De aktive, “kristne” kirkegjengerne.
I følge Espen Ottosen.
“Etter at Åpen Folkekirke slo knockout på Nominasjonskomiteens liste under årets Kirkevalg, ulmer det i konservative miljøet i Kristen-Norge.
– Jeg tenker nok dette primært er folkekirkens svakhet, særlig når det er slik at alle medlemmer faktisk kan være med å avgjøre kirkens teologiske profil, sier informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Espen Ottosen.”
Det samme kan sjølsagt sies også om vanlige, politiske valg. At bare de med seriøs politisk interesse bør få stemme? Og da helst de som er enig med Ottosen i valg av politisk parti, sjølsagt?
Utspillet er ikke uventet, det er en menneskelig reaksjon. Den er bare svært lite rettlinjet. Forhindre dem som er uenig med meg i å ha innflytelse. Han kaller det “mindretallstyrrani”, det er vel dersom den lille delen av voldsomt kristne medlemmer får regjere, at det blir “mindretallstyrrani”?
Men, kjære vene, han går en kjent sti. Kirka – og kristne – har aldri hatt særlig sans for demokrati.
Mot slutten av 1800-tallet advarte samtlige norske biskoper og en hel del kristne ledere mot innføringen av parlamentarismen i Norge. (I samme periode forsvarte de også dødsstraff og slaveri.)
Det er vel bare utslag av den samme holdninga vi fremdeles ser rester av hos Ottosen?
Legg igjen en kommentar