Møt Begeistrede Bob! 🐾 Bob har aldri lest et eneste hellig skrift. Han aner ikke hva synd, dommedag eller kosmiske trusler betyr. Han har ingen gamle regler han må følge for å bestemme hvem som fortjener respekt, og hvem som skal stenges ute. Bob bryr seg ikke om hvem du elsker. Han dømmer ingen ut fra kjønn, legning, hudfarge, religion eller bakgrunn – han ser bare etter gode folk (og kanskje en godbit). Bob krever ikke at minoriteter skal gjemme seg bort i privatsfæren for at han skal ha det behagelig. Mens andre bruker tid på å lage avledningsmanøvrer og forvrengninger for å begrense andres frihet, bruker Bob energien sin på å inkludere. Han viser oss at du ikke trenger gamle bøker eller religiøse påbud for å vite hva som er rett og galt. Du trenger bare empati og logisk sans. Verden hadde vært et langt bedre (og mye hyggeligere) sted hvis flere oppførte seg mer som Bob. Vær som Bob. ❤️✨
TANKEFELLEN: Stadig møter vi på den logiske feilslutningen der konklusjonen brukes til å bevise seg selv. Når religiøse skrifter benytter seg selv som bevis, faller argumentet sammen: Å si at en bok er sann fordi Gud sier det, krever at du allerede tror på Gud. Å si at Gud finnes fordi boken sier det, krever at du allerede tror på boken. Det blir litt som å godkjenne sitt eget pass. Fornuften krever uavhengige bevis på utsiden av boken 📖
MØT REVISJONS-REIDAR! Hils på en som raser inn i kommentarfeltet og later som han tror at siden du ikke tror på mirakler eller spøkelser, så må du stå til personlig ansvar for alt som skjedde i Sovjetunionen og Kambodsja på 1900-tallet. ⚒️💀 Reidars spesialitet er en dyp og høyst strategisk uærlighet. Når ateister påpeker logiske brister i religion, rykker Reidar ut med de mørkeste kapitlene i historiebøkene. Han vet utmerket godt hva forskjellen på en totalitær politisk ideologi og fredelig fravær av gudstro er, men han later bevisst som noe annet for å prøve å gi oss kollektiv skyld. Hans unike superkraft: Kan ved enhver uttalelse fra en sekulært anlagt person late som om han oppriktig tror at vi planlegger å gjeninnføre Gulag-leire, kulturrevolusjoner og elendighet i Oppland. 跑♂️💨 Hvorfor han opplever det som en legitim debatteknikk: Reidar elsker å bruke uærlige avsporinger. Ved å dundre løs med påstander som at «ingen har drept så mange som ateistene», overser han med vilje at disse diktatorene ikke drepte for å forsvare humanisme, kildekritikk eller rasjonalitet. Han vet at de forfulgte kirken fordi den representerte en politisk konkurrent til statens makt. Reidar later bevisst som om han forveksler en ekstrem, totalitær partikultus – der diktatoren i praksis fungerte som en ny, ufeilbarlig erstatningsreligion – med vanlig sekularisme. Det store paradokset: Han krever at dagens sekulære nordmenn skal ta personlig avstand fra Mao og Pol Pot, men ser overhodet ikke det selvmotsigende i at hans egne hellige skrifter er fulle av gudegodkjente folkemord, slaveri og undertrykkelse. Han later som ateisme er en farlig ideologi, men glemmer praktisk nok at moderne, sekulære demokratier beviselig er de tryggeste, mest likestilte og frieste samfunnene i menneskets historie. Favorittuttrykk: «Ingen har drept så mange som ateistene!» 🧐 Hvor du møter ham: Alltid i kommentarfeltet under innlegg som har skikkelig brodd, der han desperat prøver å sverte sekulære verdier ved å kaste historiske diktatorer og uærlig retorikk inn i debattfeltet. Ikke vær som Reidar.
Enten det er verdensproblemer som skal løses eller straffespark som skal reddes, er sannsynligheten overveldende for at det er mengdetrening og menneskelig innsats som gir resultater – ikke guddommelig inngripen. Verden blir ikke et bedre sted av lukkede øyne og foldede hender. Gjør jobben selv! 😇
Hva betyr egentlig «woke» – og hvorfor har det blitt et skjellsord? Så fort man diskuterer universelle menneskerettigheter, mangfold eller sekulære fremskritt, blir merkelappen «woke» gjerne slengt ut i tide og utide. Det er sannsynlig at de færreste som bruker ordet som skjellsord i dag, aner hva det faktisk handler om. Opprinnelig stammer uttrykket fra afroamerikansk kultur, og betydde ganske enkelt å være «våken» (woke) – å være oppmerksom og bevisst på strukturell urettferdighet og diskriminering. Det handlet om kritisk tenkning. Men så endret ordet karakter. 🗺️📣 Donald Trump og den amerikanske høyresiden gjorde omdefineringen av ordet til en storstilt politisk strategi. De kuppet begrepet og forvandlet det til en universell sekkebetegnelse for alt de politisk mislikte. Denne retoriske importvaren har nå inntatt norske kommentarfelt for fullt, som et verktøy for ren tåkelegging. Det er nemlig langt enklere å avfeie motparten med en merkelapp enn å forholde seg til faktiske premisser, data eller logikk. Hvis det å være «woke» betyr å være våken, opplyst og bevisst på hvordan dogmer og moralpoliti begrenser menneskers frihet… Da er det vel strengt tatt positivt? 🧠⚖️ For en organisasjon tuftet på religionskritikk, vitenskap og rasjonalitet er det en selvfølge å være våken. Alternativet er å sove i timen mens rettigheter reverseres. Å forsvare individets udiskutable frihet er verken en amerikansk trend eller moralisme – det kalles sekulær humanisme. Og vi har overhodet ingen planer om slumring.
🛋️ MØT PRIVILEGERTE PETTER! Hils på en som tar det aller meste her i livet som en selvfølge. Petters spesialitet er en dyp og harmonisk blindhet. Han har selv aldri opplevd å bli dømt, ekskludert eller begrenset. Derfor mener han at alle kamper for lengst er ferdig kjempet. For Petter har alle i hele verden akkurat de samme forutsetningene som ham selv. – Hans unike superkraft: Kan se et fargerikt regnbueflagg eller en markering for sekulære rettigheter, og med et oppriktig gjesp spørre: «Trenger vi virkelig å flagge for dette? Hvem bryr seg?» 🤷♂️ – Hvorfor han opplever det som mas: For Petter er andres synlighet en forstyrrelse av hans egen komfortsone. Han opplever markeringene som «mas» fordi det tvinger ham til å innse at verden ikke er like enkel for alle. Han forveksler rett og slett andres kamp for å oppnå grunnleggende rettigheter med et personlig angrep på sin egen rett til å ha det behagelig og stille. – Det store paradokset: Han tar for gitt den friheten og de rettighetene andre har måttet kjempe for i generasjoner, men krever fullstendig taushet fra de som fortsatt står i kampen. Petter ser overhodet ikke det urettferdige i at hans egen frihet til å slippe å bry seg, er det aller største privilegiet som finnes. – Favorittuttrykk: «Slutt med dette maset, hvorfor kan ikke folk bare holde ting for seg selv?» 🧐 – Hvor du møter ham: Ofte i tråder om minoritetsrettigheter, livssynsfrihet og mangfold, der han sitter dypt nede i sin egen komfortsone og lurer på hvorfor folk ikke bare kan være stille. Ikke vær som Petter. Vær så snill. 🙏✨
Man elsker ikke «den man vil». Man elsker den man elsker. 🏳️🌈 Kjærlighet er ikke et valg eller en viljeshandling som kan vedtas eller tvinges. Det er en fundamental del av det å være menneske. Hvis vi faktisk kunne velge hvem vi ville elske, ville ulykkelig kjærlighet aldri eksistert. Men det gjør den. Historisk sett har religiøse dogmer altfor ofte blitt brukt til å dømme og undertrykke menneskers dypeste følelser. Nettopp derfor er det sekulære og frie samfunnet vår aller viktigste fellesgaranti – et fundament som sikrer at alle har uinnskrenket verdi, nøyaktig som de er, og med den de elsker. Vi i Ateistene står skulder ved skulder med det skeive fellesskapet. Riktig god feiring! Ta vare på hverandre og kjærligheten! 🌈🎉
Dagens kommentarfeltkarrakter er PROJISERINGS-PÅL! Ta ham varmt imot! Påls spesialitet er et hysterisk retorisk paradoks: Han bruker ord og begreper som utelukkende tilhører hans egen religiøse hverdag for å prøve å fornærme ateister. Når Pål hamrer løs på tastaturet, påstår han iherdig at ateisme er «en tro», at ikke-troende er «en menighet» eller «sekt», og at helt vanlige arbeidsområder og verdier som naturvern og fornuft i realiteten er «dogmer». Det unike med denne teknikken er at han bruker sin egen terminologi utelukkende som skjellsord. Kanskje har Pål innerst inne avslørt at merkelappene fra hans egen religiøse verden er negative, blinde og hemmende – derfor prøver han febrilsk å sende ballen videre. Dette mønsteret tar Pål med seg inn i enhver debatt: – Hans unike superkraft: Kan skrive lange, passiv-aggressive avhandlinger i kommentarfeltet, og avslutte salven med å anklage ateister for å være «hatefulle, aggressive og ute av stand til å føre en saklig samtale». 🪞😤 – Favorittuttrykk: «Ateisme krever jo like mye blind tro, og fokuspunktene deres er akkurat like mye dogmer som våre!» 🧐 – Det store paradokset: Han er så opptatt av å anklage motparten for sine egne metoder at han blir fullstendig blind for sin egen ironi. Så fort man ber ham speile sitt eget verdensbilde, blir speilet plutselig knust i dypeste stillhet. 🃏💨 – Hvor du møter ham: Han fekter febrilsk mot sitt eget speilbilde i tråder om etikk, sosiologi og livskvalitet, der han prøver å gjøre ateismen om til en kopi av sitt eget kirkesamfunn. Hvor ofte har du måttet holde opp speilet for en ekte Pål som bruker sine egne kristne begreper som fornærmelser i det siste? Fortell oss om dine opplevelser under, og tips oss gjerne om hvilke andre arketyper vi bør rulle ut i sommer! 👇☀️
MØT PLUKKE-PERNILLE – dronningen av selektiv hukommelse! 🧺🍒 I dag er det på høy tid å hilse på en ekte klassiker fra kommentarfeltet: Plukke-Pernille! Pernilles absolutte spesialitet er basert på en eldgammel tradisjon: Å lese tykke bøker med veldig selektive briller. Når hun skal underbygge sannheten sin, plukker hun ut de mest sjarmerende versene fra sin hellige bok. De mørke eller upraktiske sidene avvises umiddelbart med et overbærende: «Men det var jo overhodet ikke det Paulus mente!» Da forklarer hun i lange avhandlinger at akkurat de versene bare var en lokal, tidsbestemt instruks, en misforståelse i margen, eller en situasjonsbetinget debatt. Helt til hun i neste sekund finner en setning i det samme kapittelet som passer henne – for da forvandles teksten plutselig til et evigvarende og udiskutabelt dogme som gjelder for oss alle. 📜❌ Dette unike mønsteret tar Pernille med seg over i samfunnsdebatten, der hun plukker forskning og statistikk med nøyaktig samme selektivitet som bær i skogen: – Hennes unike superkraft: Kan overse tiår med helhetlig sosiologisk forskning, og i stedet insistere på at du «bare må google» for å finne de unike enkelttallene som gir sekulære verdier skylden for komplekse samfunnsutfordringer. 📑🔍 – Favorittuttrykk: «Det er forskning som viser overveldende fordeler ved akkurat det jeg sier. Se bare på denne listen!» 🧐 – Det store paradokset: Pernille behandler vitenskapelige rapporter som hellige skrifter: Hun leter etter bekreftelse, ikke opplysning. Hun kan triumferende lenke til en svær samlestudie fordi én enkelt tabell passer hennes syn, mens hun kategorisk overser at studiens endelige hovedkonklusjon og kontekst beviser det stikk motsatte. 📉❌ Hvor du møter henne: Ofte i dype debatter om etikk, historie og sosiologi, der hun sorterer data slik at de passer hennes fem prosent av virkeligheten. Har du møtt en ekte Pernille i trådene i det siste? Fortell oss om dine opplevelser under, og tips oss gjerne om hvilke andre arketyper vi bør introdusere i sommer! 👇☀️
Historisk vekst for ikke-religiøse livssyn! Sekulære verdier vinner terreng i ferske tall fra SSB. 📈 Ferske og offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) slår det fast svart på hvitt: I Norge er det de ikke-religiøse livssynene som opplever den aller raskeste veksten akkurat nå. Flere og flere nordmenn velger å bygge tilværelsen sin på fornuft, etterrettelig vitenskap, humanisme og fri tanke. For oss i Ateistene er ikke dette en anledning til å drive med skadefryd. Det er en ren, munter feiring av at det sekulære fellesskapet er i vekst. Det lover godt for fremtiden! Med friheten fra dogmer og overtro følger et stort ansvar – for å ta vare på samfunnet, fellesskapet og naturen vår. 🌍 Mange nordmenn står oppført i Den norske kirke uten å vite det. Kirkens medlemstall brukes som politisk argument for religiøs innflytelse i samfunnet. Du kan sjekke din status med BankID på kirken.no på under ett minutt. Har du meldt deg ut, er du hjertelig velkommen inn i et fritt og voksende fellesskap på ateistene.no!
For oss handler ikke et sekulært livssyn om hva vi velger bort, men om den enkle hverdagsfriheten: Gleden over å tenke selv og eie vår egen moral, og friheten fra kosmiske bekymringer. Siden vi ikke tror på noen høyere makt som ordner opp for oss, er det vi selv som må ta det fulle ansvaret for å ta vare på hverandre, samfunnet og kloden vår. Vi jobber hver dag for å ivareta det åpne, sekulære samfunnet der fornuft, menneskerettigheter og vitenskap trumfer dogmer. Vil du støtte vårt arbeid for den frie tanken? Meld deg inn gratis på ateistene.no! God helg!
🗳️ TID FOR AVSTEMNING: Hvem er din «favoritt» i kommentarfeltet? Sommerføljetongen vår er godt i gang, og vi har allerede hilst på tre fargesprakende arketyper som herjer i kommentarfeltene. Nå vil vi gjerne høre fra deg ! Hvilken av disse tre debatteknikkene støter du oftest på – eller irriterer du deg mest over – når du diskuterer på nett? Avgi din stemme i kommentarfeltet under ved å bruke riktig emoji: 🌾 = Stråmannen Jonny (Han som dikter opp ekstreme meninger du aldri har hatt, for så å angripe dem). 🪖= Avsporings-Arne (Han svarer aldri på selve saken, men avleder oppmerksomheten ved å rope: «Ja, men hva med DE ANDRE?!»). 🌋 = Dommedags-Dorthe (Hun som pakker grov fordømmelse inn i hjerte-emojier og truer med kosmiske kriser). Slipp emojien løs under, og fortell oss gjerne hvorfor akkurat denne karakteren er din favoritt! PS. Nye karakterer er på vei, fortell oss gjerne hvilke du savner! God helg 🙂
Møt Dommedags-Dorthe! Hun bruker kommentarfeltets mest intense og dramatiske avledningmanøver: Den kosmiske trusselen. Når Dorthe går inn i en diskusjon om helt jordiske, dagsaktuelle og prinsipielle temaer, hopper hun elegant over alle saklige argumenter. I stedet drar hun debatten umiddelbart opp på et åndelig nivå. Det mest fascinerende med Dorthe er at hun pakker grov fordømmelse inn i et hav av hjerte-emojier og påtatt nestekjærlighet. I det ene sekundet plasserer hun skeive i nøyaktig samme kategori som mordere, tyver og voldtektsmenn. I det neste sekundet smiler hun mildt og forklarer at «synden ikke er velkommen», men at alle heldigvis kan vaskes rene av Jesus og få «Sannhetens Ånd» over seg. Hun kan til og med finne på å hevde at det er Satan selv som tjener på Pride for å ta med seg sjeler til fortapelsen. Ved å male et bilde av en kosmisk krise om synd og frelse, slipper Dorthe å faktisk argumentere logisk for hvorfor et politisk parti skal drive ideologisk sensur i en skolegård. I Dorthes verden har hun alltid rett, for hun diskuterer ikke med mennesker – hun formidler bare universets absolutte sannhet. Neste gang du møter en «Dommedags-Dorthe» i tråden som prøver å dra debatten opp i skyene med synder og velsignelser: Ikke bli med på den åndelige reisen. Dorthe er for øvrig den tredje karakteren i vår sommerføljetong! ☀️ Siden kommentarfeltet vårt er en ren gullgruve for unike debatteknikker, skal vi i ukene som kommer presentere en hel rekke fargesprakende arketyper du garantert har møtt på nett. Vi retter aldri skytset mot enkeltpersoner, men belyser logiske blindveier med en god dose sval humor. Følg med – plutselig dukker det opp en ny karakter! 😉 Har du møtt noen som pakker inn grov fordømmelse i koselige hjerter og bibelvers i det siste? Fortell oss om det under! 👇🏫🌋
Visste du at før de abrahamittiske religionene gjorde sitt inntog, hadde kvinner i mange tidlige kulturer langt større frihet, juridiske rettigheter og åndelig autoritet? Med utrullingen av de store, patriarkalske verdensreligionene ble Gud rendyrket som en mannlig farsfigur, og kvinnen ble systematisk plassert på et lavere trinn. Når religiøse apologeter i dag påstår at deres tro representerer den ultimate respekt for kvinner, velger de som regel å hoppe elegant over sine egne skrifter. Sannheten er at kvinnesynet i de «hellige» bøkene er direkte frihetsberøvende. Enten det er Koranen som slår fast at mannen har et trinn over kvinnen, eller Paulus som krever at kvinner skal underordne seg og tie, er grunntanken den samme: Kvinnen skal kontrolleres.
Møt Avsporings-Arne! Han bruker en av de mest utbredte debatteknikkene som finnes når han går tom for saklige argumenter: Whataboutism. I stedet for å svare på den faktiske saken som diskuteres, flytter Arne lynraskt målstengene ved å rope: «Men hva med…?» eller «Hvorfor kritiserer dere ikke…?» Vi så ham i full aksjon under debatten om KrFs flaggforbud i skolen. I stedet for å diskutere det prinsipielle rundt statlig sensur og skolegudstjenester, dukket Arne opp i full krigsutrustning og ville plutselig snakke om hva som foregår i landets moskeer. Hvorfor gjør Arne dette? Fordi det er enklere å tvinge motparten i forsvar over en helt annen sak, enn å forsvare sin egen logiske kortslutning i den debatten som faktisk pågår. Det er en ren avledningsmanøver. Arne reiser sjelden alene. I kommentarfeltet har han ofte med seg to andre kjente avsporingsteknikker: • Offer-Olav («…men hvem tenker på meg?»): Når debatten handler om sårbare barn og minoriteter, klarer Olav på magisk vis å snu hele situasjonen til at det er han som er det egentlige offeret. Han anklager gjerne de som støtter likeverd for å bedrive hersketeknikker mot ham, og hevder at flertallet blir undertrykt av «den politisk korrekte eliten». • Lik og hold kjeft-Leif («Privatsfæren»): Hans ryggradsrefleks er å redusere kampen for universelle menneskerettigheter til «spesialbehandling». Leifs beste argument er: «Lik hvem du vil i ditt eget hjem, men hold det for deg selv og ikke dytt det foran barna våre.» Han later som om han er for kjærlighet, så lenge den holdes helt usynlig. Vi lar oss ikke dra ned i retorisk geriljakrig. Når vi diskuterer politisk maktmisbruk og religiøs dobbeltmoral i den offentlige skolen, så er det nøyaktig det vi diskuterer. Arnes avsporinger faller på sin egen urimelighet. Neste gang du møter en Avsporings-Arne som prøver å bytte tema: Ikke ta agnet. Spør i stedet høflig hva avsporingen deres faktisk har med saken å gjøre. Har du møtt noen Avsporings-Arner i det siste?
Velkommen til moral à la KrF: I dag rykker KrF-leder Dag Inge Ulstein ut i VG og vil forby Pride-flagget i norske skoler. I fullt alvor, får vi tro, påstår han at et symbol for likeverd og toleranse «truer fellesskapet» og gjør skolegården til en «konfliktarena». Vi ser dere, KrF Kristelig Folkeparti. Og hykleriet deres er rystende. Dette handler overhodet ikke om å skape «ro og forutsigbarhet». Det handler om et autoritært forslag om å bruke de statlige flaggreglene som et verktøy for ideologisk sensur og sosial kontroll. KrF vil fjerne fargene fra skolegården og usynliggjøre de barna som ikke passer inn i deres egne dogmer. Maken til institusjonalisert dobbeltmoral skal du lete lenge etter. For dette er nøyaktig det samme partiet som kjemper med nebb og klør for skolegudstjenestene. Når det gjelder å busse mindreårige elever inn til religiøs forkynnelse, er overhodet ikke KrF bekymret for at skolen blir en «konfliktarena» for barn som ikke føler tilhørighet til kirken. Da skal religionen presses gjennom. Prinsippene deres gjelder åpenbart kun når det tjener deres egne særinteresser. Offentlige skoler skal ikke være en lekeplass for utdaterte teologiske kjepphester. Skolen skal være en trygg arena for kunnskap, vitenskap, kritisk tenkning og urokkelig tankefrihet for absolutt alle barn. Regnbuen på himmelen lar seg uansett ikke sensurere av politiske direktiver.