Hva får over 400 oppegående og ressurssterke mennesker til frivillig å sulte seg til døde i en skog? Våren 2023 rystet funnene i Shakahola-skogen i Kenya en hel verden. I det avsidesliggende området avdekket myndighetene massegraver, utsultede overlevende og hundrevis av lik. De hadde alle fulgt ordrene til én enkelt predikant. Medlemmene var hverken dumme eller gale. De ble ofre for en usynlig, nådeløs tankekontroll som bryter ned den kritiske sansen steg for steg, og helt uten at man merker det selv. Les den rystende psykologiske analysen på nettsiden vår nå.
Friheten til å tenke fritt og uttrykke tvil har krevd en enorm offervilje gjennom historien. Madalyn Murray O’Hair var en sentral amerikansk borgerrettighetsaktivist og grunnlegger av organisasjonen American Atheists. Hun ble først kjent da hun på 1960-tallet vant en historisk rettssak i amerikansk høyesterett, som førte til at tvungen bibellesing i offentlige skoler ble erklært ulovlig. Hennes kompromissløse kampaktivisme gjorde henne til en dypt kontroversiell figur, og i 1995 ble hun bortført og drept av et tidligere medlem av sin egen organisasjon. Sitatet minner oss om hva som skjer når gamle regler får absolutt makt, og når fornuft og samtykke blir kastet til side. Historisk har annerledestenkende blitt møtt med brutal forfølgelse for å utfordre maktstrukturer. I dag lever vi i et sekulært samfunn der vi har frihet til å kritisere, diskutere og le av gamle autoriteter. Det er en frihet vi aldri må ta for gitt, og som vi alltid vil forsvare. Ateistene er et fellesskap for alle som setter fornuften først. Velkommen som medlem hos oss på ateistene.no.
Nøyaktig i dag, den 23. oktober, ble hele universet skapt for 6030 (!) år siden. Det regnet i hvert fall en av 1600-tallets mest anerkjente erkebiskoper seg frem til ved å bruke slektstavlene i Bibelen som et rent mattestykke. For datidens skarpeste hjerner var ikke dette tull, men et seriøst forsøk på å forstå historien med de verktøyene de hadde tilgjengelig. Hvordan klarte de å regne seg frem til en så bemerkelsesverdig presis dato? Og hvordan ble en høstkveld i Midtøsten til universets offisielle startskudd? Les hele den fascinerende historien om James Ussher og den bibelske matematikken på nettsiden vår i dag!
De hadde brent pengene sine. Solgt gårdene. Latt høstfrukten råtne på rot. Nå sto de på hustakene i sine fineste klær og stirret opp mot nattehimmelen. Datoen var 22. oktober 1844. Rundt 100 000 mennesker over hele USA holdt pusten. Klokken tikket mot midnatt. Dette skulle være sekunder før historiens aller siste time, og en karismatisk predikant hadde overbevist dem om at han satt med den eksakte bibelske koden for jordas undergang. De var så sikre at de hadde kvittet seg med alt de eide for denne ene natten. Men så slo klokken tolv. Solen sto opp neste morgen over en verden som nektet å gå under. Forventningen ble snudd til en lammende, historisk sorg som fikk navnet «Den store skuffelsen». Det mest uhyggelige og fascinerende med denne historien er ikke at de tok feil. Det er hva de troende valgte å gjøre dagen etterpå, da de innså at de hadde tapt alt. I stedet for å våkne opp til fornuft, skjedde det stikk motsatte. Hvordan reagerer menneskesinnet når en hellig overbevisning kolliderer brutalt med den fysiske virkeligheten? Bli med tilbake til døgnet som rystet en hel nasjon, og avdekker hvordan en mislykket dommedag ble starten på en av verdens mest utbredte religiøse bevegelser i dag. Hele historien ligger ute på nettsiden vår nå – du finner lenken i kommentarfeltet.
Når politikk blir en kosmisk krig, dør demokratiet. Biff, bibler, kuler og maktallianser forandrer Sør-Amerikas største land i et voldsomt tempo. Hva skjer med et samfunn når politiske motstandere ikke lenger bare er uenige, men blir stemplet som demoner? Du finner en rykende fersk artikkel på vår hjemmeside nå – dette er lesning som angår oss alle.
Enden er nær! Og det har den i hvert fall vært de siste par tusen årene, skal vi tro historiens mange dommedagsprofeter. Fra oldtidens norrøne myter om Ragnarok til dagens lukkede preppermiljøer og konspirasjonsgrupper, går det samme mønsteret igjen. Samfunnet fremstilles som korrupt, katastrofen lurer rundt hjørnet, og kun en utvalgt elite sitter på nøkkelen til frelse. Hvorfor dukker disse katastrofeforestillingene stadig opp igjen? Og hvordan brukes frykten som en sosial kraft til å kreve absolutt lojalitet? I en helt ny artikkel tar vi for oss mekanismene bak sekteriske miljøer. Vi ser på alt fra de historiske tragediene i Jonestown og Waco, til de nyeste skandinaviske debattene rundt «De vågne kristne» og TV 2-serien om profeten i Bærum. Les mer på ateistene.no!
Det har blitt påstått at Norge mistet en offisiell definisjon av hva en «sekt» er, fordi Jehovas vitner vant frem mot staten i Høyesterett. Men stemmer egentlig dette? Svaret er et klart nei. Påstanden bygger på en fundamental misforståelse av hvordan det norske rettssystemet fungerer. Sannheten er at ordet «sekt» aldri har eksistert i norsk lovverk. Verken straffeloven eller trossamfunnsloven skiller mellom en kirke og en sekt. Jussen forholder seg utelukkende til objektive regler, menneskerettigheter og konkrete handlinger – ikke til sosiologiske merkelapper. Men betyr fraværet av en juridisk sekt-definisjon at lukkede og autoritære trossamfunn står viten og fritt over loven? Hva handlet egentlig den dramatiske saken om Jehovas vitners statsstøtte om, hvis det ikke handlet om de var en sekt eller ikke? Og hvordan kan barnevernet og straffeloven i realiteten gripe inn mot lukkede miljøer som utøver lammende sosial kontroll over barn og voksne? Les hele den juridiske avklaringen her: https://ateistene.no/2026/10/18/slipper-sektene-unna-fordi-loven-mangler-ordet/
Du godtar vel ikke logiske kortslutninger fra religionen som du aldri ville akseptert fra vitenskapen? Et av de eldste argumentene for en guddommelig skaper hviler på ideen om at ingenting kan oppstå uten en årsak. Universet er så komplekst at det må ha en arkitekt, sies det. Men i det øyeblikket man introduserer en gud som løsning, oppstår det logiske paradokset umiddelbart: Hvis alt som eksisterer krever en skaper, hvem skapte da skaperen? Å hevde at absolutt alt må ha et opphav, for så å gjøre ett enkelt unntak for å få regnestykket til å gå opp, er en logisk feilslutning. Det er en særbehandling av argumenter som stopper den kritiske tenkningen nøyaktig der det begynner å bli ubehagelig. Ekte fornuft krever at vi tør å stå i de åpne spørsmålene, fremfor å dikte opp svar som bryter med sine egne forutsetninger. Hvorfor tror du dette spesifikke argumentet står så sterkt hos troende, til tross for det åpenbare paradokset?
Hvorfor oppsto forestillingen om Edens hage i et geografisk område som historisk sett alltid har vært herjet av tørke, maktkamp og krig? I både jødisk, kristen og islamsk tradisjon representerer paradiset en tilstand av absolutt fred, harmoni og overflod. Det ligger et bemerkelsesverdig sosiologisk paradoks i at regionen rundt elvene Eufrat og Tigris, som har gitt opphav til sivilisasjonens sterkeste drømmer om lykke, samtidig er et av områdene som har vært mest herjet av konflikter gjennom historien. Sett med sekulære øyne var den perfekte hagen et psykologisk speilbilde på alt som manglet i menneskenes faktiske liv. Paradisforestillingene avdekker ikke en guddommelig plan, men sivilisasjonens tidlige søken etter trygghet, stabilitet og mening i en brutal virkelighet. Dagfinn Eckhoff og Torleif Werenskiold har skrevet en historisk og sosiologisk analyse av dette paradokset. Du er velkommen til å delta i samtalen i kommentarfeltet!
De siste ukene har medier avdekket at en rekke nordmenn ufrivillig har stått registrert som medlemmer i trossamfunn de ikke har meldt seg inn i. Siden den offentlige støtten beregnes ut fra medlemsmassen, har ufullstendige registre og økonomiske insentiver skapt en uholdbar situasjon for personvernet. Men utfordringen stopper ikke ved feilregistreringen. For mennesker som lever i lukkede eller strengt ortodokse miljøer, er terskelen for utmelding skyhøy. Å forlate et trossamfunn kan i verste fall bety fullstendig sosial utfrysing, tap av nettverk og et voldsomt krysspress fra familie og religiøse ledere. Når byråkratiske hindringer og frykt for sanksjoner gjør det vanskelig å rette opp i medlemslister, utfordres demokratiets prinsipper. Et fritt samfunn kan ikke bare beskytte organisasjoners rett til å registrere, det må i langt større grad sikre individets rett til anonymt og trygt å kunne si nei. Vi i Ateistene forsvarer religionsfriheten fullt ut. Men den som ønsker å forlate et trossamfunn eller leve helt uten religion, skal ha nøyaktig den samme friheten som de troende. Hvorfor opplever vi at veien ut av religiøse registre fortsatt er så komplisert og belastende i dagens Norge? Du er velkommen til å si din mening!
Historien om en kvinne som hevder hun har levd uten mat og vann siden hun var ti år gammel, har nylig fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Menneskekroppen styres imidlertid ikke av åndelige overbevisninger, men av fysiologiske lover. Termodynamikkens første lov slår fast at energi ikke kan oppstå fra ingenting. Vi mangler de biologiske strukturene som kreves for å produsere energi av sollys gjennom huden, slik planter gjør. Når mirakelfortellinger kolliderer med etablert medisinsk kunnskap, skyldes det sjelden vitenskapens begrensninger. Det er snarere et eksempel på bekreftelsesfellen, der påstander som støtter et ønsket verdensbilde aksepteres uten kritisk etterprøving. Vann og næring er en absolutt forutsetning for liv, og ingen religiøs fortelling endrer på disse biologiske realitetene. Vi har dykket ned i materien i en ny artikkel på vår hjemmeside nå. Hvorfor tror du så mange i den digitale tidsalderen velger å se bort fra biologiske fakta til fordel for mirakelpåstander?
Forbudte bøker-uken er i full gang. Hva er de så redde for at du skal lese, spurte vi. Vår styreleder har dukket ned i saken. Du kan lese mer her:
Hver eneste dag ser vi det i kommentarfeltet vårt: Norge kryr av sylskarpe, kunnskapsrike og uredde hoder. Folk som nekter å la uærlig retorikk stå uimotsagt, som kan historien sin, og som brenner for det sekulære samfunnet. Nå håper vi at noen av dere vil ta steget fra debattfeltet og inn der de strategiske valgene tas. Ateistene vokser. Vi ruller ut store og tunge satsingsområder som forsvaret av religiøse avhoppere og eks-muslimer, vi bygger opp medlemsbladet vårt til et nytt nivå, og vi markerer oss stadig tydeligere i samfunnsdebatten. Men for å flytte fjell, trenger vi flere hender og hoder. Vi rigger nå organisasjonen for fremtiden, og vi leter etter folk til både styret vårt og til konkrete, kreative arbeidsgrupper. Hos oss er det ingen støvete komitéer eller tunge, byråkratiske unntaksknapper. Stemmen din betyr noe fra dag én, og du får være med på å forme en av landets mest kompromissløse stemmer for fornuft og menneskerettigheter. Enten du er en god skribent, brenner for organisasjonsbygging, eller er en av de som alltid vet nøyaktig hvordan skapet skal settes på plass i en debatt: Vi vil ha deg med på laget. Har du lyst til å gjøre en reell forskjell sammen med oss, eller kjenner du noen som er som skapt for dette? Send oss en melding direkte her på Facebook, eller ta en uforpliktende og lavterskel prat med oss på e-post valgkomite@ateistene.no 🙂 Vi håper å høre fra deg!