ATEISTENES PROGRAM

Vedtatt av årsmøtet i Ateistene 27 mars 2021.

Vi bygger på naturvitenskap og evolusjon

Ateistene er et livssynssamfunn som arbeider for et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og stat.

Vi i Ateistene tror ikke på Gud. Guds eksistens har ikke latt seg bevise gjennom mange tusen år av menneskenes kjente historie. Religion bør derfor ikke spille noen rolle i styringen av samfunnet. All offentlig virksomhet bør skje på et ikke-religiøst grunnlag.

Ateistenes grunnsyn har arven etter opplysningstidens filosofi som fundament. Grunnlaget for ateistenes syn på hvordan samfunnet bør organiseres bygger på maktfordelingsprinsippet slik dette kommer til uttrykk i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Ateistene har et humanistisk livssyn der menneskeverdet står i sentrum.

Ateistenes syn på hvordan livet på jorden ble til bygger utelukkende på anerkjent naturvitenskap, herunder evolusjonslæren, slik denne er utviklet fra Charles Darwins teorier fram til vår tid. Ateistene anerkjenner likevel tanke- samvittighets- og religionsfrihet som en del av menneskerettighetene, slik dette kommer til uttrykk i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 9.

Vi bygger ikke på overtro

Ateistene om religion

Ateistene ser religion som menneskeskapt overtro. Ateistene bruker derfor ytringsfriheten til religionskritikk for å bidra til et samfunn der utformingen av all politikk bygger på anerkjent vitenskapelig kunnskap og ikke religiøs overtro.

Tror ikke på en personlig gud

Ateistene har til felles at de ikke tror på en overnaturlig intelligens, som ifølge de religiøse ikke bare skal ha skapt verden, men som fortsatt er til stede for å overvåke og påvirke menneskenes skjebne. Ateistene tror ikke at det finnes en overnaturlig og personlig gud som besvarer bønner, tilgir eller straffer synder, utfører mirakler, vet når hvert enkelt menneske gjøre gode eller onde gjerninger, og bestemmer om hvert enkelt menneske skal havne i helvete eller himmelen.

Tror ikke på en upersonlig gud

Ateistene tror heller ikke på en upersonlig gud. Det vil si en overnaturlig intelligens som begrenset seg til å skape de naturlovene som styrer universet. Denne guden skal ha tent gnisten til Big Bang, og seinere ha trukket seg tilbake uten å gripe inn i menneskelige skjebner.

Innretter sine liv som om Gud ikke finnes

Ateister generelt er etter dette en stor samfunnsgruppe der troen på noe overnaturlig skiller de religiøse fra ateistene. Som ateist regner vi ikke bare en som er hundre prosent sikker på at Gud ikke finnes. Også de som er usikre, men likevel så skeptiske at de innretter sine liv som om Gud ikke finnes, regner vi som ateister. Det er derfor grunn til å tro at svært mange medlemmer i Den norske kirke i virkeligheten er ateister. Vi føler oss sikre på at flertallet av den norske befolkning er ateister.

Derfor mener vi:

  • Religionskritikk av enhver art er tillatt.
  • Blasfemi skal ikke straffes, selv om noen føler seg krenket av blasfemiske ytringer.
  • Straffeloven § 185 om «hatefulle ytringer» bør oppheves. Den delen av bestemmelsen som gjør det straffbart å uttrykke seg slik at man fremmer ringeakt overfor noen på grunn av religion eller livssyn er i virkeligheten et forbud mot blasfemi.
  • Religiøs overbevisning som ikke anerkjenner evolusjonslæren, skal motarbeides, særlig hvis slik overtro blir forsøkt gitt en indoktrinerende plass i undervisningen for barn og unge.
  • Religion som eget fag bør ikke ha noen plass i det offentliges utdanningssystem, verken i barnehager, grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning.

2. Ateistene om statsforfatning og statsreligion

Staten skal ikke ha noen religion

Foreningen Ateistene er åpen for personer med ulike politiske
standpunkter. Det er ikke ateistenes oppgave å drive generell politisk virksomhet med mindre politiske standpunkter har åpenbare og klare konsekvenser for ateistenes livssyn eller er i strid med menneskerettighetene.

Grunnloven § 1 slår fast at Norges statsform er arvelig og innskrenket monarkisk. Ateistene forholder seg nøytrale til statsformen og har ikke noe offisielt syn i spørsmålet om republikk eller monarki. Det sentrale for Ateistene er at statsformen bygger på maktfordeling og demokratiske prinsipper.

Norges grunnlov bestemmer i § 16 at Den norske kirke, en evangelisk luthersk kirke, skal være Norges folkekirke, som skal understøttes av staten. Før 2014 ble denne kirken betegnet som Norges statskirke. Grunnloven bestemmer også at Kongen har plikt til å bekjenne seg til den evangelisk lutherske religion (Grunnloven 4). Selv om Grunnloven nå bestemmer at andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje med Den norske kirke, er det ikke til å komme forbi at Norge har en form for statskirke. Det er Ateistene imot.

Barn blir automatisk medlem i Den norske kirke ved dåpen. Ateistene er imot at dåp fører til automatisk medlemskap.

Grunnloven § 16 bestemmer at innbyggerne i Norge har fri religionsutøvelse. Fri utøvelse av andre livssyn er derimot ikke beskyttet av Grunnloven. Ateistene er imot Grunnlovens forskjellsbehandling av religionsutøvelse og utøvelse av andre livssyn.

Derfor mener vi:  

  • Pålegget i Grunnloven § 2 om at Norge skal ha et kristent verdigrunnlag bør fjernes.
  • Grunnloven § 4 om Kongens plikt til å bekjenne seg til en religion bør oppheves. Kongens eller dronningens tro eller livssyn bør være en privatsak.
  • Dåp som rituell handling bør ikke medføre automatisk medlemskap i Den norske kirke. Innmelding i Den norske kirke, så vel som i andre tros- eller livssynssamfunn, bør skje som egen handling uavhengig av dåpen.
  • Barn som fyller 15 år, bør automatisk slettes fra medlemslisten i tros- eller livssynssamfunn, med mindre barnet selv gir klart og tydelig utrykk for fortsatt medlemskap.
  • Grunnloven § 16 om fri religionsutøvelse bør endres slik at den likestiller fri religionsutøvelse med utøvelse av andre livssyn.

3. Ateistene om skadelig religiøs praksis i trossamfunn

Sterk sosial kontroll er skadelig

En del trossamfunn, kristne så vel som muslimske, utøver sterk sosial kontroll over sine medlemmer. Barn og ungdom befinner seg ofte i slike miljøer på grunn av foreldrenes valg. Unge og voksne som ønsker å forlate slike samfunn kan bli påført stor psykisk skade gjennom sosial utestengning og fordømmelse fra familie og andre medlemmer. Ateistene anser slik praksis for å være i strid med grunnlovsbestemte menneskerettigheter, herunder at «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger eller avgjørelser som berører barn (Grunnloven § 104). 

Ateistene anser streng religiøs oppdragelse for å være skadelig for barns psykiske helse. De kan bli påført angst og ubegrunnet skyldfølelse, av stor betydning for deres senere utvikling.

Ateistene er motstandere av enhver krenkelse av kroppens integritet som gjøres med religiøs begrunnelse.

Derfor mener vi:

  • Trossamfunn som krenker barn og ungdoms rettigheter og friheter gjennom sterk sosial kontroll skal nektes statsstøtte.
  • Trossamfunn som praktiserer rituell demonutdrivelse av barn og ungdom under 18 år skal nektes statsstøtte.
  • Trossamfunn som praktiserer systematiske undersøkelser av barn og ungdoms seksualliv, i strid med vanlige prinsipper om personvern, skal nektes statsstøtte.
  • Trossamfunn som utøver praksis i strid med hovedreglene om forbud mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk skal nektes statsstøtte.
  • Ateistene vil støtte personer som ønsker å bryte ut av trossamfunn som praktiserer sterk sosial kontroll.
  • Omskjæring av gutter under 18 år bør forbys.
  • Kjønnslemlestelse av jenter bør i større grad enn nå straffeforfølges.

4. Ateistene om barn og utdanning

Ateistene mener at religion fortsatt har en indoktrinerende plass i Norges utdanningssystem. Selv om KRLE-faget i barne- og ungdomsskolen er forsøkt gitt en viss nøytralitet, mener vi at dette faget virker indoktrinerende. Det bør fjernes helt som eget fag på timeplanen. Det samme gjelder det obligatoriske faget religion i videregående skole. Frigjort tid på læreplanen kan benyttes til andre fag, noe som vil heve norske elevers kunnskapsnivå.

Barns evne til undring er spiren til kritisk tenkning

Barn og ungdom har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Det følger av opplæringsloven § 2-1 at utdanningsplikten oppfylles ved å gå på offentlig skole eller gis annen tilsvarende utdanning. Ateistene er motstandere av private grunnskoler som drives på religiøst grunnlag. Vi mener at slike grunnskoler ikke tilfredsstiller opplæringslovens krav om tilsvarende utdanning. 

Derfor mener vi:

  • KRLE-faget i barne- og ungdomsskolen fjernes helt. Religionshistoriske emner overføres til læreplaner for andre fag, herunder historie og samfunnskunnskap.
  • Religion som eget, obligatorisk fag i videregående skole bør fjernes. Religionshistoriske emner overføres til andre fag, som historie og samfunnskunnskap.
  • Skolegudstjenester bør ikke finne sted i skolens lokaler eller i skolens regi.
  • Skolens fysiske miljø bør framstå som religionsnøytralt. Ansatte og elever må ikke ha bekledning eller bære religiøse symboler som bryter med prinsippet om nøytralitet.
  • Private skoler som drives på religiøst grunnlag skal ikke godkjennes som alternativ til offentlig grunnskole og gis driftsstøtte i henhold til privatskoleloven.

5. Ateistene om innvandrings- og asylpolitikk

Ateistene tar ikke stilling til om innvandrings- og asylpolitikken i Norge skal være streng eller liberal. Ateistene er likevel opptatt av at politikken på dette området skal ivareta menneskerettigheter. Det er viktig for Ateistene at ateistiske og religiøse flyktninger blir likestilt i asylpolitikken.

Derfor mener vi

  • Ateister og kristne skal ha samme rettsvern i asylsaker.

6. Ateistene om medisinske og etiske spørsmål

Det forekommer at pasienter som en del av sin religionsutøvelse nekter å motta medisinsk behandling, selv om behandlingen er livsnødvendig eller helt avgjørende for pasientens helse. Det er for eksempel en kjent sak at personer som tilhører Jehovas vitner ofte nekter blodoverføring.

Ateistene har et liberalt menneskesyn som tilsier at voksne mennesker kan ta begrunnede og informerte valg om egen medisinsk behandling. De som har foreldreansvar for barn under 16 år, som er den helserettslige myndighetsalderen i Norge, (pasientrettighetsloven § 4—3), kan som hovedregel treffe beslutninger om medisinsk behandling av alvorlig sykdom eller skade på barns vegne. Ateistene er imot at foreldre skal kunne ta slike avgjørelser når det er mistanke om et religiøst grunnlag for avgjørelsene.

Ateistene er nøytrale i spørsmål om aktiv dødshjelp.

En rekke former for alternativ medisinsk behandling har nær tilknytning til religionsutøvelse. Typiske eksempler er såkalt healing, håndspåleggelse, homoterapi, kontakt med engler mv. Ateistene er motstandere av en slik sammenblanding av helse og religion og mener det bør være en lav terskel mot straffansvar der slik virksomhet kan medføre at barn ikke får nødvendig medisinsk behandling.   

Derfor mener vi

  • Den rettsmedisinske lavalder bør senkes til 15 år, for å bli harmonisert med tilsvarende aldergrense i vergemålsloven og barneloven.
  • Barnevernet bør få klarere hjemmel til å treffe beslutning om barns nødvendige medisinske behandling som kommer i konflikt med foreldrenes religiøse syn.
  • Skadelige former for alternativ medisinsk behandling bør forbys, og det bør være forbundet med straffansvar når slik virksomhet hindrer noen i å oppsøke relevant skolemedisinsk behandling.