ATEISTENES PROGRAM

Ateistene er et livssynssamfunn som arbeider for et sekulært samfunn med klart skille mellom religion og samfunn. Ateistene tror ikke på Gud. Påstanden om at det eksisterer en Gud er en hypotese som i prinsippet kan etterprøves vitenskapelig. Det foreligger ikke beviser for Guds eksistens. Ateistene anser mangelen på gudsbevis gjennom mange tusen år av menneskenes historie som bekreftelse av det motsatte. Det finnes ingen Gud.

Ateistenes grunnsyn har arven etter opplysningstidens filosofi som ideologisk utgangspunkt. Grunnlaget for Ateistenes syn på hvordan samfunnet bør organiseres bygger på maktfordelingsprinsippet slik dette kommer til uttrykk i den norske Grunnloven og i internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter.

Menneskerettigheter står sentralt som grunnlag for Ateistenes livssyn. På vitenskapens område bygger Ateistenes livssyn på anerkjent naturvitenskap, herunder evolusjonslæren, slik denne er utviklet fra Charles Darwin teorier og fram til moderne tid. Religion anses som menneskeskapt overtro, og bør derfor ikke spille noen rolle i det offentlige rom. All offentlig myndighetsutøvelse og annen offentlig virksomhet bør skje på et ikke-religiøst grunnlag.

Darwin, evolusjonen og kritisk tenkning

1. Ateistene om religion

Ateistenes grunnsyn bygger på naturvitenskap og menneskerettigheter. Religion anses som menneskeskapt overtro. Ateistene vil derfor bruke ytringsfriheten til religionskritikk. Formålet med slik kritikk er å skape et bedre samfunn der utformingen av all politikk bygger på anerkjent vitenskap uten religiøs overtro.

Ateistenes fellestrekk er at de ikke tror på en overnaturlig intelligens som ikke bare skal ha skapt verden, men som ifølge de religiøse fortsatt er til stede for å overvåke og påvirke menneskenes skjebne. Den overnaturlige og personlige Gud besvarer bønner, tilgir eller straffer synder, utfører mirakler, vet når hvert enkelt menneske gjør gode eller onde gjerninger, og bestemmer om hvert enkelt menneske skal havne i helvetet eller himmelen.

Ateistene tror heller ikke på en upersonlig Gud. Det vil si en overnaturlig intelligens som begrenset seg til å skape de naturlovene som styrer universet. Denne guden som ifølge religiøse dogmer tente gnisten til Big Bang, men seinere trakk seg tilbake uten å gripe inn i menneskelige skjebner.

Enkelte bruker ordet «Gud» om naturen. Vitenskapsmenn som Albert Einstein og Stephen Hawkings har av og til brukt begrepet i respekt for alt som vi (ennå) ikke vet om naturen. Ateistene omfatter personer som har slike oppfatninger.

Ateistene er etter dette en stor samfunnsgruppe. Det er graden av tro på det overnaturlige som skiller de religiøse fra ateister. Til ateister hører ikke bare dem som er hundre prosent sikre på at det ikke finnes en personlig Gud. De som sier at de ikke vet om en Gud finnes, men som er svært skeptiske og innretter sine liv som om Gud ikke finnes, regnes også som ateister. Det er grunn til å tro at svært mange medlemmer i Den norske kirke i virkeligheten er ateister.

Derfor mener vi:

  • Religionskritikk av enhver art er tillatt.
  • Blasfemi kan ikke straffes, selv om noen blir krenket av blasfemiske ytringer.
  • Straffeloven § 185 om «hatefulle ytringer» bør oppheves. Bestemmelsen er unødvendig, og deler av den er i virkeligheten en videreføring av et opphevet forbud mot blasfemi.
  • Religiøs overbevisning som ikke anerkjenner evolusjonslæren, ofte omtalt som kreasjonisme, skal motarbeides, særlig hvis slik overtro blir forsøkt gitt en indoktrinerende plass i undervisningen for barn og unge.
  • Religion bør ikke ha noen plass i det offentliges utdanningssystem, verken i barnehager, grunnskole, videregående skole eller høyere utdanning.

2. Ateistene om menneskerettigheter

Vår tid preges av stadig mer religiøs fanatisme. Terrorhandlinger, som er motivert av ekstrem religiøs eller politisk fundamentalisme, bør møtes med utbredelse av kunnskaper om ateisme.

Ateistene arbeider for at alle som ønsker skal kunne leve sitt liv som de vil i samsvar med menneskerettighetene. Det skal være mulig å bryte ut av religiøse samfunn uten fare for forfølgelse eller voldelige sanksjoner.

Det følger blant annet av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) at enhver har religionsfrihet (artikkel 9). Retten omfatter frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Det sier seg selv at religionsutøvelse ofte kommer i konflikt med andre menneskerettigheter, for eksempel retten til ytringsfrihet, retten til å inngå ekteskap, og forbudet mot diskriminering. I konfliktsituasjoner må retten til fri religionsutøvelse vike.  

Derfor mener vi:       

  • KRLE-faget i skolen bør fjernes. Kunnskaper om kristendom, religion, livssyn og etikk bør plasseres der de hører hjemme i andre fag, som historie og samfunnskunnskap. Den frigjorte tiden bør brukes til mer undervisning i tradisjonelle fag, som realfag, samfunnsfag og språkfag.
  • Staten bør sørge for beskyttelse og støtteordninger for personer som bryter ut av lukkede religiøse samfunn, og som risikerer fysiske og psykiske represalier.
  • Trossamfunn som ikke praktiserer full likestilling, i samsvar med Likestillings- og diskrimineringsloven, bør ikke få statsstøtte.
  • Religiøse plagg, som i helt eller delvis dekker ansiktet, bør forbys i det offentlige rom, herunder i hele skoletiden for elever og lærere.
  • Opplæringsloven § 9-7 bør endres slik at forbudet mot ansiktstildekking gjelder i hele skoletiden, og ikke bare i undervisningstiden og vurderingssituasjoner.
  • Barne- og ungdomsskoler skal ikke arrangere skolegudstjenester.   

3. Ateistene om statsform og politikk

Ateistene er åpne for både liberale og konservative. Det er ikke Ateistenes oppgave å drive generell politisk virksomhet med mindre politiske standpunkter har åpenbare og klare konsekvenser for Ateistenes livssyn.

Grunnloven § 1 slår fast at Norges statsform er arvelig monarkisk. Ateistene forholder seg nøytrale til statsformen og har ikke noe offisielt syn i spørsmålet om republikk eller monarki. Det sentrale er at statsformen bygger på maktfordelingsprinsippet. Ateistene er imidlertid motstandere av Grunnloven § 4 som pålegger Kongen å alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

Derfor mener vi:

  • Pålegget i Grunnloven § 2 om at Norge skal ha et kristent verdigrunnlag bør fjernes.
  • Pålegget i Grunnloven § 4 om at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion bør fjernes.
  • Pålegget i Grunnloven § 16 om at Den norske kirke, den evangelisk-lutherske kirke, skal forbli Norges folkekirke, fjernes. Norge som stat bør ikke ha en bestemt religion.

4. Ateistene om statsstøtte til tros- og livssynssamfunn

Det følger av Grunnloven § 16 at Den norske kirke, den evangelisk-lutherske religion, er Norges folkekirke som skal understøttes av staten. Ateistene er på prinsipielt grunnlag imot at Norge skal ha en statsfinansiert folkekirke.

For at denne bestemmelsen ikke skal stride mot menneskerettighetene om fri utøvelse av religion og livssyn, er det også bestemt i Grunnloven § 16 at andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje med Den norske kirke. Så lenge vi har en statsfinansiert folkekirke, er Ateistene tilhengere av slik understøttelse, under forutsetning av at det knyttes vilkår til støtten om at slike samfunn ikke praktiserer diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, seksuell orientering eller andre lovbestemte diskrimineringsgrunnlag.

Derfor mener vi:

  • Den norske stat bør ikke ha en statsfinansiert folkekirke (statskirke)
  • Så lenge Norge har en ordning med statlig støtte til tros- og livssynssamfunn, bør Lov om tilskott til livssynssamfunn tilpasses og endres slik at all diskriminering innenfor slike samfunn fører til tap av retten til støtte.
  • Trossamfunn med ritualer som kan medføre psykisk skade bør ikke få statsstøtte.
  • Såkalt «djevelutdrivelse» av barn skal forbys, og i de tilfellene hvor slik praksis har ført til psykisk skade, bør de ansvarlige få erstatningsansvar og straffansvar.

5. Ateistene om medisinske og etiske spørsmål

Det forekommer at pasienter som en del av sin religionsutøvelse nekter å motta medisinsk behandling, selv om behandlingen er livsnødvendig eller helt avgjørende for pasientens helse. Det er for eksempel en kjent sak at personer som tilhører Jehovas vitner ofte nekter blodoverføring.

Ateistene har et liberalt menneskesyn som tilsier at voksne mennesker kan ta begrunnede og informerte valg om egen medisinsk behandling. De som har foreldreansvar for barn under 16 år, som er den helserettslige myndighetsalderen i Norge, (pasientrettighetsloven § 4—3), kan som hovedregel treffe beslutninger om medisinsk behandling på barns vegne. Ateistene er imot at foreldre skal kunne ta slike avgjørelser når det er mistanke om et religiøst grunnlag.

Ateistene er nøytrale i spørsmål om aktiv dødshjelp.

En rekke former for alternativ medisinsk behandling har nær tilknytning til religionsutøvelse. Typiske eksempler er såkalt healing, håndspåleggelse, homoterapi, kontakt med engler mv. Ateistene er motstandere av en slik sammenblanding av helse og religion og mener det bør være en lav terskel mot straffansvar der slik virksomhet kan medføre at barn eller voksne ikke får nødvendig medisinsk behandling.   

Derfor mener vi

  • Den rettsmedisinske lavalder bør senkes til 15 år, for å bli harmonisert med tilsvarende aldergrense i vergemålsloven og barneloven.
  • Barnevernet bør få klarere hjemmel til å treffe beslutning om barns nødvendige medisinske behandling som kommer i konflikt med foreldrenes religiøse syn.
  • Skadelige former for alternativ medisinsk behandling bør forbys, og det bør være forbundet med straffansvar når det er overveiende sannsynlig at slik virksomhet er egnet til å hindre noen i å oppsøke relevant skolemedisinsk behandling.