I 1925 ble en amerikansk lærer bragt for retten. Forbrytelsen? Han hadde undervist i evolusjonslæren. Scopes-saken ble starten på en lang kulturkamp mellom vitenskapelig fornuft og gamle religiøse regler – en kamp som pågår den dag i dag.
Tekst: Torleif Werenskiold
Clarence Darrow (til høyre) gransker William Jennings Bryan under Scopes-rettssaken i 1925. Foto: Watson Davis / Smithsonian Institution Archives (Public Domain).
Bakgrunn: Fornuft mot gamle regler
Grunnlaget for konflikten ble lagt flere tiår tidligere. Da Charles Darwin publiserte Artenes opprinnelse i 1859, utfordret han den tradisjonelle oppfatningen om at alle arter var skapt direkte av en gud. Etter hvert som biologisk forskning utviklet seg, ble evolusjon selve grunnmuren i moderne naturvitenskap.
Mange kirkesamfunn fant gradvis måter å godta dette på ved å tolke bibelhistorien symbolsk. Andre grupper nektet bastant. De insisterte på at Bilbelen var ufeilbarlig og måtte forstås bokstavelig. For dem var tanken på at mennesket hadde utviklet seg naturlig gjennom millioner av år, en direkte trussel mot deres religiøse autoritet. Dette skapte en dyp splittelse i det amerikanske samfunnet, og Scopes-saken ble det store eksplosjonspunktet.
Loven som forbød sannheten
I mars 1925 vedtok Tennessee en lov som forbød all undervisning som sa at mennesket stammet fra lavere livsformer, da dette motsa Bibelen.
Dette skapte en helt ufornuftig situasjon og en ren forvrengning av skolehverdagen. Delstatens egen, godkjente biologibok inneholdt nemlig stoff om evolusjon. Lærere risikerte altså straff for å undervise i det innholdet som staten selv hadde pålagt dem å lære bort. Organisasjonen American Civil Liberties Union (ACLU) ønsket å utfordre denne loven. Den 24 år gamle læreren John T. Scopes sa ja til å stille opp som tiltalt i en planlagt prøvesak for å forsvare vitenskapen.
Et nasjonalt mediesirkus
Rettssaken i den lille byen Dayton utviklet seg raskt til et enormt sirkus. Hundrevis av journalister strømmet til, og saken ble den første i USAs historie som ble sendt direkte på radio.
Lederne på begge sider var blant landets mest kjente menn. Påtalemyndigheten ble støttet av William Jennings Bryan, en markant politiker og leder for de kristne anti-evolusjonsforkjemperne. Forsvaret ble ledet av Clarence Darrow, en berømt advokat og forsvarer av fri tenkning.
Et avgjørende øyeblikk oppstod da Darrow kalte motpartens leder, Bryan, inn som vitne og spurte ham ut om Bibelens fortellinger – om Adam og Eva, Kain og syndfloden. For hele nasjonen ble det smertelig tydelig hvor svak en bokstavelig tolkning av Bibelen er i møte med enkle, logiske spørsmål.
Forsvarsadvokat Clarence Darrow (stående i skjorteermer) diskuterer saksgangen med dommer John T. Raulston under den intense rettssaken i Tennessee i 1925. Foto: New York Daily News / Getty Images.
Dommen og veien videre
Selv om Scopes ble funnet skyldig og fikk en bot på 100 dollar, vant vitenskapen den moralske seieren. Dommen ble senere opphevet på grunn av en juridisk formfeil. Loven ble likevel stående helt til 1967. Året etter slo USAs høyesterett fast at slike forbud bryter med grunnloven og statens krav til å være nøytral.
Konflikten stoppet imidlertid ikke der. Da religiøse grupper innså at de ikke lenger kunne bruke direkte forbud, endret de strategi. De forsøkte i stedet en ny forvrengning av vitenskapen. Gjennom begreper som «skapelsesvitenskap» og senere «intelligent design» prøvde de å pakke religiøse historier inn i vitenskapelige ord for å snike dem inn i skolen. Amerikanske domstoler har gjentatte ganger slått fast at dette er religion, ikke vitenskap, og at det ikke hører hjemme i offentlige skoler.
Hvorfor Scopes-saken betyr noe for oss i dag
For oss i Ateistene er Scopes-saken et klassisk og viktig eksempel på hvorfor vi trengs. Vårt formål er å kjempe for livssynsfrihet, fri tanke og et samfunn bygget på fornuft og vitenskap.
Når vi engasjerer oss i debatten om skole og utdanning, handler det overhodet ikke om partipolitikk. Det handler om sekulær frihet. Vi mener at offentlig virksomhet og utdanning må være fri for religiøse påbud. Scopes-saken illustrerer perfekt det prinsippet som fortsatt står helt sentralt i vårt program: At kunnskap som undervises i offentlige skoler bør bygge på vitenskapelig dokumentasjon og fornuft, og ikke på religiøse autoriteter eller gamle regler.
Legg igjen en kommentar