 1, der  følgende er presisert i innledningen: «Ateistene anerkjenner likevel tanke- samvittighets- og livssynsfrihet som en del av menneskerettighetene, slik dette kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9». Ateistene kommer med saklig kritikk av tro og religionsutøvelse som er i strid med humanistiske grunnverdier. Ellers blir religion ikke kritisert fra Ateistenes side. Ateistene kritiserer ikke kristne grunnverdier om brorskap og omsorg, og de motarbeider ikke religiøse ritualer.

Vi vil også nevne at kritikk av livssyn går begge veier. Ateistene kritiserer religion, og religiøse miljøer kritiserer ateister. Hvis ateister skulle drive med bekjempelse av religion, kan hele konflikten snus og beskrives som religiøs kritikk av human-etiske verdier. Konflikten mellom de som forteller om Charles Darwin og de som tror på bibelens skapelsesberetning, er et klassisk og typisk eksempel.  

Hovedsakelighetsvilkåret

Statsforvalteren synes å ha begrunnet avslaget med at religionskrikk, som han betegner som «bekjempelse av religion», er Ateistens hovedaktivitet. Statsforvalteren tar her feil. Ateistenes driver hovedsakelig med aktiviteter som sprer budskapet om utviklingslæren og humanistiske verdier. Religionskritikk er en subsidiær virksomhet som av og til er nødvendig for rydde plass for vårt livssyn.

Rekruttering

Statsforvalteren har sitert forarbeidene der det heter at «Tros- eller livssynssamfunn vil gjerne ha jevnlige møter eller gudstjenester, bønn, meditasjon, ritualer og tilsvarende. Ofte vil aktiviteten også innebære misjonering eller annen form for rekruttering».

Ateistene driver ikke med gudstjenester og bønn, men med virksomhet som har til formål å rekruttere medlemmer. Til dette benytter Ateistene salg og informasjon om en barnebok, «Lungefisken Darwin». Dette bokprosjektet er typisk eksempel på samarbeid mellom Ateistene og Human-Etisk Forbund. HEF har støttet prosjektet med over kr 100 000.

Erik Hjorth Nielsen – nyutgivelse fra Ateistene

Salg av barneboka «Lungefisken Darwin» er et eksempel på Ateistenes form for «misjonering» av sitt livssyn, slik lovens forarbeider peker ut som en viktig egenskap ved et livssynssamfunn.

Boka forteller om livets opprinnelse og hvordan mennesket til slutt fikk den plassen det har i verden. Boka inneholder ikke religionskritikk.

Boka er utgitt på engelsk og norsk. Den selges etter avtale med den avdøde forfatterens kone. Den er utgitt på norsk og engelsk, og det planlegges utgivelser på andre språk. Den er nylig oversatt til kurdisk.

Boka bestilles hos Ateistene, og koster 100 kroner.

Illustrasjon til skisseprosjekt – “Lucy – vandringen fra trærne til byen”

Barneboka Lucy.

Det arbeides med en skisse til en barnebok om menneskets utvikling fra treklatrende ape til bymenneske. Prosjektet er ennå ikke realisert.

Skolebesøk

Ateistene har nedsatt et arbeidsutvalg som skal legge til rette for skolebesøk der Ateistene gis anledning til å informere om hva de står for. Prosjektet tar sikte på å utvikle pedagogisk materiell som egner seg til formidling av utviklingslæren.

Likebehandling med andre livssynssamfunn

Ateistene er usaklig forskjellsbehandlet i forhold til Human-Etisk Forbund (HEF), Holistisk forbund og Humanistene. Ateistene har samme grunnverdier og driver virksomhet som langt på vei kan sammenliknes med virksomheten i disse tre organisasjonene. Ateistene har flere prosjekter med debattmøter og andre aktiviteter som utføres i samarbeid med, og med finansiell bistand, fra Human-Etisk Forbund. Vi ser ingen grunn til at Ateistene skal behandles forskjellig fra disse organisasjonene.

Vi minner om disse punktene fra innledningen til Ateistene program:

  • Ateistene er et livssynssamfunn som arbeider for et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og stat.
  • Ateistene har et humanistisk livssyn der menneskeverdet står i sentrum.

Vi sammenlikner dette med noe av det som er skrevet på de tre andre livssynssamfunnene. Ateistenes program i sin helhet står å lese i vedlegg 1.

Human-Etisk Forbund (HEF)

Vi har sakset dette fra hjemmesiden til HEF

«Humanisme er et ikke-religiøst livssyn, som setter mennesket i sentrum. Humanismen har ingen eviggyldige sannheter, men ser på vitenskapen som beste kilde til kunnskap om verden.»

«Humanismen er et livssyn. Et livssyn kjennetegnes av at det inneholder et menneskesyn, et virkelighetssyn og et sett med verdier».

Et mer omfattende sitat fra HEFs hjemmeside er å finne i vedlegg 3.

Litt forskjellige formuleringer, men i realiteten samme innhold. For den som sammenlikner program og aktiviteter er det liten forskjell i grunnsyn å se, om noen. Det er så stor grad av likhet at forskjellsbehandling framstår som usaklig og urimelig.

Holistisk forbund

Verdigrunnlaget for Holistisk forbund står å lese på https://www.holistisk-forbund.no/om-oss/verdigrunnlag.

Forbundet har skrevet dette under overskriften «Åndelighet og religion»

«Holistisk Forbund skiller mellom åndelighet og religion. Vi ser på religion som trossystemer definert av ytre rammer som dogmer og læresetninger, mens åndelighet er ubundet av dette.

Holistisk Forbund ønsker å styrke det enkelte individs rett og frihet til stadig dypere forståelse og erkjennelse av helheten, uten at vi sier noe om hva som er det eneste og sanne riktige». 

Ateistene skiller seg noe fra Holistisk Forbund ved at vi har et klarere forhold til naturvitenskap og utviklingslære, men ellers står vi på mange av de samme humanistiske verdiene. Ateistene har ikke samme oppfatning om forholdet mellom skolemedisin og naturmedisin, men generelt sett er det ingenting som tilsier forskjellsbehandling mellom Ateistene og Holistisk Forbund. Forholdet til religion er det samme.

Humanistene

Humanistene skriver på https://humanistene.no/dette-er-oss/ at de arbeider for «et rausere samfunn». Vi kan ikke se at det er noe grunnlag for forskjellsbehandling mellom Ateistene og Humanistene.

Ritualer

Human-Etisk Forbund, Holistisk Forbund og Humanistene skiller seg fra Ateistene ved å tilby ritualer ved begravelse, konfirmasjon, vigsel mv. Denne typen ritualer er ikke et krav for å bli godkjent som livssynssamfunn.  

Urimelig avslag når Åsatru kan godkjennes

Det framstår som sterkt urimelig at Ateistene får avslag, når en organisasjons som Åsatrufellesskapet Bifrost har fått plass på listen over tildelt støtte. Ateistene er et seriøst livssynssamfunn, og det er utfordrende for oss å se at åpenbart useriøse samfunn tildeles støtte.

Statsforvalteren har i sitt avslagsbrev funnet fram til enkelte kjennetegn ved utøvelse av tro eller livssyn. Det pekes blant annet på at samfunnsmedlemmene kommer sammen og utøver «ritualer». Åsatrufellesskapet Bifrost skriver på sin hjemmeside, www.bifrost.no, om sine ritualer:

«Det er ingen faste krav på hvordan en seremoni i et lag under Åsatrufellesskapet Bifrost skal se ut. Men i Åsatrufellesskapet Bifrosts lovsett gis at blotene skal inneholde kvadlesing, velysning, bloting og en skålerunde.

Kvadlesninger er i all hovedsak hentet fra tekster i Eddakvedene. Håvamål, Voluspå og Sigerdrivermål er kanskje de mest populære. Kvadene kan også hentes fra diktsamlinger, fra skjønnlitterære tekster, er skrevet selv, eller andre kilder dersom man finner dem passende i seremonien.

Velysningen består i at man rituelt renser marken man skal være på, og at man ber de lokale vettene om lov til å gjeste grunnen. Dette kan gjøres på mange måter, med ild og fakler, med vann, eller for eksempel med lyd og sang.

Blotingen er den rituelle gaven man gir til guden(e) man henvender seg til. Man kan gi hva man vil, men skal det ha noen funksjon bør det ha en betydning og verdi, symbolsk eller materielt, for den som gir. Man kan blote alt fra teddybjørner til matvarer, hjemmelaget øl eller et dikt man har skrevet eller synes er fint. Som oftest skjer blotingen på bål, men det kan også blotes i vann eller offergavene kan graves ned.

Skålerunden er en gammel tradisjon hvor man sender en bolle med godt drikke til alle som er på blotet, og man drikker en skål til gudenes ære, forfedre, venner, makter, ufødte eller andre som man ønsker å sende en hilsen.»

 Åsatrufellesskapet Bifrost er altså et fellesskap som hevder å (virkelig) tro på vikingenes gamle gudelære om Odin, Tor, vetter mv. De kommer sammen og utøver ritualer som

  • Kvadlesning
  • Velysning
  • Bloting
  • Skålerunde

Fellesskapet er tildelt kr 534 480 i støtte.

Ateistene ser med stor forbauselse på denne tildelingen. Vi mener at Åsatrufelleskapets søknad ikke kan tas på alvor, og at slik tildeling svekker tilliten til hele støttesystemet.

Det kan spørres om hvem som kan vurdere om en tro er seriøs? Svaret er: statsforvalteren og departementet. Det er statens jobb å trenge gjennom til realiteten og se at det neppe finnes noen i Norge som virkelig tror på Odin og Tor.

Konklusjon

Vi ber departementet treffe vedtak om at Ateistene godkjennes som livssynssamfunn.

Med vennlig hilsen

Ateistene

Dagfinn Eckhoff                                                                               

Styreleder

                                                                                                Hasse Bergstrøm                                                                                                                  Styremedlem og rettshjelper        

Vedlegg 1:       Ateistenes program                           

Vedlegg 2:     Oversikt over utvalgte aktiviteter

Vedlegg 3:       Utdrag fra HEFs hjemmeside


Postet

Kategoriene ,

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *