Hva er Ateisme?

La oss starte med å se på etymologien for ordet ateisme. Ordet ateisme er bare ett av veldig mange ord som har prefikset a-, og omfatter ordet teisme. Teisme er troen på eksistensen til én eller flere guder. Prefikset fra det greske a- betyr uten, fravær av eller mangel på, mens theos betyr gud. Ateisme er derfor da uten, mangel på, eller fravær av tro på eksistensen til guder.

For å si det på en annen måte så er ateister ikke overbevist om at eksistensen til guder er sann.  

Hva ateisme ikke er

Ateisme er ikke et livssyn, et trossystem, en ideologi eller -isme. Et livssyn er mer omfattende, og er en overordnet, felles og egen benevnelse som dekker synsmåter innen tre områder: virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning. Humanisme er et livssyn hvor ateisme er en del av det humanistiske livssyn. Er du humanist er du også ateist. Det er ingen ideer, trosbekjennelser, ideologi, praksis, regler eller lover tilknyttet ateisme. Det er teisme som er en -isme, så hvis vi bruker en bindestrek vil betydningen bli tydeligere: a-teisme.

Å ikke tro på eksistensen til guder er ikke det samme som å ha standpunktet om at guder ikke eksisterer.

Ateisme er ikke en tro eller overbevisning om at guder ikke fins, selv om noen teister og enkelte ordbøker på internett påstår dette. Ordbøker er ikke autoriteter på hva ord betyr, de viser bare hvordan folk flest bruker disse ordene. Det fins selvfølgelig mennesker som er overbevist om at guder ikke fins, men de har fortsatt ikke tro på eksistensen til guder. Det naturlige utgangspunktet er å ikke tro at x er sant, ikke å tro at x ikke er sant. Å ikke tro at x eksisterer er ikke det samme som å tro at X ikke eksisterer, det er to helt forskjellige standpunkt.

Agnostisisme

«Jeg er ikke en ateist, jeg er en agnostiker».

Ordet agnostisk betyr uten kunnskap, og sier ingenting om hva du tror på eller ikke tror på. Du kan svare at du er agnostisk («jeg vet ikke») om du blir spurt om Gud eksisterer, men det samme svaret er intetsigende og meningsløst hvis du blir spurt om hva du hva du tror. Noen agnostikere kan være ateister, mens andre agnostikere kan være teister. Ateisme og agnostisisme er ikke to ting som gjensidig utelukker hverandre, de kan være sammenkoblet.

Agnostic-Gnostic-Atheist-Theist-graphic

Svak ateisme – agnostisk ateisme

Et standpunkt der man ikke er overbevist eller ikke tror på at guder eksisterer, og påstår ikke å vite at de ikke eksisterer.

Sterk ateisme – gnostisk ateisme

Et standpunkt der man ikke er overbevist eller ikke tror på at guder fins, og gir en eksplisitt uttalelse mot eksistensen til guder – med andre ord påstår at å vite at Gud eller guder ikke fins.

Hva tror ateister på?

Ateisme sier ingenting om hva en ateist tror på, det sier bare noe om hva den personen ikke tror på. Ateister kan tro på mange forskjellige ting som ikke har noe med ateisme å gjøre.

En som er ateist kan være overbevist om at filosofisk naturalisme er sant, dvs. tanken om at den naturlige verden er alt som eksisterer.

En som er ateist kan også tro på materialisme – det filosofiske standpunktet om at alt som eksisterer består av materie. Men dette har heller ingenting med ateisme å gjøre. Ateisme tar kun for seg om man har en tro på eksistensen til guder eller ikke.

En ateist kan være overbevist at evolusjon ved naturlig seleksjon er virkelig, men ateisme har ingenting med dette å gjøre. Det kan også være teister som tror på evolusjon. Evolusjon er dog et faktum som er bekreftet ved den vitenskapelige metode, og er ikke bare noe man tror på.

Det som vi nok trygt kan stadfeste er at ateister generelt har en tendens til å godta vitenskapens konklusjoner som sanne i mye større grad enn teister.

Hvorfor tror vi ikke på Gud eller guder?

Vi er vi er avvisende til eksistensen til Gud eller guder for samme grunn som vi er avisende til eksistensen til nisser, demoner, spøkelser, ånder, engler, troll og feer. Vi vet at ulike folkegrupper fra alle verdenshjørner gjennom historien har oppfunnet tusenvis av ulike guder, et enormt mangfold av ulike trosretninger og religioner, mytologier og skapelsesmyter, så det vil derfor være nærliggende å tenke at de alle er et resultat av fantasien og oppdiktet.

Metodene vi bruker for å fastslå hva som er i overenstemmelse med virkeligheten er den vitenskapelige metode, pålitelig epistemologi, logikk, fornuft, rasjonalitet og skeptisisme. Evidens, empiri og bevis må være på plass før vi kan stadfeste om noe er sant eller ikke. Vi kan godt tro på deg hvis du sier du har vært på tur med hunden din uten av at vi krever evidens for det, men ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis. Vi må ha mer enn anekdoter om personlige vitnesbyrd for å godta påstander om overnaturlig årsakssammenhenger. Hvis det ikke er noen som helst måte å demonstrere at immaterielle vesener og det overnaturlige er en del av virkeligheten så er det veldig vanskelig å bekrefte om det i det hele tatt fins noe overnaturlig. Inntil dette kan bli demonstrert så ser vi ingen god grunn til å godta det overnaturlig som sant. Vår holdning er at inntil vi har en god grunn til å tro at x er sant så vil vi være avventende og holde tilbake troen på x, og være avvisende til påstander om overnaturlighet. Det er den som fremsetter en påstand som har bevisbyrden, ikke den som ikke tror på påstanden. Til dags dato har vi aldri opplevd at bevisbyrden for overnaturlighet har blitt møtt. Vi sier ikke nødvendigvis at folk tar feil, men vi kjøper bare ikke historien.

Ordet ateist sier noe om hva man ikke er. Å si at vi er ateister er det samme som å si at vi ikke er teister, derimot så er vi skeptikere. Vi ønsker å tro på flest mulige ting som er sant, og færrest mulige ting som er feil. Vi ønsker å stille kritiske spørsmål til påstander der vi merker det er noe som skurrer. Vi vil passe godt på at det vi godtar som sant i størst mulig grad er i samsvar med virkeligheten. Vi vet at vi mennesker er ufeilbarlige og kan begå mange logiske feilslutninger og falle for en hel rekke kognotive biaser, og at det er viktig å være bevisst på dette. Vi mener det er viktig å granske sannhetsverdien i de påstandene vi blir fortalt, og ikke blindt godta alt vi blir fortalt.

Tiden for å tro på noe som sant er først etter at det har blitt bevist og demonstrert. Gjør vi det på den motsatte måten er det ingen grense for hva vi kan få oss til å tro på. Med en slik tankegang vil alt vår fantasi og våre tanker produserer være sant, og det er en upålitelig metode for virkelighetsorientering. Sannheten er viktig og vi bryr oss om det vi tror på er sant. Å kvitte seg med en falsk oppfatning bør ses på som en seier. Det bør i være alles beste interesse å tro på det som er i samsvar med virkeligheten. Det man tror på påvirker ens handlinger, og handlinger har konsekvenser. Er det man tror på usant så kan det i beste fall føre til mye bortkastet tid, og i verste fall får det svært skadelige konsekvenser for en selv og andre. Vi vil oppfordre til sunn skeptisisme, for ingen liker å bli lurt.

Hva er tro?

Ordet tro er et ord som brukes til å bety flere ulike ting, og som brukes i flere ulike kontekster. Dette ordet kan føre til mye forvirring, misforståelse og tvetydighet. En vanlig tankefeil er å bruke ett ord flere ganger i ett argument, der i en del av argumentet brukes én betydning av ordet, mens i en annen del av argumentet brukes det samme ordet med en helt annen betydning. Tro kan brukes til å bety tillit, sikkerhet eller tiltro til noe eller noen. Det kan brukes til å bety antakelse eller gjetning. Det kan brukes til å bety at man aksepterer en påstand som sann. Tro kan være et synonym for overbevisning. En overbevisning kan være sinnstilstanden man har etter man har hørt eller lest argumenter, eller opplevd noe, som gjør at man godtar noe som sant.

I religiøs og teistisk sammenheng er tro i lære og praksis en overbevisning uten bevis. I religion blir det sett på som en dyd å tro på noe uten bevis og på tross av mangel på bevis. I Johannes 20:29 i bibelen står det «velsignet er de som ikke ser og likevel tror.» I Hebreerne 11:1 står det «Tro er substansen av ting håpet for, beviset for ting som ikke er sett.». Dette utsagnet fra Hebreerne gir ingen mening fordi tro er ingen substans, og tro er ikke det samme som bevis. Selv om man skulle være overbevist og veldig sikker på at noe er sant betyr det ikke nødvendigvis at det er sant. En påstand kan potensielt være sann selv om det ikke blir fremlagt bevis for den, men vi må fortsatt ha bevis før vi tror på den. På engelsk blir kanskje den teistiske eller religiøse formen for tro litt lettere å forstå: «faith is belief without evidence.».

Filosofiprofessor Peter Boghossian ved Portland State University beskriver i sin bok A Manual For Creating Atheists den religiøse formen for tro (faith) som «å late som man vet noe man ikke vet». Når folk later som de vet noe de ikke vet så ytrer de en påstand, gjerne noe ekstraordinært, uten at de har noe som helst evidens for det. Et eksempel på en slik påstand kan være påstanden om at Jesus stod opp fra de døde, eller «Gud er glad i deg og vil ha et forhold med deg». Matt Dillahunty, en av programlederne fra innringerprogrammet The Atheist Experience, sier det på en veldig god måte: «is there anything you can’t believe based on faith?» Tro (faith) er en upålitelig måte å komme frem til sannhet på fordi den leder til et hav ulike, religiøse trosretninger og motstridende konklusjoner.

Forfatteren av boken The Outsider Teist For Faith – How To Know Which Religion is True, John W. Loftus, en eks-kristen, har definert religiøs tro som det irrasjonelle spranget over sannsynlighetene og behovet for evidens.

Så når vi sier at vi tror på evolusjon ved naturlig seleksjon så mener vi at har akseptert og godtatt det som sant på grunn av sterk bevisføring som støtter opp om det. At vi tror på det betyr at vi er overbevist om at det er sant – at det er i samsvar med virkeligheten. Evolusjon er et faktum. Et faktum er noe som er kjent for å være konsistent med objektiv virkelighet og kan bevises å være sant med evidens. Sannheten er hva faktaene er.

Religionskritikk – hva det er og hvorfor det er viktig

Ifølge Wikipedia så omfatter religionskritikk diskusjon og kritikk av religiøse forestillingers sannhetsverdi; av religion som begrep, kritikk av religiøse praksiser, kritiske vurderinger av religionenes konsekvenser for individer, menneskeheten og/eller samfunnet.

Så hvorfor ønsker vi å kritisere religion? Hva er vår hensikt?

Fra historien har vi lært at religion har hatt mange skadelige konsekvenser for individet og samfunnet. Når vi kritiserer religion så ønsker vi å rette søkelyset på religiøse ideer som er skadelige for folk, og vi vil argumentere for at religiøse forestillinger og doktriner sin sannhetsverdi mangler rot i virkeligheten. Vi gjør dette fordi vi bryr oss. Vi bryr oss om menneskets velvære og vil kjempe mot destruktive ideer som blir satt ut i praksis. For oss betyr religionskritikk å kritisere dårlige ideer.

Vi har ingenting i imot religiøse mennesker. Vi ateister kan ha religiøse familiemedlemmer og venner som vi er glade i og som vi har gode forhold med. Vi ønsker ikke å hetse religiøse mennesker, og vi tar selvfølgelig avstand fra dette. Mange teister er gode og snille mennesker. Vi er villig til å medgi at religion i mange tilfeller kan bidra positivt til menneskers velvære. Religion kan gi mennesker en følelse av fellesskap og mening i livet.

Samtidig så må vi ikke glemme de negative konsekvensene religion har hatt for verden, og fortsetter å ha mange steder i verden. Teisme er ikke noe som er bare er privat. Teisme og religion har negativt påvirket politikk og samfunn på mange måter. Religion har stått for anti-vitenskap, krenkelse av ytringsfriheten, krenkelse av bestemmelsesretten over egen kropp og eget liv i form av abortmotstand og omskjæring. Religion har fostret irrasjonalitet, fordommer og hets av annerledestenkende. Mange grusomme handlinger er blitt gjennomført og rettferdiggjort med bibelen og koranen som kilde og inspirasjon. Disse religiøse bøkene har innhold der Gud støtter folkemord, evig tortur, kvinnediskriminering og slaveri. Det er ganske godt dokumentert at disse skriftene har utallige selvmotsigelser og vitenskapelige feil.

Vi er for et sterkt skille mellom stat og religion, men krenkelsen av dette prinsippet er dessverre ennå tilstedeværende i mange land. I USA har kreasjonister prøvd å innføre kreasjonisme ved siden av evolusjonslæren i skolen, og i amerikansk politikk har ateister blitt ekskludert fra politikken.

Vi er for friheten til å praktisere en religion så lenge den ikke er til skade for andre, og ikke minst er det viktig for oss at folk også kan få leve sine liv i frihet fra religion.

Vi forstår at religionskritikk kan være støtende og sårende for enkelte. Noen ganger kan religionskritikken være ganske skarp, men vi har aldri som hensikt eller mål å støte folk. Vi mener ikke noe vondt med det. Noen ganger kan man ytre seg på en måte som man tror ikke vil fornærme noen, men som overraskende nok gjør det likevel. Å bli støtt er noe som er subjektivt, og det som støter noen vil ikke støte andre. Vi er en stor tilhenger av humor på religionens bekostning. Kritikk og humor kan selvfølgelig være tungt å svelge for den religiøse, men ytringsfriheten er en viktig menneskerett som ikke bør krenkes av blasfemiparagrafer.

Når vi kritiserer religion så vil vi strebe etter å praktisere mest mulig saklig kritikk, fremfor personangrep og hets. Noen ganger kan kritikk mot religiøse personer være berettiget, for eksempel i tilfeller der helbredelsespredikanter har svindlet sårbare mennesker eller når katolske prester har begått overgrep mot barn. Kritikk av islam kan være vanskelig da det kan bli tolket av noen som hets og rasisme, men religionskritikk må ikke blandes med hets mot etnisiteter. Skadelige ideer, skadelig praksis og dårlig logikk er noe av det vi vil kritisere. Vi ønsker å argumentere for det ikke er noen gode grunner til at religionenes ekstraordinære påstander om virkeligheten er sanne. Det folk tror på påvirker deres handlinger, og handlinger har konsekvenser. Til syvende og sist kritiserer vi religion fordi vi ønsker en bedre og mer rasjonell verden for alle.