Vi har inngått en avtale med forfatteren Ronnie Johanson om at enkelte av hans tekster fra RKNs nettsider religionskritikk.no også vil bli publisert hos oss. Fra spalten «Klipp og klapp» gjengis de to nyeste utgavene nedenfor.
Ronnie Johanson er æresmedlem i Ateistene, og er av Levi Fragell blitt kalt «vår tids fremste fritenker». De fleste av hans 16 bøker om religion og annen overtro finner du omtale av på Religionskritisk Forlags nettsider: https://religionskritikk.no/religionskritisk-forlag/
Klipp og klapp 126-7
Ronnie Johanson klipper fra media, og klapper uhemmet.
Enten for skribenten, eller til vedkommende.
(Stort sett det siste, men bare verbalt, vel å merke.)
Gahr Støre er troende til litt av hvert
Det er 20 år siden den store karikaturstriden startet. Et år senere ble den oppsummert i Aftenposten av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han avsluttet med å betegne følgende som grunnprinsippene vårt samfunn er bygget på:
… ytringsfriheten og menneskerettighetene, herunder retten til fri religionsutøvelse og retten til ikke å bli krenket for sin tro.
Men det har faktisk aldri vært en menneskerett «ikke å bli krenket for sin tro.» Tvert imot er det faktisk en menneskerett å krenke andres livssyn, siden denne retten omfattes av ytringsfriheten. Det er århundrers krenkelser av makthavernes tro og politiske grunnsyn som har brakt oss dit vi er i dag, med universelle menneskerettigheter. Man kan bli såret og krenket av ufine angrep på sitt livssyn, men det må man lære seg å leve med. Humanister har aldri krevd beskyttelse mot krenkelse. Respekt for sitt syn er noe som må opparbeides, ikke noe man kan tvinge seg til.
Kilde:
Aftenposten 6. oktober 2006
Barna får ikke vite sannheten
I den svenske avisen Dagen har fem svenske kristne skrevet et felles innlegg hvor de er bekymret for at de aller yngste barna får en kristen opplæring som ikke er «god teologi». Vårt Land deler bekymringen, derfor har de oversatt innlegget og slått det stort opp. En undersøkelse har nemlig vist at barn beskriver troen sin slik:
Gud har skapt verden, men er nå ikke en aktiv del av skapelsen; mennesker skal være snille med mål om å være glade; Gud trenger ikke være en del av menneskets liv, så lenge ikke et problem må løses; og snille mennesker kommer til himmelen når de dør.
Dette er jo helt feilaktig teologi, også i Norge. For hva mener Den norske kirke f. eks. om hvem som kommer til himmelen? Svaret finnes i Kirkens bekjennelsesskrift «Den augsburgske konfesjon» (Confessio Augustana) fra 1530:
… dåp er nødvendig for å bli frelst.
Fra Augustana IX
Barna får altså ikke vite at de ikke kommer til himmelen når de dør, med mindre de er døpt. Er de ikke det, kommer de til et mindre behagelig sted der de skal være til evig tid. Vi siterer hva Kirken mener om den saken:
Ved verdens ende skal Kristus komme for å dømme, og han skal vekke opp alle de døde. De troende og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder; men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende.
Fra Augustana XVII
Barna er visst ikke engang klar over hvor forferdelige mennesker de er, alle sammen. Kirken påpeker at de:
.. fødes med synd (…) og med ond lyst
Fra Augustana II
Kilder:
«God teologi allerede blant de aller yngste»; Vårt Land 8. oktober 2025
S. Normann: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter på norsk, tysk og latin. Oslo 1930.
Einar Molland: Den augsburgske konfesjon. Oslo 1979.
Bekjennelse og beskjemmelse
Den som leter etter Den augsburgske konfesjon (også kalt «Augustana») på Kirkens nettsider, leter utrolig nok forgjeves. Jeg vil anta at man med god grunn er beskjemmet over mye av det Kirken mener ifølge sin bekjennelse. Det lar seg allikevel ikke skjule at Augustana fortsatt gjelder:
§ 1. Den norske kirkes læregrunnlag
Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke som bekjenner troen på den treenige Gud og evangeliet om frelse i Jesus Kristus slik det er gitt oss i Det gamle og Det nye testamente og uttrykt i den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelse samt Den uforandrede augsburgske bekjennelse fra 1530 og Luthers lille katekisme.
Det eneste man har tatt et oppgjør med, er faktisk fordømmelsen av gjendøperne (i dag «mennonittene»). Men disse fordømmelsene siteres heller ikke, derfor gjør vi det:
De (dvs. de lutherske kirker) fordømmer gjendøperne, som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir frelst selv om de ikke er døpt.
Fra Augustana IX
De fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på straffen for de fordømte
mennesker og djevler.
Fra Augustana XVII
Altså: Kirken står fortsatt på helveteslæren, og til og med at den gjelder også udøpte barn! Det de har sluttet med, er å fordømme dem som ikke er enige i denne læren. Et bitte lite skritt i riktig retning, som det passer seg når det gjelder spedbarn.
Kilder:
https://www.kirken.no/nb-NO/kristen-tro/kristen-tro/trosbekjennelser/
Arve Brunvoll: Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo 1972.
Gudsbevis!
Aftenposten har intervjuet en ung mann som er blitt personlig kristen:
Når man lever i en usikker tid så leter man etter noe sant å holde fast ved, sier Kristoffer Skjæveland (20). Han er selv kristen og tror at unge ønsker seg et holdepunkt i dagens samfunn.
20-åringen fra Sandnes er oppvokst i et kristent hjem. Men da moren ble skadet for 10 år siden, sluttet familien å gå jevnlig sammen i gudstjeneste. Ulykken skjedde da Skjæveland og moren sto på skøyter sammen.
– Jeg bar på mye skamfølelse, fordi det var jeg som hadde fått henne ut på isen, forteller han.
Noen år senere deltok han på en ungdomskonferanse. Fra talerstolen sa pastoren: «Det sitter en i salen med skyldfølelse».
Ifølge Skjæveland visste pastoren ingenting om skammen han bar på. Etter denne hendelsen fant han tilbake til sin personlige tro.
Men hvor sannsynlig er det at ingen i salen bar på en følelse av skyld eller skam?
Pastorens metode med å si noe som vil stemme for ganske mange, brukes mye av sjarlataner. Ekstra overbevisende for den enkelte naive sjel er det selvsagt å få høre at det dreier seg om bare én i salen. Altså deg selv. Hvordan kunne han vite det? Han må jo ha kontakt med Gud!
Kilde:
Aftenposten 21. oktober 2025
Intet er nytt under solen (Forkynneren 1, 9)
Teknikken med å si noe som godt kan stemme, bygger på den såkalte Barnum-effekten[1]. Den som blir utsatt for den, syns gjerne utsagnet passer godt, men tenker ikke på at det gjør det for mange.
Også healere imponerer gjerne med kunnskaper om pasienten som denne tror de ikke kan ha fått på naturlig vis. Metoden kalles «cold reading», og benyttes ofte av folk som opptrer som synske.
Kanskje har også en predikant og healer som Jesus benyttet cold reading. I Johannesevangeliet har han en samtale med en kvinne som får høre følgende treffsikre påstand fra vismannen: «Du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann.»
Samtalen var nok mye lengre enn det vi får vite. En cold reader fisker etter opplysninger ved å starte med et vagt utsagn som kan gjelde hvem som helst; f.eks. noe om familie. Klientens svar og kroppsspråk avslører raskt om readeren er inne på noe. Detaljene er det deretter klienten selv som kommer med, uten å merke det.
Kilder:
Johannes 4; 7-19. https://web.archive.org/web/20200114055246/http://www.denisdutton.com/cold_reading.htm
Note:
1 Etter den amerikanske sirkusdirektøren Barnums utsagn «Vi har noe for alle».
Legg igjen en kommentar