Vår historie

Organisasjonen Det Norske Hedningsamfunn ble stiftet i 1974, og skiftet navn til Ateistene i 2017. Vi har en stolt, fargerik tradisjon for religionskritikk og forsvar for menneskerettighetene.

Hedning – fra skjellsord til hedersnavn

Da organisasjonen ble stiftet, var «hedning» et vulgærkristent skjellsord som ble slynget etter ateister og agnostikere. Hedningsamfunnet valgte bevisst å ta i bruk dette ordet for å ufarliggjøre det og snu det til et hedersnavn – på samme måte som minoritetsgrupper opp gjennom historien har tatt eierskap til skjellsord brukt mot dem.

Religionskritikk har eksistert like lenge som organisert gudstro. Forestillinger om det overnaturlige har blitt brukt til å kontrollere mennesker og undertrykke nasjoner, kjønn og grupper. Derfor er vår stemme viktig som et forsvar for menneskelig frihet.

Vi ønsker ikke å ta redningsvesten fra noen, men vi tror nok de fleste er i stand til å lære å svømme.

Oppstarten og kampen for godkjenning

Idéen om Hedningsamfunnet startet i januar 1973 hos Sigurd Hasle og Espen S. Ore, som ønsket å skape debatt rundt den tiltagende kristne vekkelsesbølgen i Norge.

Det som startet som et motkulturelt debattiltak, utviklet seg raskt til en reell organisasjon. Vi søkte Justisdepartementet om å bli godkjent som trossamfunn allerede i 1973, men fikk avslag. Rundt ti år senere prøvde vi igjen. Det endte med rettssak og avslag i byretten, fordi formålsparagrafen vår slo fast at vi ville motarbeide statskirken og religiøse maktorganisasjoner – og organisasjoner som angriper andre, fikk den gang ikke statsstøtte.

Noen av de mest sentrale personene i oppstarten var Kjetil Wiedswang, Terje Emberland, Audun Eckhoff, og hans bror Dagfinn Eckhoff, som ble organisasjonens første leder (forkvann). Brødrenes far, NRK-mannen Erik Eckhoff, la ned en formidabel innsats som informasjonssekretær fra 1974 til 2000.

I 1978 tok tannlegen Terje Sværd over som leder under det spøkefulle slagordet «Med Sværd skal landet hednes». Å være åpen hedning på denne tiden var imidlertid ingen spøk; Sværd opplevde blant annet å miste kunder og måtte flytte tannlegepraksisen sin. Selskapets strategier og skolering ble i flere år lagt til de legendariske seminarene på Eckhoff-familiens hytte på Hvaler.

Pionerer på gateprat
Humor, provokasjon og gateteater ble tidlig organisasjonens viktigste virkemidler. Fra midten av 1970-tallet var Egertorget i Oslo vår faste base på lørdager, og Hedningsamfunnet var de første som introduserte «gateprat» med åpen mikrofon i Norge. Målet var aldri å ta troen fra folk, men å vekke det store flertallet som ble tvangsinnmeldt i kirken som spedbarn.

Aktivismen var ikke ufarlig; så sent som midt på 1990-tallet satte kristne ungdommer fyr på standen vår under en «misjonsreise» til Stavanger.

Aksjonene som rystet Norge

På 1970-, 80- og 90-tallet markerte Hedningsamfunnet seg sterkt i den norske offentligheten gjennom kreative, humoristiske og konfrontative aksjoner mot religiøse maktinstitusjoner:

Moster (1995): Under den offisielle 1000-årsfeiringen for kristningen av Norge på Moster, arrangerte vi en mot-markering kledd som vikinger. Under slagordet «1000 år er mer enn nok!» minnet vi om baksiden av kristningshistorien.

«Gufset fra middelalderen» (1975): Vår første store gateteater-aksjon. Under Kirkemøtets åpning i Oslo stilte vi opp kledd i svarte munkekutter og bar en kiste som symboliserte Kirkens syn på kvinneundertrykkelse og abortloven.

Sarons Dal (1977): Under Aril Edvardsens sommerstevne i Kvinesdal møtte vi opp med ironiske løpesedler og holdt alternative taler. Aksjonen skapte riksdekkende avisoverskrifter og rystet det kristen-konservative Norge.

Den Hellige Ånd på flaske: For å avkle religiøs kommersialisering og mirakelsalg, reiste vi rundt i landet og solgte «Den Hellige Ånd på flaske» – fylt med helt ren Oslo-luft.

Pavebesøket (1989): Da pave Johannes Paul II besøkte Norge, arrangerte vi motdemonstrasjoner og gate-teater for å protestere mot Vatikanets syn på prevensjon, homofili og kvinners rettigheter.

Nye tider: Fra biltak til sosiale medier

I år 2000 gjennomførte vi en av våre mest omtalte aksjoner da moskeen i Åkebergveien i Oslo fikk tillatelse til bønnerop. Hedningsamfunnet krevde umiddelbart likestilling, rigget et kraftig høyttaleranlegg på taket av en bil utenfor, og svarte med egne sekulære proklamasjoner. Saken vakte enorm internasjonal oppmerksomhet, blant annet hos BBC.

Utover 1990- og 2000-tallet markerte vi oss også med kreative jule- og påskeaksjoner (som utdeling av pepperkakekors med seigmenn), nærradioprogrammer, og utdeling av informasjon på barselavdelinger. Etter hvert som digitale sosiale medier overtok, flyttet mye av vår aktivitet og religionskritikk seg fra det fysiske gatematrixet til digitale flater.

Kamporganisasjon eller livssynssamfunn?

Siden starten har motstandere hevdet at vi kun er en aggressiv kamporganisasjon som river ned. For oss er imidlertid kampen mot religiøs overmakt og kampen for menneskeverd uløselig knyttet sammen.

Takket være økt sekularisering mistet navnet «Hedning» mye av sin provokasjonskraft. I 2017 endret vi derfor navn til Ateistene. Etter en lang juridisk kamp mot staten, der vi tapte i tingretten men vant i lagmannsretten, ble Ateistene endelig formelt godkjent som et støtteberettiget livssynssamfunn i 2024.

Vår faglige ryggrad:

• Digitale pionerer: Hedningsamfunnet var en av de aller første frivillige organisasjonene i Norge som opprettet egne hjemmesider, så tidlig som i 1994.
• Litteratur og sensur: Medlemsbladet Ateisten (tidligere Oss Hedninger Imellom) har lange tradisjoner. Da vi ga ut tegneseriebladet Jesus Kristus & Co, ble vi anmeldt for blasfemi av KrF. Anmeldelsen ble henlagt etter en uttalelse fra professor Inge Lønning, og vårt høyeste ønske om å bli dømt for blasfemi forble uoppfylt.
• Religionskritisk Forlag (RKF): Stiftet i 1979. Vår viktigste litterære bidragsyter har vært Ronnie Johanson, kjent for de legendariske sitatbøkene Guds lille brune, Allahs lille brune og Luthers lille brune.

«Kristendummen»

«Kristendummen» er en pris som ble innstiftet i 1994. Den tildeles kulturpersonligheter og offentlige figurer som har utmerket seg med ukritiske eller oppsiktsvekkende positive uttalelser om religion og overtro.

Følgende har mottatt prisen:

• 1994: Vetle Lid Larssen (forfatter) – for å hevde at Det nye testamentet inneholder et «eksplosivt kjærlighets- og nestekjærlighetsbudskap».
• 1999: Geir Børresen (skuespiller) – for uttalelser om at Jesus ble sann for ham etter en pilegrimsreise til Det hellige land.
• 2000: Gunnar Rosenlund (forretningsmann) – for å erklære Torino-likkledets autentisitet basert på «nøytrinostråling».
• 2002: Hans Fredrik Dahl (professor) – for å hevde at åpenbaringer er vårt sikreste grunnlag for innsikt i tilværelsens hemmeligheter.
• 2003: Hans Kvalbein (professor, Menighetsfakultetet) – for å imøtegå Aril Edvardsens profetier ved å påpeke at Dyrets merke skal settes i pannen, ikke i et pass.
• 2004: Nina Karin Monsen (filosof) – for sin støtte til å bruke offentlige barnehager til opplæring i kristen tro.
• 2005: Biskop Ole D. Hagesæther – for å godta påstander om mirakelhelbredelser, men mene at predikanten gikk over streken ved å forsøke å gjenoppvekke døde.
• 2006: Jan-Aage Torp (pastor) – for å hevde at homoseksuelle dyr på Naturhistorisk museum heller burde få hjelp til å bli kvitt sin «perversjon».
• 2008: Erlend Loe (forfatter) – for å uttale at han ser «ren og skjær humanisme» i Jesus, samtidig som han uttrykte forakt for fordømmende kristendom.
• 2010: Prinsesse Märtha Louise – for å stå frem i media og hevde at det ikke er vanskelig å oppnå kontakt med de døde.

Religionskritikk i en ny tid

I 2007 opprettet vi utmerkelsen «Æreshedninger» for å hylle eksterne personer som står opp for religionskritikk. De første som mottok prisen var Kristopher Schau, Øystein Karlsen og Morten Ståle Nilsen bak TV-serien «De syv dødssyndene».

Fremtidens utfordringer
Bibelstudier og kunnskap om religiøse organisasjoner har alltid stått sentralt i vårt arbeid. Kirken har lenge lykkes med å stemple seg selv og sin lære som «hellig», noe som har gjort saklig religionskritikk unødvendig utakknemlig i den norske offentligheten.

Selv om kristendommen i dag er på vikende front og statskirken er svekket, betyr ikke det at kampen for sekularisme er over. Samtidig med kristendommens tilbakegang har islam gjort seg mer gjeldende i det norske samfunnet – en religion som deler mange av de samme patriarkalske verdiene, det samme menneskesynet og de samme reaksjonære holdningene til likestilling og homofili som preget 1970-tallets Norge.

Ateistene retter derfor i dag søkelyset mot alle monoteistiske religioner som begrenser menneskelig frihet. Det er liten tvil om at vi får mye å gjøre også i årene fremover!

Et levende fellesskap

Medlemsmøter, seminarer, styremøter og sosiale fester hører hjemme i alle organisasjoner – også hos oss. Det er menneskene i organisasjonen som utgjør vår reelle styrke og vårt unike samhold.

Våre æresmedlemmer:
Følgende personer har lagt ned en ekstraordinær innsats og blitt utnevnt til æresmedlemmer i organisasjonen: Dagfinn Eckhoff, Ronnie Johanson, Harald Fagerhus, Christina Dahl, Hasse Bergstrøm og Andreas Edwien (død 2015).

Styreledere gjennom tidene