Ideologisk fundament

Ateist – og stolt av det
v/styreleder Dagfinn Eckhoff

Humanistisk ateisme er et raskt voksende livssyn verden over. Ateisme fremstår i sin definisjon som en ren negasjon. Vi tror ikke! Vi tror ikke på eksistensen av guder. Historisk har vi vært undertrykket av religionene, og mange er fortsatt vant til å møte livssynsdebatten med respekt og halen mellom beina. Vi må bli stadig tryggere på oss selv og stolte over den erkjennelsen vi har kommet til, og glede oss over vår evne og mulighet til å skape en bedre verden.

Er det noe å være så stolt av da?

Ja, det er det. Det er en stolt tradisjon. Kritikk av religion har sannsynligvis eksistert så lenge organisert gudstro og presteskap har funnes. Sterkt religionskritiske tekster finnes allerede fra antikkens Hellas. Forestillinger om guder og andre overnaturlige vesener er blitt brukt til å kontrollere andre mennesker, og brukes den dag i dag til å undertrykke nasjoner, kjønn og grupper. Religionskritikk er særlig viktig som forsvar for menneskerettighetene.

Kritisk tekning

Religionskritikk er i videre perspektiv å fremme evne til kritisk tenkning, å gjøre enhver i stand til å foreta selvstendige og begrunnede valg, å avgrense seg fra makt, kontroll og dominans, og å frigjøre seg fra påført skam og mindreverdighetsfølelse.

Ateistene forholder seg til den fantastiske virkeligheten, vi kaller det litt spøkefullt ”Den utrolige ateismen”. Vi bygger på vitenskapsbasert kunnskap om det utrolige universet som er mer enn 13 milliarder år gammelt. Om livet på jorden som startet i havet for mer enn 3 milliarder år siden. Om seksualiteten og evnen til forplantning og videreføring av gener som er like gammel som livet selv, basert på naturens egen blinde lovmessighet. Vi bygger på den muligheten vi har fått til å stille spørsmål ved alle påståtte sannheter.

Den hjelper oss å forstå at vi mennesker ikke er overordnet naturen. Vi er dyr som alt for ofte tillater oss å tro at vi kan gjøre som vi vil, til skade for oss selv, hverandre og planetens balanse.

Denne kunnskapen lærer barna lite om i barneskolen. Fortsatt møter de krav om å tegne hvordan Gud skapte verden, om paradiset, Adam og Eva og syndefallet. Evolusjonslæren kommer først i ungdomsskolen og på videregående – og knapt nok da.

Født fri

Vi fødes fulle av nysgjerrighet, sosiale anlegg, med lyst og vilje til å møte verden. Vi fødes uten tro og fordommer, men sårbare for tvang, overgrep og vrangforestillinger. De første årene er svært viktige for utviklingen av våre evner og egenskaper. Vi vil kjempe for at barna i størst mulig grad selv skal kunne finne ut av ting og skape sin egen virkelighetsforståelse uavhengig av overtro.

Empati og krav

Som samfunn og medmennesker må vi møte hverandre med empati – også dem som ser annerledes på verden enn vi selv. Vi må prøve å forstå hvordan andre tenker og føler for å kunne skape god kommunikasjon. Samtidig må vi både som individer og samfunn formulere normer og stille krav for å kunne bidra til at samfunnet ivaretar menneskerettigheter og bekjemper undertrykkelse og sosial kontroll.