Les mer om arrangementet her.

Vi annonserer nye arrangementer på vår Facebookside.

Noen av våre tidligere arrangementer kan du lese om her:

«Muhammed var et menneske»

Litteraturhuset i Oslo – sal «Skram»

Tirsdag 8. november 2022

Lily Bandehy, forfatter
Basim Ghozlan, Rabitamoskeen
Halvor Tjønn, historiker og forfatter

Hvem var Muhammed egentlig?  Han startet sin religiøse utvikling med religiøse opplevelser i en hule, med støtte av en lærd og rik eldre hustru.  Senere invaderte han store områder i Midt-Østen.

Var Muhammed en nådesbevisning av Gud eller var han en katastrofe for menneskeheten?

Ateistenes kulturnatt fredag 16. september 2022

Dagfinn Eckhoff, styreleder i Ateistene – om «Elefanten i rommet»

Dagfinn Eckhoff

Individuelle drap og drapsforsøk med religiøs motivasjon, og det vanskelige spørsmålet om ansvar var temaet for paneldebatten i Arendal 16.august, ledet av Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn.  Paneldeltakere var sentrale representanter for de ulike religionene samt Christian Lomsdalen for Human-Etisk Forbund.  Drapene på skeive i Oslo sentrum ble valgt som eksempel.

Jeg ventet spent på hvordan biskopen, imamen og den jødiske forstander skulle møtes i beklagelse over sin felles gud, og en diskusjon om hvordan man kunne fjerne hans forferdelige ord fra sin bok og sin forkynnelse som går igjen i de hellige bøkene. 

I Moseloven var homofil praksis strengt forbudt (3 Mos 18,22; 20,13). Slik var det også på Jesu tid. Homoseksuell atferd var utenkelig i Israel. Og Jesus endrer ikke på dette.  Koranen og Bibelen bruker likt språk for å omtale homofili. I begge tilfeller er historien om Lots folk utgangspunktet for forbudet mot homofil praksis. Muhammed hadde lest sin Bibel.  I dette spørsmålet er det forsvinnende lite uenighet blant islamske teologer.

Det er de hellige skriftene som var elefanten i rommet i Arendal denne tirsdagen.  Jeg kunne ikke holde kjeft, og fikk en liten prat med både biskopen og den jødiske forstanderen.  De var enige – når gud i sine egne skrifter forlanger død over de skeive, har hans talskvinner på jorden liten tyngde.  Her har ateismen og humanismen sin plass – og vi må bruke den

Shakeel Rehman, ateist og samfunnsdebattant – om ateismens betydning

Jeg ble inspirert av det Dagfinn sa, om at gaten var dekorert i så vakre farger.  Det er derfor jeg er her i dag.  Jeg mener Ateismen står for mye vakkert, i motsetning til alle de mange fordommer som finnes der jeg kommer fra.  Ateismen står for likeverd, inkludering, toleranse, et fordomsfritt samfunn slik jeg er blitt kjent med Ateistene.

Senest i går deltok jeg i en tråd på pakistanske ateist-nettsider.  Ingen forskjell mellom hinduisme og islam når det gjelder udokumenterte påstander. Så får jeg høre: Kom ned til Pakistan og si det samme – du kommer ikke levende herfra!  Manglende toleranse, fordommer og radikalisering.  Disse fordommene reagerer jeg på.

Her i Norge er jeg en åpen ateist – det kunne jeg ikke vært i de islamske landene. Jeg er glad i ateistene  fordi de motvirker fordommer . De har en viktig rolle å spille mot radikalisering og ekstremisme, dermed også mot terror. Ateistene er et viktig miljø – sparker i alle retninger.  Muhammed selv var en blasfemiker – rev ned alle guder unntatt Allah.  Det er 230 millioner mennesker i Pakistan – ingen tør stå frem som ateister.

Her på Egertorget – her er det trygt, sånn skal vi ha det: åpent for alle livssyn.

Jeg opplevde nylig å bli avvist fra venstresiden.  Sian skulle ha en demonstrasjon.  Ja – man kan protestere og demonstrere så mye man vil, men det skal ikke brukes vold!  Da bekrefter man andres verdensbilde.  Det var det som skjedde på Furuset, hvor jeg bor.  Demonstrantene kastet steiner mot Sian.  I Pakistan risikerer man å bli lynsjet hvis man er religionkritiske.

Det var vondt å se at venstresiden brukte vold mot religionskritikerne. Jeg trodde jeg skulle bli invitert til å komme og diskutere virkemidler i livssynsdebatten.

Tvert imot.  Jeg ble hengt ut av Rødt  for å støtte Sians rett til å kritisere islam.  Politiet unngikk å bruke tåregass helt til demonstrantene hoppet over sperringene.  Jeg trodde at Rødt var for fredelig religionskritikk og antivold.

Derfor er det viktig å støtte Ateistene som kan ta opp fordommer blant nasjonale religiøse fanatikere og blant det ytterste Høyre. De trenger flere medlemmer!

Lily Bandehy – forfatter om kvinner i islam

Religion begrenser menneskers frihet, og spesielt noen religioner forakter kvinner. Islam er verre enn alle andre når det gjelder kvinners rettigheter.

For å forstå hvorfor jeg sier dette må vi se på noen historiske epoker fra i Iran.

Før 600 (før islam)

Fra 224 til 651 hadde kvinner i Perserriket eiendomsrett, arverett og rett til å forvalte eiendommer. Kvinner eide sin andel av fellesverdier i ekteskapet, og de kunne skaffe seg arbeid på lik linje med menn.

Statsreligionen var Zarathustrisme, og den hellige boka var Avesta. I Avesta, den hellige boka for persere, var kvinner alltid en viktig del av samfunnet og likestilt med mannen. Arkeologiske funn viser at persiske kvinner ble sidestilt med mennene. Dette gjaldt i både i religiøse og samfunnsmessige rettigheter. Kvinner kunne lede religiøse seremonier. Og de kunne være dommere.

Kvinner var hoffmusikere. Kvinner var krigere. Kvinner drev krigsskoler. Læreren til Kairos Den Store (kongen av Persia) var kvinne. I persisk mytologi fantes det også mange gudinner.

Det fantes ikke noe tak for hva kvinner kunne være.

Ekteskapsalderen var 15 år for jenter, og 20 år for gutter.

600 – 1900

Fra 632 – 650 ble perserriket tatt av muhammedanere med brutalitet og blodbad. Plutselig ble kvinnene slettet fra samfunnet, og skjøvet inn i harem.

De mistet alle sine rettigheter.

Ekteskapsalderen ble redusert til ni år, og de måtte dekke seg til. De fikk ikke lov til å gå på skolen, skrive, synge eller drive med musikk.

Steining og kutting av armer og bein er eksempler på noe av det som ble en del av lovverket.

Alle andre religioner ble forbudt, og de som praktiserte dem ble halshugget.

Alt av litteratur og kunst ble ødelagt, fordi det kunne være en kvinnes ansikt eller hår som var synlig i et bilde, statue eller i en bok.

Vold og drap på kvinner ble normalt, og kvinner ble redusert til en vare. Hvis en kvinne skrev poesi eller bøker, ble hun drept. Selv det å si et kvinnenavn ble forbudt.

Istedenfor å si «kona mi» eller «Fatima» kalte menn sin kone for «hjemme». Eller, om kvinnen hadde en sønn, kunne hun bli kalt «Moren til Ali». Hvis man sa en jentes navn, ble jenta og mannen som nevnte henne ved navn drept. (Dette skjer fremdeles).

Etter islam fikk makten ble det katastrofe for sivilisasjonen og for kvinnene.

Kvinnene ble redusert til å være sine menns vedheng. Innestengt bak husets fire vegger.

1900 – 1979

Kvinner ble sittende i harem til rundt 1900-tallet. Men allerede fra 1850 hadde protestene mot tildekningen av kvinner begynt.

Rundt år 1900 ble Reza Khan sjah av Persia. Sekularisering av samfunnet begynte, og i 1936 kom forbudet mot tildekning av kvinner. Det ble obligatorisk barneskole til sjetteklasse. På grunn av dette ble det mye motstand og opptøyer over hele landet, organisert av moskéer og imamer som mente at islam var i fare.

Under Reza sjah og hans sønn fikk kvinner ulike kvinneorganisasjoner som jobbet for likestilling.

Kvinner fikk tilbake rettighetene sine.

Aldersgrensen for ekteskap ble 18 år for gutter og jenter, bigami ble forbudt. Vold mot kone eller datter ble straffet.

I 1960 fikk persiske kvinner stemmerett, og i 1978 var to millioner kvinner i arbeid i Iran. Flere i mektige politiske posisjoner.

Etter revolusjonen i Iran 1979 kom vi plutselig tilbake til middelalderen


Ateistenes dag 2022.

23 mars

Dagfinn Eckhoff, styreleder i organisasjonen Ateistene. Shakeel Rehman, menneskerettsaktivist, norsk innvandrer fra Pakistan og aktiv i integreringsspørsmål. Shurika Hansen, frittalende innvandrer og flyktning fra Somalia.

Les mer: Å frykte og å flykte – Ateistenes dag 2022.

Film fra Ateistenes dag.


Ateistene på Oslo Kulturnatt.

Ateistene-kulturnatt-2021
Ateistene på Oslo Kulturnatt 2021

Fredag 17. September
kl. 16.15 – 20.30

Egertorget

Gateprat, avdøpning, boksalg, vafler og utdrag fra Tramteaterets revy «Det går alltid et korstog» med Terje Nordby og Anders Rogg. Vi får også besøk av Shakeel Rehman, Shurika Hansen og Josef Moradi.

Ateistenes Dag 23. mars 2021

Ateistenes dag 2021 - forside
Ateistenes dag 2021

Litteraturhuset 30. november kl. 16.30 – 2019.
Åpent møte Mobilisering mot «usunn og destruktiv kristendom»

Clarion Hotel Oslo 15. november kl. 18 – 21.
«Den utrolige Ateismen»
Religionskritikk i møte med islam.

Den-utrolige-Ateismen

Ateistene og Human-Etisk Forbund arrangerer i fellesskap møte med tema
“Religionskritikk i møte med islam?”

https://fritanke.no/nyheter/kvinnetungt-mote-om-islam-og-religionskritikk/19.11340

ateistene.no