Mirakler, breatharianisme og grensen mellom tro og virkelighet.
Av Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Historier om mirakler har fulgt menneskeheten så lenge vi har hatt religioner. Fortellinger om mennesker som helbredes på uforklarlig vis, som overlever ekstreme prøvelser eller som får spesielle evner gjennom guddommelig inngripen, finnes i nesten alle religiøse tradisjoner. De siste årene har en ny historie fått stor oppmerksomhet på sosiale medier og videoplattformer verden over.
Muluwork Ambaw fra Etiopia hevder at hun ikke har spist mat eller drukket vann siden hun var omtrent ti år gammel. Påstanden innebærer at hun skal ha levd mer enn 16 år uten å innta verken næring eller væske. Hun forklarer selv tilstanden som et resultat av Guds kraft og beskriver den som et guddommelig mirakel.
Historien er fascinerende. Men den reiser også et viktig spørsmål: Hva skjer når religiøs tro og mirakelfortellinger kolliderer med etablert kunnskap innen biologi, fysiologi og medisin?
Inedia og breatharianisme
Påstanden om å kunne leve uten mat eller vann er ikke ny. Gjennom historien har lignende fortellinger dukket opp innen kristendom, hinduisme, buddhisme, islam og moderne spirituelle bevegelser.
Fenomenet omtales ofte som inedia, et begrep som viser til mennesker som hevder å kunne leve uten ordinær næring. I moderne alternativspirituelle miljøer brukes ofte betegnelsenbreatharianisme eller pustisme. Tilhengerne hevder at mennesker kan ernære seg av lys, luft, universell livskraft eller åndelig energi alene.
Ideen bygger på forestillingen om at mennesket ikke først og fremst er et biologisk vesen, men et spirituelt vesen som kan frigjøre seg fra kroppens fysiske behov gjennom åndelig utvikling. I enkelte miljøer hevdes det at mat er unødvendig når man har nådd et tilstrekkelig høyt bevissthetsnivå.
Fra et religiøst perspektiv framstilles dette gjerne som et tegn på hellighet, åndelig renhet eller guddommelig gunst. Fra et vitenskapelig perspektiv finnes det derimot ingen dokumentasjon som støtter slike påstander.
Hvorfor tror mennesker på slike historier?
For mange troende passer historier som denne inn i et allerede etablert verdensbilde. Dersom man allerede tror at Gud kan gripe inn i naturens lover, blir ikke påstanden nødvendigvis oppfattet som umulig. Den blir oppfattet som et mirakel.
Religiøse tradisjoner inneholder tallrike fortellinger om profeter, helgener, asketer og mystikere som skal ha utført handlinger som overskrider naturens begrensninger. Når moderne historier følger mange av de samme mønstrene, oppfattes de ofte som troverdige av mennesker som allerede aksepterer eksistensen av mirakler.
Psykologien spiller også en viktig rolle. Mennesker har en tendens til å huske informasjon som bekrefter eksisterende oppfatninger og overse informasjon som utfordrer dem. Dette fenomenet kalles bekreftelsesfellen. Dersom man ønsker å tro at overnaturlige krefter eksisterer, vil historier som Muluwork Ambaws fortelling fremstå som bekreftelser på denne troen.
I tillegg kommer den menneskelige fascinasjonen for det ekstraordinære. Vi liker fortellinger om mennesker som trosser grenser og gjør det umulige mulig. Slike historier vekker håp, undring og nysgjerrighet. Nettopp derfor spres de ofte raskt i sosiale medier.
Hva sier biologien?
Problemet er at menneskekroppen ikke styres av tro, ønsker eller åndelige overbevisninger. Den styres av biologi, kjemi og fysikk.
Kroppen består av omtrent 60 prosent vann. Hver eneste celle er avhengig av væske for å fungere. Hjernen, nyrene, hjertet og blodomløpet krever kontinuerlig tilgang på vann for å opprettholde normal funksjon.
Når et menneske slutter å drikke, begynner kroppen umiddelbart å miste væske gjennom urin, svette, avføring og utånding. Etter kort tid oppstår dehydrering. Blodvolumet faller, blodet blir mer konsentrert og nyrene får stadig dårligere arbeidsforhold. Etter hvert svikter kroppens evne til å regulere temperatur, blodtrykk og elektrolyttbalanse.
For de fleste mennesker vil alvorlig dehydrering bli livstruende etter få dager. Under gunstige forhold kan enkelte overleve noe lenger, men ikke i nærheten av måneder eller år.
Mangelen på mat følger et annet forløp. Kroppen bruker først lagret glukose i lever og muskler. Deretter går den over til å forbrenne fettreserver. Når fettreservene blir utilstrekkelige, begynner kroppen å bryte ned muskler og etter hvert organvev for å skaffe energi.
I de første dagene av faste kan enkelte oppleve økt mental klarhet og redusert sultfølelse. Dette skyldes ketose og hormonelle endringer som er en del av kroppens naturlige overlevelsesmekanismer. Noen tolker disse opplevelsene som spirituelle erfaringer, men de har en fullstendig biologisk forklaring.
Dersom fasten fortsetter over lang tid, blir konsekvensene stadig mer alvorlige. Muskelmasse forsvinner. Immunforsvaret svekkes. Hormonsystemet påvirkes. Hjertet blir gradvis svakere. Til slutt inntrer organsvikt og død.
Det finnes ingen kjent fysiologisk mekanisme som gjør det mulig å opprettholde et menneskelig liv uten energi og væske i årevis. Et slikt fenomen ville ikke bare utfordre dagens medisinske kunnskap. Det ville kreve en fullstendig omskriving av grunnleggende biologi, fysiologi og fysikk.
Termodynamikken setter grensene
Påstanden om at et menneske kan leve i seksten år uten mat eller vann kolliderer også med fysikkens lover.
Alle levende organismer trenger energi. Hjernen bruker energi for å opprettholde tankeprosesser. Hjertet bruker energi for å pumpe blod. Cellene bruker energi for å reparere skader, transportere næringsstoffer og opprettholde livsviktige funksjoner.
Denne energien må komme fra et sted.
Termodynamikkens første lov sier at energi ikke kan oppstå fra ingenting. Menneskekroppen kan ikke produsere kalorier av rent sollys gjennom huden slik planter produserer energi gjennom fotosyntesen. Vi mangler de biologiske strukturene som kreves for det.
Breatharianismens grunnleggende påstand er derfor ikke bare udokumentert. Den strider mot det vi vet om hvordan levende organismer fungerer.
Hvorfor er breatharianisme farlig?
Problemet med slike forestillinger er ikke bare at de er feil. Problemet er at mennesker faktisk forsøker å følge dem.
Gjennom de siste tiårene har flere personer dødd etter å ha forsøkt å leve uten mat og vann under påvirkning av breatharianistiske ideer. Andre har fått alvorlige helseproblemer som følge av ekstrem faste, dehydrering og underernæring.
Mange tilhengere starter ikke med fullstendig faste. Ofte begynner det med dietter, renselseskurer eller spirituelle faster. Gradvis flyttes grensene. Mat blir framstilt som noe urenhetsskapende. Kroppens normale signaler blir tolket som tegn på åndelig utvikling.
Dette kan utvikle seg til et mønster som ligner alvorlige spiseforstyrrelser. Forskjellen er at symptomene kamufleres gjennom et religiøst eller spirituelt språk. Det som objektivt sett er sult og underernæring, omtales som renselse og oppvåkning.
Det gjør fenomenet spesielt farlig fordi den som rammes ofte ikke oppfatter seg selv som syk.
Mirakler og vitenskap
Vitenskapen avviser ikke ekstraordinære påstander fordi forskere mangler fantasi. Den avviser dem fordi ekstraordinære påstander krever ekstraordinær dokumentasjon.
Dersom et menneske faktisk kunne leve i seksten år uten mat og vann, ville dette vært en av de største vitenskapelige oppdagelsene i menneskehetens historie. Forskere, leger og biologer ville strømmet til for å undersøke fenomenet.
Likevel finnes det ingen uavhengige, døgnkontrollerte vitenskapelige studier som dokumenterer at noe slikt har skjedd.
Gang på gang har mennesker hevdet å leve uten næring. Gang på gang har slike påstander kollapset når de har blitt undersøkt under kontrollerte forhold.
Historien om Muluwork Ambaw er derfor ikke et eksempel på vitenskapens begrensninger. Den er et eksempel på hvor lett mennesker kan tro på noe som bekrefter et ønsket verdensbilde.
Ateistenes syn
For Ateistene illustrerer denne saken hvorfor kritisk tenkning, vitenskapelig metode og skepsis er avgjørende verktøy i et moderne samfunn.
Vårt formål, program og ideologiske fundament bygger på respekt for vitenskap, rasjonell tenkning og dokumenterbar kunnskap. Når påstander om helse, biologi eller naturvitenskap fremmes, må de vurderes på grunnlag av bevis, ikke på grunnlag av tro, tradisjon eller autoritet.
Mennesker står naturligvis fritt til å tro på mirakler. Et fritt samfunn må beskytte denne retten. Men når påstander om mirakler kommer i direkte konflikt med etablert medisinsk kunnskap, må de tåle kritisk granskning.
Historien om breatharianisme viser hva som kan skje når magisk tenkning får forrang over biologiske fakta. Den viser også hvorfor vitenskap er så viktig. Vitenskapen spør ikke hva vi ønsker skal være sant. Den spør hva som faktisk er sant.
For oss er dette et grunnleggende prinsipp. Kroppen følger naturens lover. Vann er nødvendig for liv. Mat er nødvendig for liv. Ingen religiøs fortelling, uansett hvor fascinerende den er, endrer dette.
Derfor bør ekstraordinære påstander møtes med nysgjerrighet, men også med sunn skepsis. Ikke fordi vi frykter nye oppdagelser, men fordi sann kunnskap alltid må bygge på dokumentasjon, etterprøvbarhet og kritisk tenkning. Uten disse prinsippene blir forskjellen mellom virkelighet og ønsketenkning stadig vanskeligere å se.
Legg igjen en kommentar