Blasfemi: grensen mellom sivilasjon og barbari

Av Alex Iversen

charlie_hebdo_anti_opplysningen
Forsiden til Charlie Hebdo nr 1 2024. Teksten på coveret betyr
sånn ca «Mørketidens retur».

[Dette innlegget ble postet i Facebook-gruppa Ytringsfrihetsforum 07. januar 2024 og gjengis med tillatelse.]

I dag er det ni år siden brødrene Kouachi stormet inn i kontorene
til satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris med automatvåpen i
hendene. På vei inn ropte de: «Hvor er Charb?», og mente Charlie
Hebdos sjefredaktør, Stéphane Charbonnier. De fant Charb, som
ofte hadde sagt at han «foretrakk å dø stående fremfor å leve på
knærne», og drepte ham – sammen med hans livvakt og ti andre
mennesker.

Noen mener fremdeles at Charb og de andre betalte med livet for å
ha publisert krenkende tegninger av en profet. Det er ikke bare
feil; det er å underkaste seg terroristenes narrativ og overføre
skylden på ofrene selv. Sannheten er at Charb og de andre døde
for å ha forsvart en idé: Retten til å kritisere religiøse dogmer
og alle andre ideologiske tvangstanker som undertrykker og holder
mennesker nede.

Det kan i disse dager være verdt å minne om at den ene av
terroristene, rett etter angrepet på Charlie Hebdo, tok seg til
et kosher-supermarked der han drepte fire jødiske menn og holdt
femten andre som gisler. Beleiringen tok først slutt da politiet
stormet supermarkedet og drepte han. Terroristene hatet ikke bare
karikaturer – de hatet også jøder.

Terroristene som slaktet Charb og de andre på Charlie Hebdo denne
dagen for ni år siden, representerer en intolerant og
åndsformørket vekkelse som hater alt Vesten står for. I møte med
en slik trussel skulle man tro det var lett å samle seg og stå
sammen om å forsvare de mest fundamentale rettighetene
demokratiet er tuftet på – ytringsfriheten fremst blant dem. Slik
har det ikke gått. Det har tvert imot splittet oss mer.

Det er nok å minne om at Danmark – av alle land, og som etter
sine erfaringer med karikaturtegningene for snart 20 år siden
burde vite bedre – på tampen av 2023, innførte en
blasfemiparagraf for å beskytte krenkelser av Koranen. Denne
«koranloven» er en skamplett, og den er farlig. I praksis har
Danmark gitt «kalifatet» vetorett, og de har underkastet seg de
samme mørke kreftene som sto bak angrepet på Charlie Hebdo. Det
farlige er selvfølgelig at dette bare åpner døren for mer
utpressing fra fundamentalistiske religiøse krefter som forakter
våre frihetsverdier.

Zineb El Rhazoui, som overlevde attentatet fordi hun ikke var på
jobb denne dagen for ni år siden, har sagt: “The right to
blasphemy marks exactly the boundary between barbarism and
civilisation.” Det har hun fremdeles rett i.

I det siste nummeret av Charlie Hebdo bekymrer den nåværende
sjefredaktøren, Laurent «Riss» Sourisseau, seg i en leder for at
den yngste generasjonen er i ferd med å forkaste sentrale
liberale verdier. Han skriver blant annet:

«Det er snart ti år siden Charlie ble offer for terrorisme, og
Frankrike oppdaget hvor stort dette fenomenet er gjennom en rekke
blodige angrep. Siden den gang har vi gått oss vill i tolkninger
for å forstå årsakene. Men fortsatt gjenstår ett urovekkende
spørsmål som vi ikke har fått noe klart svar på: Hvorfor er så
mange unge mennesker involvert i disse terroraksjonene? Vi kunne
legge til: Hvorfor svarer ungdomsskoleelever, på spørsmål om hva
de synes om drapene på Samuel Paty eller Dominique Bernard, at
«de fortjente det og burde ikke ha gjort det de gjorde»? Akkurat
som Charlie i sin tid.

For noen unge mennesker er det å publisere karikaturtegninger av
profeten, å kommentere dem i undervisningen, eller å undervise i
historie på en offentlig videregående skole, grunn nok til å bli
myrdet. Hva er det som har skjedd i løpet av en eller to
generasjoner som gjør at unge mennesker ikke blir mer krenket av
denne typen angrep?

Meningsmålinger har vist at de er fiendtlig innstilt til verdier
som sekularisme, som de mener begrenser religionsfriheten.
Hvordan kan de tro at religionen står over alt annet og at
ingenting skal krenke den? Er denne generasjonen klar over hva et
religiøst samfunn egentlig er? […]

Paradoksalt nok har vestlige samfunn, ved å frigjøre seg fra
religionens klør, gjort den abstrakt i de yngstes øyne, som
innbiller seg at troen kan praktiseres på samme måte som fotball
eller videospill: en frihet like ufarlig som alle andre.

Deres forhold til Gud, karakterisert av en naiv velvilje, ser ut
til å være preget av en overdreven moralisme, der woke-bevegelsen
er et eksempel. Deres moralske krav er ikke lenger rettet mot
religiøse dogmer og deres antatte profeter, men mot
ytringsfriheten og den kreative friheten, spesielt når den utøves
uten tabuer i kunsten, filmen eller litteraturen. Kunsten har
blitt hovedmålet for deres moralisme, mens de samtidig har gjort
det åndelige til en helligdom som det kan være dødelig å krenke.

Gud og hans tilhengere er igjen blitt uangripelige, mens narren,
bråkmakerne, kunstnerne og andre kreative krefter mistenkes å
være i djevelens tjeneste. Det er en underlig generasjon. Hvor
mange katastrofer vil være nødvendig for at de skal bli bevisst
på den åndelige og ideologiske blindveien de har forvillet seg
inn på?»

Det siste er et godt spørsmål jeg ikke har noe svar på. Men, jeg
er ganske sikker på dette: Vi fortjener bare å beholde de
frihetene vi er villige til å forsvare. Bøyer vi nakken i møtet
med den dogmatiske intoleransen, i frykt og/eller bekvemmelighet,
fordi vi tror det skal få de ubehagelige konfliktene til å
forsvinne, har vi til slutt bare oss selv å takke når de
frihetene vi trodde var selvfølgelige ikke er der mer.

[Oversettelse fra fransk med hjelp av Deep-L/Chat-GTP 4]


Postet

Kategoriene

Kommentarer

Én kommentar til “Blasfemi: grensen mellom sivilasjon og barbari”

  1. Anita Baklund avatar
    Anita Baklund

    Muhammed-tegningene oppsto som illustrasjoner av en situasjon som oppsto i Danmark. Situasjonen var at en forfatter som het Kåre Bluitgen skrev en barnebok som omhandlet Muhammed og hans liv på en pen måte. Barnebøker pleier å være illustrerte, og Bluitgen prøvde å få sin bok illustrert. Dette gikk ikke fordi illustratører var redde for å bli utsatte for vold dersom de illustrerte boken. Det skjedde enn hel del omkrig dette, men de såkalte Muhammed-tegningene var altså illustrasjoner av angjeldende situasjon – ikke primært tegninger av Muhammed.

    For eksempel viser en av tegningene en skolegutt som heter Muhammed. Skolegutten som står foran en skoletavle hvor det er skrevet på farsi med arabisk skrift: «Jyllandspostens journalister er en bunt reaksjonære provokatører».

    Flere av tegningene fremstilte tegnere som skjulte at de tegnet Muhammed, nettopp fordi de anså det som farlig å avbilde ham. En av tegningene inneholder faktisk også en tegning av Jesus.

    Muhammed-tegningene blir feilaktig fremstilt som karikaturer. De er ikke karikaturer, men henholdsvis pene tegninger av Muhammed og tegninger av tegnere som gjemmer seg fordi de tegner Muhammed.

    Den eneste tegningen med snert var en tegning av Muhammed med en bombe i turbanen. Det paradoksale er at publikasjonen av disse tegningene faktisk ledet til flere bombeangrep, noe som viste at tegningen var korrekt.

    Den feilaktige forestillingen om at det var stygge karikaturer kunne bre seg og få fotfeste fordi det i realiteten ble et offentlig forbud mot å vise tegningene. Dette medførte at ingen i den vanlige befolkningen hadde noen anelse om hvordan tegningene faktisk så ut. Denne manglende kunnskapen om hva tegningene faktisk viser er fortsatt et problem den dag i dag, ved at det å ikke få se tegningene leder til feilaktige forestillinger om at de består av stygge karikaturer av Muhammed.

    Situasjonen ble betydelig hausset opp av en gruppe imamer fra Danmark som dro på en rundreise i Midtøsten. I tillegg til Muhammed-tegningene hadde de med seg en rekke bilder som de anga var bilder og fotografier som var laget for å krenke Muhammed. Jeg har kopier av noen av disse bildene som ble vist rundt i Midtøsten med påstand om at det var bilder som krenket Muhammed. For eksempel viste de frem fotografi av en stakkars franskmann som hadde deltatt i en grise-hyl-konkurranse i Frankrike, og i den anledning hadde på seg et kunstig tryne og ører. Imamene fortalte at dette fremstilte Muhammed som en gris. Den stakkars franskmannen var helt uskyldig og det hele hadde ingen ting med Muhammed å gjøre. Men franskmannen fikk sitt fotografi spredt i hele Midtøsten med angivelse at det forestilte hån av Muhammed.

    Andre eksempler på bilder imamene tok med seg og viste var kopier av et par abstrakte malerier som spøkefullt hadde blitt tekstet med at de viste Muhammed – noe de naturligvis ikke gjorde.

    Jeg husker hvordan Selbekk i denne perioden ble angrepet av sentrale norske politikere for sin helt riktige og modige offentliggjørelse av disse bildene. Dette var skammelig gjort av angjeldende politikere. I stedet for å beskytte og støtte ytringsfrihet i vårt demokratiske land, gikk angjeldende sentrale norske politikere til angrep på vår ytringsfrihet og legaliserte angrep mot dem som var modige nok til å vise bildene.

    Selv har jeg utskrift av alle tegningene i en perm. Synd det ikke går å laste opp noe bilde her i disse kommentarene. Da kunne dere f. eks. få se den nydelige tegningen av Muhammed på vandring mellom Mekka og Medina som er en av disse tegningene.

    Min oppfordring er at alle som er for demokrati og ytringsfrihet slår ring rundt de som har mot til å offentliggjøre slike tegninger i en situasjon som vi faktisk er i nå – demokratiske mennesker i Europa risikerer også per dags dato å bli drept dersom de viser disse tegningene, eller sier eller skriver noe som fanatikere tolker som angrep på en viss religion, tenk på Charlie Hebdo i Frankrike.

    Dette gjelder også i Norge, jmf. forlegger William Nygaard i Aschehoug Forlag som ble skutt i Norge og alvorlig skadet fordi han hadde utgitt Salman Rushdies bok «Sataniske vers». En bok som er så vanvittig kjedelig at undertegnede har gitt opp å lese mer enn de første 30 sidene tross flere forsøk.

    Til sist vil jeg takke Selbekk for hans modige og riktige handling da han offentliggjorde disse tegningene. Som altså IKKE er stygge karikaturer av Muhammed.

    STOPP Å KALLE DETTE KARIKATURER. BETEGN DET SOM DER DET ER, TEGNINGER AV MUHAMMED

    Ps.: Jeg ser nå at det er et lite bilde i artikkelen som viser noen av tegningene. Vil gi en liten forklaring på noen av dem.

    Bildet øverst til venstre viser ikke Muhammed, men den danske forfatteren Kåre Bluitgen. Hele denne saken startet som nevnt med at Bluitgen skrev en barnebok om Muhammeds liv, som var laget for å fremstille Muhammed i mest mulig positivt lys. Men barnebøker i

    Skandinavia pleier å være illustrerte, og Bluitgen forsøkte å få tegnere til å illustrere denne. Det ble også laget noen nydelig illustrasjoner (jeg har kopi av en av dem). Dette ble etterfulgt av trusler fordi Muhammed ikke skal avbildes. Det var disse truslene som utløste at Jyllandsposten fikk en rekke tegnere til å tegne hvert sitt bilde som illustrerte den foreliggende situasjonen, det var både tegninger som vist Muhammed og tegninger som ikke viste Muhammed, inkludert tegninger av tegnere som skjulte seg fordi de tegnet Muhammed. Dette er tegningene som MISVISENDE blir kalt karikaturer.

    Tegningen nederst til venstre er angjeldende tegning av skolegutten Muhammed som står foran en skoletavle, hvor det står skrevet på farsi med arabisk skrift: «Jyllandspostens journalister er en bunt reaksjonære provokatører.»

    Tegningen nest nederst til høyre er den nydelige tegningen av Muhammed på hans vandring fra Mekka til Medina.

    Tragisk nok er barneboken om Muhammeds liv skrevet av Bluitgen, som fremstiller Muhammed i et gunstig lys og med vakre illustrasjoner sensurert bort, og er ikke å finne. Det inkluderer at den er fjernet fra Danske biblioteker som opprinnelig hadde den. Slik er et sensur-resultat – at en uskyldig barnebok av sikkerhetsgrunner må fjernes helt pga. trusler om terror.

    Det minnes om at en av de aktuelle tegningene inneholder en karikatur-liknende tegning av Jesus, sammen med tegninger av bl. a. Buddha.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *