Vi har inngått en avtale med forfatteren Ronnie Johanson om at enkelte av hans tekster fra RKNs nettsider religionskritikk.no også vil bli publisert hos oss – ofte samtidig. Her er de to første.
Ronnie Johanson er æresmedlem i Ateistene, og er av Levi Fragell blitt kalt «vår tids fremste fritenker». De fleste av hans 16 bøker om religion og annen overtro finner du omtale av på Religionskritisk Forlags nettsider: religionskritisk.no
(eventuelt religionskritikk.no/religionskritisk-forlag)
Den barmhjertige samaritan
Hadle Rasmus Bjuland er leder for Kristelig Folkepartis Ungdom. I et debattinnlegg skriver han at «Det er viktigere at barn forstår bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan istedenfor å lære hver minste detalj om guden Krishna og profeten Mohammed.» Jeg er enig, men tror neppe at kristen ungdom har forstått hva Jesus egentlig mente med denne fortellingen. Den går slik:
Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?» Han svarte: « Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av hele ditt sinn, og din nærmeste som deg selv.» Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.» Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min nærmeste?» Jesus tok dette opp og sa:
En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: ‘Sørg godt for ham. Og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.’
Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en nabo for ham som ble overfalt av røvere?
Ofte blir dette brukt som «bevis» for at Jesus var antirasist og ville oppheve etniske skillelinjer. Men fortellingen må forstås i datidens jødiske kontekst, og da blir betydningen dessverre nokså annerledes enn om man ser den fra et antirasistisk perspektiv – uansett om vi antirasister gjerne skulle ha hatt Jesus med på laget. For hvem var samaritanerne?
Befolkningen i landsdelen Samaria var jøder som skilte seg ut ved at de hadde sitt eget tempel og at de bare holdt de fem Mosebøkene som hellige. Det var derfor sterkt fiendskap mellom dem og rettroende jøder, som ikke regnet samaritanerne som ekte jøder til tross for at de var omskåret, fulgte reglene for sabbaten og andre høytider og spiste koshermat.
Det fortellingen dreier seg om, er tolkning av Moseloven. Som det fremgår av det som fikk Jesus til å fortelle lignelsen, holdt han følgende bud som de viktigste: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt (5. Mosebok 6; 5), samt Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din nabo som deg selv (3. Mosebok 19; 18). Derfor måtte de ha forrang fremfor andre bud.
Jesu motstandere var skriftlærde som i generasjoner hadde tolket Moseloven og supplert den med forskrifter, for eksempel om hvordan lovene om renhet skulle forstås. Prestene var underlagt spesielt strenge krav til rituell renhet, og måtte ikke komme i kontakt med andre lik enn sine nærmeste slektningers. Legg merke til at mannen som var slått ned var halvdød; forbipasserende kunne ikke vite om han var død eller levende. Men presten tok ikke sjansen på å sjekke om han levde, for han la størst vekt på å unngå å bli uren. Jesus mente han handlet urett, for det var etter hans mening viktigst å redde liv.
Så kom en levitt forbi, og ville heller ikke hjelpe. Levittene gjorde tempeltjeneste, men var ikke bundet av like strenge krav som prestene. Så i hvert fall burde han ha
hjulpet, om ikke presten gjorde det. Men se: Det var vår nabo, samaritaneren, som handlet rett mot sin egen nabo her. Og naboene er oss andre jøder!
Hovedpoenget med fortellingen om den barmhjertige samaritan var altså at han var jøde. Etter Jesu mening en jøde så god som noen: Han dyrker den samme gud som oss, og han handlet rett mot sin nabo.
Kilder:
https://www.dagen.no/meninger/kristne-verdier-er-bedre/1439593
Lukas 10; 25-37
Elsk din neste?
Den som kan sin Bibel, vil nok protestere når jeg i oversettelsene ovenfor skriver «nabo» eller «nærmeste» der vi er vant til å leste om «din neste». Etter hvert har begrepet «din neste» endret betydning på norsk, slik at det nå ofte forstås som «dine medmennesker». Opprinnelig var ikke betydningen slik, og i Norsk Riksmålsordbok står det under oppslagsordet «næste»:
1. bibelsk: nabo (med bibetydning av 2 og nu opfattet som 2.)
2 … menneske sett i forholdet til andre mennesker (…) medmenneske…
Men det greske ordet «plesion» som i norske bibler gjengis med «neste», betyr faktisk «nærmeste» eller «nabo». I engelske bibeloversettelser står det derfor: «Love thy neighbour!»
I min bok om Jesus skriver jeg mer om saken, og kommer også inn på stedet der han siterer den hebraiske teksten i Det gamle testamente. Dette var reklamen.
Kilde:
Johanson: JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier; kap. 21 «Et etisk forbilde?»
Legg igjen en kommentar