Boken inneholder utvalgte tekster fra Ronnie Johansons petitspalter i Human-Etisk Forbunds og det tidligere Hedningsamfunnets organer, samt nettmagasinet religionskritikk.no.

«En stor humorist!» skrev vår konsulent Arvid Nymoen.

I forordet skriver forfatteren Tom Egeland:

«De siste 40 årene har Ronnie Johanson markert seg som en av Norges mest sentrale skeptikere, humanister, fritenkere og forfattere. I femten bøker – og tallrike petiter og kommentarartikler – har han nådeløst svingt svøpen over religiøs dogmatisme, fanatisme og forstokkede tolkninger og holdninger (…) Ronnie Johanson er av Levi Fragell blitt kalt ‘vår tids fremste fritenker’ (…) I mange år har jeg lest Johanson med fascinasjon, beundring og begeistring. Hans logikk og resonnementer fremstår sylskarpe og allmenngyldige (…)»

Boken bestilles fra Religionskritisk forlag – 240 sider, kr. 380 innbundet. Sendes portofritt.

Påsken er en viktig høytid i flere verdensreligioner, og markeres på mange vis, ikke minst i matveien. Noen spiser usyret brød, mens andre tillater seg å spise kjøtt igjen etter førti dagers moderat faste. Mange tar seg tid til å lese i påsken, og krim er en populær genre, fra klassiske historier om korsfestelse og oppstandelse til ferskere litterære verk. Her følger noen lesetips fra en flyktig bekjent som vi kan kalle Sobesednik. Han var nøye med å understreke at lesing er noe han ugjerne bedriver. Han leser av plikt, mer enn av lyst. Hans mål er ikke å lese, men å ha lest og å ha lært.

Steven Pinker:  The Blank Slate

Boken er et stykke populærvitenskap. Pinker plukker fra hverandre tre ideer om menneskets natur:

«The blank slate» – at vi er formet av miljøet vi lever i, og ikke av vår genetiske arv, altså at kultur trumfer natur. Dette var ett av temaene i Harald Eias TV-serie «Hjernevask» for noen år siden, og Pinker var også å se i serien som advokat for genene. Om vi skulle være formbare og frie fra biologiske forutsetninger så er en interessant konsekvens at vi kan forventes å ta et stort ansvar for oss selv, enten vi blir nobelprisvinnere og patriarker eller ikke etterlater spor hverken i historien eller i den genetiske poolen. Om genene skulle være vesentlige for individets forutsetninger, da svekkes tesen om at 10000 timers hardt arbeid er det som skal til for at hvem som helst skal kunne bli fremragende innen et fagområde.

«The ghost in the machine» – eller dualismen, at sinnet er skilt fra kroppen. Finnes det en «sjel», eller koker det spirituelle ned til synapser i hjernen?

«The noble savage» – at mennesket er godt av naturen, men lar seg forderve av samfunnet og dermed blir i stand til å begå ondskap. Jean-Jacques Rosseau og Thomas Hobbes representerer motpolene i denne diskusjonen.

Hvorfor skulle en ateist lese denne boken av Pinker? Den utfordrer menneskets rasjonalitet og forutsetninger for å gjøre gode valg for seg selv og andre. En religion som setter «gode valg» som forutsetning for å oppnå nå Nirvana eller Valhall må være et skittent spill, mener Sobesednik. Enten er de store verdensreligionene på villspor, eller så tilbyr de en deal som ikke kan aksepteres. Boken gir et ganske uromantisk syn på menneskets vesen, og om mennesket skulle være «skapt i Guds bilde» kan man undre hva det er for bilde. Sobesednik nevner at Pinker har skrevet gladere og mer oppbyggende bøker etter «The Blank Slate», og at han ikke har hatt interesse av å følge forfatteren på den mer optimistiske intellektuelle reisen.

Dan Ariely: Predictably Irrational

Dan Ariely er en matematiker og forsker som har skrevet bøker om adferdsøkonomi. Han er i godt selskap, da fagområdet er popularisert av blant annet nobelprisvinnerne Daniel Kahneman og Richard Thaler. Et gjennomgående tema i adferdsøkonomi er irrasjonalitet i betydningen «avvik fra Homo Economicus», en kar som i all sin fremferd maksimerer neddiskontert egennytte. Mennesket skiller seg i mye fra Homo Economicus, for eksempel er vi ikke like flinke til å regne, og vi lar oss villede av biologiske  tilstander som hormoner og blodsukker. Studier har vist at domstoler dømmer strengere når lunsjen nærmer seg. https://www.economist.com/science-and-technology/2011/04/14/i-think-its-time-we-broke-for-lunch

Hvorfor skulle en ateist lese denne boken av Ariely? Av samme grunner som for Pinkers bok. Den utfordrer menneskets rasjonalitet og forutsetninger for å gjøre gode valg. Men Arielys bok er lettere å lese, og den kan kanskje tilby frelse til nysgjerrige lesere og gjøre dem til økonomistudenter eller psykologistudenter.

Irshad Manji:  Tre Trouble with Islam Today

Forfatteren er muslim, feminist og dessuten en kvinne som har vært gift med en kvinne. Det er en ganske sterk og spennende profil, og spenningen ligger i konflikten mellom hennes religion og hennes livsvalg og hennes konstitusjon om vi får tro Pinker om genene (vi tenker her på at hun har hatt en kone). Denne boken leste vi for mange år siden etter at forfatteren deltok i et populært prateprogram på norsk TV, for øvrig sammen med en ung norsk sjakkspiller som senere ble verdensmester. Manji kritiserer sine trosfeller for blant annet antisemittisme og kvinneundertrykkelse, men hun distanserer seg ikke helt fra religionens budskap. Hun mener at religionen kan reformeres, og det er ikke alle av oss enige i. Av modige observasjoner i Manjis bok husker vi best at «den eneste arabiske presse som er fri nok til å kritisere myndighetene finnes i Israel».

Hvorfor skulle en ateist lese denne boken av Manji? Man blir fort beskyldt for hat og fobi om man kritiserer andre menneskers tro, spesielt Manjis tro. Det er derfor tryggest å støtte religionskritikken på utsagn fra de troende selv, eller fra dem som har forlatt troen. Manji er modig, sterk og smart, og en av de beste å støtte sin religionskritikk på.

(Sobesednik setter også pris på en annen bok med islamkritikk fra innsiden: Ayaan Hirsi Ali: Infidel).  Og ikke å forglemme «Adonis: Vold og islam».)

Michel Houellebeq: Underkastelse

Boken kom ut i januar 2015, på samme dag som redaksjonen på Charlie Hebdo (fred være over deres minne) ble massakrert av tilhengere av en populær religion, og i samme uke som Houellebecq var karikert på bladets forside. Dette er en roman som beskriver en nær fremtid, år 2022, når de franske sosialdemokratene har dannet en valgallianse med det muslimske brorskapet for å hindre at Marine le Pen blir valgt til president. En muslim blir valgt til president, og Frankrike blir en muslimsk republikk (vi avstår her fra utlegninger om det inkompatible i denne religionen og et verdslig styre). Bokens hovedperson er en houellebecqsk antihelt som tilpasser seg til det nye styret uten større kvaler. Han må dog si farvel til sin jødiske elskerinne.

Hvorfor skulle en ateist lese denne boken av Houellebecq? Fordi den er morsom, fordi den er god religionskritikk, og fordi vi skriver 2022 og det er snart valg i Frankrike.

Bibelen (samling av religiøse tekster av mange forfattere, hvorav noen anonyme)

Boken er en samling av mange bøker, og kalles iblant «Bøkenes Bok». Ulike versjoner (eller «kanoner») har forekommet, men vår tids skriftsamling har vært stabil i flere hundre år. Bibelen omfatter en skapelsesberetning, slektskrøniker og stamtavler, lovsamlinger, poesi (religiøs og lett erotisk), såkalte profetiske og til og med apokalyptiske skrifter, biografiske tekster og korrespondanse. Boken er sentral for troende kristne, og deler av den er sentrale i den mosaiske tro.

Hvorfor skulle en ateist lese denne boken? Sobesednik finner mange grunner, og de har alle sin rot i nysgjerrighet omkring mennesket og menneskesamfunnet. De eldste tekstene i Bibelen omfatter muntlig tradisjon fra et folk som er i ferd med å overgi nomadetilværelse til fordel for jordbrukssamfunnet. De forteller mye om samfunnsstrukturer og den teknologi i fordums tider. Senere tekster i samlingen fokuserer mye på Jesus fra Nasaret, med tilnavnet Kristus. Han er kreditert for kategoriske imperativ i etikken lenge før Immanuel Kant, for eksempel «den som er uten synd kan kaste den første sten» (med «synd» menes her brudd mot sosiale konvensjoner innstiftet av en guddom).

Sobesednik mumlet noe om å være kjetter blant kjettere, og dette kan også være et motiv for å anbefale Bibelen som påskelektyre.

Advarsel: Tekstreklame!

Selv leser jeg nok helst krim i påsken, må jeg innrømme. (Som ofte ellers.) Og feirer gjør jeg bare langfredag. Det begrunner jeg i boken

 JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier. Fra baksiden:

«Boken gir blant annet svar på tidenes største kriminalgåte:  
Hvorfor ble Jesus henrettet, mens ingen av apostlene ble så mye som arrestert før mange år senere?»

Ronnie Johanson

Se forøvrig https://religionskritikk.no/religionskritisk-forlag/