Kronikk angående skolegudstjenester

Et av våre medlemmer har fått inn en kronikk i Dagbladet, et svar på en annen kronikk angående julegudstjenester.

Det kan helt sikkert være en idè å lese kronikken til Laial Ayoub først, den finner du her.

Kjære Laial Ayoub!

Holdningen din er forbilledlig, i dagens samfunn. Det er uhyre viktig sørge for at barn lærer andre kulturer og tenkemåter å kjenne. Mangel på kunnskap fører til fordommer og frykt, og er det noe vi ikke trenger mer av, er det fordommer og frykt.

Å lære andres religioner å kjenne er en viktig brikke i dette.
Legg merke til, “lære å kjenne”. Overvære. Observere. Lære. Men ikke indoktrineres.

Det er ikke “læring” som skjer i en skolegudstjeneste.
Fra DnKs egne sider (en eldre versjon): “Gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud. Derfor kan en passende overskrift for gudstjenesten være: “Sammen for Guds ansikt.” (Min utheving)”

Lyder dette objektivt? Som “formidling”?

“Kulturformidling”, blir det gjerne hevdet. Hvorfor skal skolens behov for å formidle ètt spesifikt kulturutrykk trumfe barns rett til religionsfrihet?
Den “religiøse myndighetsalderen” er 15 år. Men kirka skal ha lov til å påvirke barn i en spesifikk retning, bare fordi den historisk sett har vært sterkest, med skolens hjelp?

Det er en vanvittig kræsj ute og går her. Skolen har ikke lov til å være forkynnende. En gudstjeneste ER pr def forkynnende. Noe skurrer…

Ekskursjoner i kirker, moskeer, synagoger, templer; for all del, veldig bra!
Å ufrivillig være en del av en gudsforherligelse, nei.

Eller, om du som forelder vil ta barnet ditt med i en annen religions gudshus, på fritiden: veldig bra. Det er spennende og viktig stoff.
Men skolen er ikke stedet for deltagelse i en organisert religion, som gudstjenesten faktisk er. Tro er en privatsak og skoleunger må få slippe å ufrivillig bli en menighet.

DnK mottar godt over en kvart milliard til “trosopplæring”, den bør ikke trenge drahjelp fra skoleverket i tillegg.

Og her finner du kronikken i Dagbladet i dag.