Ytringsfrihet, religionskritikk og retten til å utfordre det hellige.
Tekst: Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Hvert år den 30. september markeres Den internasjonale blasfemidagen, på engelsk International Blasphemy Rights Day. Dagen ble opprettet for å forsvare ytringsfriheten og retten til å kritisere, utfordre, diskutere og satirisere religiøse ideer uten frykt for straff, forfølgelse eller vold. Initiativtakerne understreker at formålet ikke er å trakassere troende mennesker, men å forsvare en grunnleggende demokratisk rettighet: muligheten til å stille spørsmål ved alle ideer, også religiøse.
Den internasjonale blasfemidagen er derfor ikke først og fremst en markering av blasfemi som handling, men en markering av ytringsfrihet som prinsipp. Dagen setter søkelys på hvordan mennesker i mange deler av verden fortsatt risikerer bøter, fengsel, sosial utstøtelse eller til og med dødsstraff for å uttrykke religionskritiske meninger.
Hvorfor en egen dag?
Den internasjonale blasfemidagen ble etablert i 2009 av organisasjonen Center for Inquiry (CFI), en amerikansk organisasjon som arbeider for kritisk tenkning, sekulære verdier og ytringsfrihet. Ideen skal opprinnelig ha kommet fra en student som kontaktet organisasjonen med forslag om å opprette en internasjonal dag for å rette oppmerksomheten mot blasfemilover og forsvar av fri meningsutveksling. CFI tok initiativet videre og gjorde det til en internasjonal markering.
Datoen 30. september ble valgt fordi den markerer årsdagen for publiseringen av de såkalte Muhammed-karikaturene i den danske avisen Jyllands-Posten i 2005. Publiseringen utløste omfattende internasjonale protester, diplomatisk konflikt, angrep på ambassader og voldelige opptøyer i flere land. Over hundre mennesker mistet livet i forbindelse med protestene og de påfølgende urolighetene. For tilhengerne av blasfemidagen ble dette et symbol på hvor alvorlige konsekvenser kritikk av religion fortsatt kan få i deler av verden.
Hva betyr blasfemi?
Ordet blasfemi kommer fra gresk og brukes tradisjonelt om ytringer eller handlinger som oppfattes som krenkende mot guder, hellige personer, religiøse symboler eller sentrale trosforestillinger.
Gjennom historien har innholdet i blasfemibegrepet variert betydelig. I noen samfunn kunne det være tilstrekkelig å stille spørsmål ved etablerte religiøse sannheter. I andre tilfeller kunne satire, kunst, forskning eller filosofiske innvendinger bli definert som blasfemi.
Dette har gjort blasfemilovgivning til et omstridt tema. Kritikere mener at slike lover ofte brukes til å beskytte ideer mot kritikk, mens tilhengerne argumenterer for at de bidrar til å beskytte religiøse følelser og sosial stabilitet.
Religionskritikk og ytringsfrihet
Et sentralt budskap ved blasfemidagen er skillet mellom kritikk av ideer og angrep på mennesker.
Initiativtakerne argumenterer for at religiøse ideer bør behandles på samme måte som politiske, filosofiske og ideologiske oppfatninger. Dersom politiske systemer, økonomiske teorier og samfunnsstrukturer kan diskuteres, kritiseres og latterliggjøres, bør også religioner kunne være gjenstand for samme type offentlig debatt.
Dette betyr ikke at troende mennesker skal utsettes for diskriminering eller hatefulle ytringer. Moderne menneskerettighetstenkning skiller mellom vern av enkeltmennesker og vern av ideer. Mennesker har rett til respekt, verdighet og beskyttelse mot diskriminering. Ideer, trosforestillinger og religioner har derimot ingen egen menneskerett til å være skjermet mot kritikk.
Dette synspunktet har blitt stadig viktigere i takt med at mange samfunn har blitt mer religiøst og kulturelt mangfoldige.
Blasfemilover i verden i dag
Selv om flere land har avskaffet sine blasfemiparagrafar de siste tiårene, eksisterer slike lover fortsatt i store deler av verden.
I enkelte land kan blasfemi føre til lange fengselsstraffer. I noen stater kan anklager om blasfemi i ytterste konsekvens medføre dødsstraff. Land som Pakistan, Iran, Afghanistan, Saudi-Arabia, Mauritania og Brunei trekkes ofte frem som eksempler på stater hvor blasfemi kan få svært alvorlige konsekvenser
Menneskerettsorganisasjoner har gjennom en årrekke dokumentert hvordan slike lover ofte rammer religiøse minoriteter, ateister, konvertitter, journalister, bloggere og politiske dissidenter. I mange tilfeller brukes anklager om blasfemi som et verktøy i personlige konflikter eller politiske maktkamper.
Særlig i Pakistan har blasfemilovene fått internasjonal oppmerksomhet. Flere profilerte saker viser hvordan anklager om blasfemi kan føre til fengsling, vold og omfattende press mot både den anklagede og vedkommendes familie. Menneskerettsforkjempere peker på at slike lover ikke bare begrenser ytringsfriheten, men også trosfriheten, fordi mennesker kan bli straffet for å forlate eller kritisere en religion.
Europa og utviklingen de siste årene
Mange forbinder blasfemilover med autoritære regimer eller teokratiske stater, men historisk har også europeiske land hatt slike bestemmelser.
I løpet av de siste tiårene har imidlertid flere europeiske land valgt å avskaffe sine blasfemibestemmelser. Irland fjernet sin grunnlovsbestemmelse om blasfemi etter en folkeavstemning, Danmark opphevet sin blasfemilov i 2017, og flere andre land har gått i samme retning. Samtidig finnes det fortsatt enkelte europeiske bestemmelser som beskytter «religiøs fred» eller gjør det straffbart å krenke religiøse følelser under bestemte omstendigheter.
Utviklingen viser at spørsmålet fortsatt skaper debatt også i demokratiske samfunn.
Situasjonen i Norge
Norge hadde tidligere en egen blasfemibestemmelse i straffeloven, den såkalte blasfemiparagrafen (§ 142). Paragrafen hadde imidlertid lenge vært en sovende bestemmelse og ble ikke brukt aktivt.
Etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris i januar 2015 oppstod en ny debatt om forholdet mellom ytringsfrihet og religion. Senere samme år ble den norske blasfemibestemmelsen formelt opphevet.
I dag finnes det ingen egen blasfemilov i Norge. Samtidig er hatefulle ytringer mot mennesker fortsatt forbudt. Norsk lov beskytter derfor mennesker mot diskriminering og trakassering, men ikke religioner mot kritikk.
Blasfemidagens betydning i 2026
Blasfemidagen har utviklet seg til å bli en markering av mer enn bare retten til religionskritikk. For mange handler dagen også om vitenskapens frihet, kunstnerisk frihet, pressefrihet og individets rett til å uttrykke tanker som utfordrer etablerte autoriteter.
Dagen minner om at flere av historiens viktigste fremskritt har oppstått nettopp fordi mennesker våget å stille spørsmål ved rådende sannheter. Religionskritikk har historisk vært en del av opplysningstidens kamp for vitenskap, demokrati, sekularisering og menneskerettigheter.
Samtidig understreker mange av organisasjonene som markerer dagen at ytringsfrihet også innebærer ansvar. Formålet er ikke å fornærme mennesker for fornærmelsens skyld, men å forsvare retten til å undersøke, kritisere og utfordre ideer uten frykt for statlig eller religiøs straff.
Ateistenes syn
Den internasjonale blasfemidagen er en naturlig markering av flere av verdiene organisasjonen bygger på.
Vi arbeider for et sekulært samfunn med et tydelig skille mellom religion og stat, og legger stor vekt på vitenskapelig tenkning, kritisk refleksjon og ytringsfrihet. Av den grunn beskriver vi religionskritikk som en viktig del av arbeidet for menneskerettigheter og kritisk tenkning, og mener at religiøse påstander må kunne diskuteres og utfordres på samme måte som andre ideologiske og politiske forestillinger
Samtidig anerkjenner vi tanke-, samvittighets- og religionsfriheten som grunnleggende menneskerettigheter. Dette innebærer at mennesker skal være frie til å tro, tvile, skifte livssyn eller avvise religion uten press eller straff. Kritikken retter seg mot ideer og institusjoner, ikke mot enkeltmenneskers rett til å leve i samsvar med sin overbevisning.
Fra vårt perspektiv handler derfor Den internasjonale blasfemidagen ikke om retten til å krenke mennesker, men om retten til å utfordre ideer. Dagen minner oss om at ytringsfrihet og religionsfrihet ikke er motsetninger, men gjensidig avhengige rettigheter. Et samfunn hvor religion ikke kan kritiseres, er heller ikke et samfunn hvor mennesker fullt ut kan tenke, tro og uttrykke seg fritt.
I en tid hvor bloggere, journalister, kunstnere, frafalne troende og ateister fortsatt risikerer fengsel, vold eller dødsstraff for å uttrykke sine meninger om religion, representerer Den internasjonale blasfemidagen en påminnelse om at kampen for fri tanke og fri ytring fortsatt ikke er avsluttet.
Legg igjen en kommentar