Tomm Kristiansen tok seg tid til Ateistene. Nå er han borte.

Tomms tale til Ateistene på Oslo kulturnatt 16. oktober 2022

Du er en frekk faen som spør en kristen mann fra Sørlandet om å støtte Ateistenes arrangement.  Men den støtten skal du få!

Jeg gikk i første klasse på skolen.  Det var julaften, og familien skulle høre på Sølvguttene.  Og en av dem er Dagfinn Eckhoff i matrosdress, og det er svart/hvitt TV. ”Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født”.  Det er klart at har man vokst opp som sølvgutt, så må man foreta seg noe i livet.  Det ble Hedningsamfunnet.

Jeg vokste opp på bedehuset og ble ferdig med det, og havna iTen Sing. 

Så møtte jeg Dagfinn igjen her på Egertorget. 

Det var på søttitallet, jeg var journalist i Aftenposten.  De bråka fælt, og det var svært underholdende.  De gjorde hva de kunne for å bli anmeldt for blasfemi, og det er ikke sikkert at de klarte det.

Så har han invitert meg hit.  Han vet ikke hva han får, så han kan få seg en liten overraskelse. 

Jeg har lyst til å fortelle deg, Dagfinn, om den første religionkritikeren jeg ble klar over.  Det var Jesus fra Nasaret, som gikk til angrep på de religiøse lederne fordi de hadde sviktet sin egen tro.  De hadde gjort jødedommen til en religion hvor de skulle herske over folk.  Og for den kampen mot deres egen religion måtte han bøte med livet.  Og jeg takker ham for det.  Han brukte ikke puslete, vennlige, kristelige ord.  Han kalte fariseerne for ”ormeyngel” og de skriftlærde kalte han ”kalkede graver” – fine utapå, råtne inni.

Det var den tiden det var masse magikere omkring.  De drev med helbredelser, tryllekunster, og tjente masse penger.  Jesus helbreda også, uten betaling, riktignok.  Han drev ut onde ånder.  Han hadde vel aldri hørt om epilepsi.  Psykiatrien sto ikke sterkt i Kapernaum.  Jesus trodde jorda var flat.  Jesus hadde aldri sett havet.  Han trodde at himmelen besto av sju seil oppå hverandre, og faren hans bodde i det øverste.  Han er blitt sitert på at du skal gjøre mot andre hva du vil at andre skal gjøre mot deg – den gylne regelen.  Det var ikke Jesu påfunn, men et hundreårgammelt sitat fra en jødisk vismann.

Alt dette driver norske teologer og forsker på.  Studiet tar sju år.  De leser ikke dette med foldede hender, men med kritiske briller.  Og de avslører hvordan tidligere tider har tatt feil, i kristendommens og andre religioners navn, og også i ateisters navn.

Men det er ikke nok.  Samfunnet trenger også den kritikken som kommer utenfra, fri for religiøse tradisjoner.  Og stuntene fra Hedningsamfunnet på dette torg hadde sin betydning.  Det var jo underholdende.  Men for de forskremte damene på bedehusene rundt omkring hadde stuntene også sin betydning.  Endelig hadde man fått en tydelig fiende.  Hedningsamfunnet ga mening til arbeidet for Guds rike.  Det skal du ha, Dagfinn. 

Men for oss andre i kjerka var Hedningsamfunnets barske språk og fargerike virkemidler en sann svir, og åpnet våre øyne for det umulige i det å ha ei statskirke.  For hvordan kan en stat tro? 

Derfor er det også interessant at også kirken i årene etterpå gikk inn for sekularisering, Med biskop Gunnar Stålsett i spissen.  Kristne formålsparagrafer stred mot menneskerettighetene til de innvandrere  som hadde annen tro.  Der sto ateistene og biskopene på samme side, dog med hver sitt sprog.

Det er feil å tro at Kristelig folkeparti er et uttrykk for Den norske kirke.  De har aldri stått lenger fra hverandre enn nå.

Så kom Allah til Norge, med mennesker med en helt annen måte å tenke og forstå på.  For Koranen er diktert av Allah, skal ikke endres eller tolkes.  Ja knapt nok oversettes til andre språk.  Med Bibelen var det noe annet – ca 70 skrifter skrevet av helt vanlige mennesker, som først ble til en bibel etter flere hundre år.  Og som kan leses og tolkes.  Her trenger kirken å høre andre stemmer som kritiserer og kritiserer.  Fundamentalister som tror jorda ble skapt for 3000 år siden hører ikke hjemme i kirkens hovedløp.  Det finnes alltid særlinger. Alle bevegelser har sin Durek.  Kirken trenger den opplyste, intelligente religionskritikken.  Men kritikken må ha et mål.  Skal den fjerne religionen?  Det tviler jeg på.  Ateistene er jo for religionsfrihet.  Er hensikten å svekke motstanderen?  Sikkert.  Hold opp et speil, så vi kan se hvordan vi ser ut.  Men, kjære ateister, det hånfliret som har vært ateisters varemerke, det virker ikke.

Så et siste hjertesukk – slå ikke inn åpne dører! Gamle testamente er jødenes skrift, kristendommen hører til i Det nye testamente.  Glansnummeret er å gjengi løsrevne sitater.  Men det er jo det de religiøse fundamentalistene driver med.  Vær oppdatert!  Eller for å si det på en annen måte – dere burde egentlig studere teologi!