Å frykte og å flykte – Ateistenes dag 2022

Film fra Ateistenes dag.

Velkommen til et lite seminar om det å frykte, og det å flykte – nå som krig og flukt er det vi alle er opptatt av. Vi tenker kanskje ikke ofte nok over at religion, krig og flukt hører sammen? Har du for eksempel tenkt over at begge de to store verdensreligionene våre bygger på krig – i Guds navn mellom folkegrupper? Jødenes blodige kriger mot nabostammene på vei til “det lovede land”, og Muhammeds mange blodige felttog mot “de vantro”.

Jeg husker det sjokket jeg fikk for mange år siden da snille, hvithårede barnetimeonkel Lauritz fortalte på barne-TV om jødenes inntog i det landet Gud hadde lovet dem:

Onkel Lauritz – foto NRK
ALLE BARNS ONKEL LAURITZ HADDE DEN HENDIGE FORKLARINGEN KLAR 
”(Men) der bodde det folk fra før, så da måtte de slåss, da, vet dere”.

Vi som sitter rundt bordet her er alle ateister, og medlemmer av den humanistiske norske organisasjonen Ateistene. Og vi skal formidle litt om hvordan det er å måtte eller ønske å flykte fordi det er livsfarlig å være ateist der vi kommer fra.

Dagfinn Eckhoff, styreleder i organisasjonen Ateistene. Shakeel Rehman, menneskerettsaktivist, norsk innvandrer fra Pakistan og aktiv i integreringsspørsmål. Shurika Hansen, frittalende innvandrer og flyktning fra Somalia.

Shakeel Rehman, Shurika Hansen og Dagfinn Eckhoff. Foto Ateistene

23. Mars 2019 gikk en rekke internasjonale ateistorganisasjoner sammen og erklærte 23. Mars som Ateistenes dag. Bakgrunnen er ateisters kamp i mange land for å kunne leve livet åpent som ateister.

I 22 land er det forbudt å forlate statsreligion og erklære seg som ikke-religiøs. De som gjør det risikerer forfølgelse og fengsling.

I 12 av disse landene er det å erklære seg ikke-religiøs straffbart med døden (Afghanistan, Iran, Malaysia, Maldivene, Mauritania, Nigeria, Qatar, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, De forente arabiske emirater og Jemen). I tillegg praktiserer Pakistan dødsstraff for blasfemi.

Slik lyder den internasjonale ateisterklæringen på norsk:

Vi ateister, og ateisters allierte, erklærer med dette at 23. Mars er Ateismens dag. Vi anerkjenner ateistenes kamp for å leve sine egne selvstendige liv i mange deler av verden. Kampen for åpent å kunne bekrefte sin ateisme. Stå opp mot frykten for intolerante regjeringer, mobbere og nidkjære religiøse.

Denne kampen inkluderer ofte risikoen for utestengelse fra arbeidsliv, venner og familie. Noen ganger fører ærligheten til at man må betale den mest grunnleggende prisen – sitt eget liv. Mange av våre søsken har blitt brutalt drept for å bekjenne de prinsippene som denne dagen representerer: Friheten til og fra religion, friheten fra diskriminering og forfølgelse, og friheten til å bekjenne sitt livssyn.

Mange av oss lykkes i å samhandle med mennesker vi beundrer og stoler på og som vi tror er skjulte ateister. Verden er full av ateister som tier med sin egen overbevisning. Hvorfor? Bare dette: En frykt for represalier og diskriminering basert på feilinformasjon, alt fra det subtile til det livstruende.

Folk bør ikke forfølges for manglende tro på en gud eller en religion. Det er alt vi ber om.

Lørdag 23. Mars 2019 kl. 13.30 markerte Ateistene for første gang Ateismens dag i Norge, foran Stortinget, samtidig med tilsvarende arrangementer i en rekke land. Med oss hadde vi blant andre Human-Etisk Forbund ved sin leder Tom Hedalen, samt Ex-muslims of Norway og Shurika Hansen, som sitter her..

I Covid 19s tid har vi laget videoarrangementer på Ateistenes dag i 2020 og 2021 sammen med Human-Etisk Forbund og engasjerte enkeltpersoner.

Josef Moradi Foto Ateistene

Ateistiske flyktninger er et sentralt tema for oss ateister. Vi har engasjert oss i saken til den afghanske flyktningen Josef Moradi i flere år. Å fremstå som ateist i Afghanistan er livsfarlig. Islamsk tro og islamsk rett kan medføre dødsstraff for dem som ikke tror på Allah.

Josef stilte seg allerede som barn kritisk til islam, og har i Norge fortsatt sitt engasjement blant annet gjennom styreverv i organisasjonen Ateistene mens han håpet og kjempet for retten til varig opphold i Norge.

Retten til ikke å tro skal etter både norsk og internasjonal rett nyte det samme vernet som retten til å tro. Vi i Ateistene ser imidlertid at ateistiske asylsøkere i praksis gjerne blir forsøkt returnert til hjemlandet under henvisning til at de skal kunne skjule sin overbevisning. Dette skjedde også i tidligere instanser med Moradi. Saken hans har gjennom snart fem og et halvt år vært behandlet og avslått flere ganger hos utlendingsforvaltningen. Heldigvis aksepterte den frittalende aktivisten ikke dette, og i fjor tirsdag 26.01.2021 fikk han endelig Stornemndas medhold og innvilget varig asyl i Norge.

Josef sier til oss: ”I dag er tusenvis av ateister på flukt, og de fleste av dem går igjennom vanskelige tider – jeg selv var en av dem. I Norge har ateister og konvertitter i mange år blir forskjellsbehandlet. Før min sak kjenner vi ikke til saker hvor ateister har fått asyl. Jeg var en av de første, men det tok mer enn 5 år og de hadde deportert meg for lenge siden hvis jeg ikke hadde fått hjelp av gode mennesker rundt meg. ”

En annen positiv nyhet for ateister og humanister, er meldingen om Raif Badawi, som kom for en uke siden:
Den saudiske bloggeren Raif Badawi – fengslet og dømt til 1000 piskeslag for å “fornærme islam på nettet” – har blitt løslatt, sier kona.

“Raif ringte meg. Han er fri,” sa Ensaf Haidar til nyhetsbyrået AFP fra Canada, hvor hun flyktet med parets tre barn.
Bloggerens første 50 piskeslag forårsaket et globalt ramaskrik og han ble et symbol på rettighetsbrudd i landet.
Straffen hans endte 1. mars. Han er imidlertid underlagt 10 års reiseforbud og det er uklart om han vil møte andre restriksjoner.

Dette er likevel en herlig melding, ikke minst for de mange humanister og ateister som har stilt opp sammen med Amnesty International og protestert foran den saudi-arabiske ambassade, uke etter uke, år etter år.

Bobby

Nå skal vi fortelle historien om Bobby, eller Ahmed Sidd, – pakistaneren som klarte å komme seg til Norge med sin familie på fem. Som besøkte Ateistene på vårt store Ateist-arrangement i 2017. Som ble sendt til Vestlandet av flyktningemyndighetene.

Ahmed Sidd Foto: Ateistene

Som lenge senere ble sendt med stort fly med familie og politifolk til Italia fordi UDI mente Italia hadde ansvaret for ham. Som ble returnert døgnet etter med samme fly fordi Italia frasa seg ansvaret.

Han flyktet fra Pakistan fordi han ikke klarte – eller var villig til – å fraskrive seg sin ateisme. Han visste at Pakistansk rett kunne dømme ham til døden, eller at pakistansk mobb kunne gjøre det av med ham, ustraffet.
Nå står han foran ny behandling i Utlendingsnemnda, og risikerer døden påny om han blir returnert.

Bobby er en tvers igjennom moderne ateist, med sterkt engasjement og samtidig en ugudelig humoristisk sans. Han gleder seg og oss ateister med blant annet å finne intelligente tegninger og historier og legger dem ut på internett, som for eksempel denne – om den lett forvirrede hulemannen som blir forstyrret av gud for ca 6000 år siden mens han sitter og lager ild med flintsten og gress.

Foto Ahmed Sidd

Gud sier : “la det bli lys!” Gud ser på ilden og sier til hulemannen: ”Det er godt”

Hulemannen, som hadde utviklet seg ved naturlig evolusjon, sier ”Dette har vi holdt på med de siste 50 000 åra – er du ikke litt sent ute?”

Og Gud blir litt forfjamset og spør –” hvor kom du fra uten en skaper?”
Hulemannen svarer – “jeg skulle akkurat stille deg det samme spørsmålet!”

Islam og menneskerettigheter

Å offentlig erklære seg frafallen er verre enn å forlate islam i skjul. Det mener for eksempel den innflytelsesrike, muslimske teologen Yusuf al-Qaradawi. Etter hans syn skader man det muslimske fellesskapet ved å åpent stå frem, og det blir regnet som en krigserklæring mot islam. Fordi det ødelegger det muslimske samholdet, skal åpent frafall straffes med døden, mener al-Qaradawi.

Hva mener norske muslimer?

Den mest profilerte bokstavtro norske muslimbevegelsen er Islam Net. Leder Fahad Qureshi, som vil lage ungdomssenter i et tidligere skytesenter i Groruddalen, sier på sin egen nettside:

Man velger selv om man vil til Helvete

Fahad Qureshi Foto: privat

Helvete er ikke vår standard destinasjon. Gud har gitt oss valget om vi vil til Helvete eller Paradis. Du velger selv hvordan du vil leve livet ditt. Om du velger å underordne deg Gud er Paradisets vei åpen for deg, om du velger å forkaste islam, er Helvetes vei åpen for deg. Veiene er klare, og valget er ditt.”

Han sier også:” I en muslimsk stat vil det å fornærme profeten anses som et lovbrudd ifølge klassisk sunnimuslimsk rettslære.”

Juristene er likevel uenige om et slikt lovbrudd må straffes med døden eller ikke.

Drep den som bytter sin religion, sier Muhammed ifølge al-Bukhari.

Og i Koranen heter det:

Jeg vil kaste skrekk i de vantros hjerter. Slå dem i hodet og kapp fingertuppene av dem! Dette fordi de motsatte seg Gud og hans sendebud. Smak dette, og vit at for de vantro venter ilden. 8:1214

Pakistansk blasfemilov sprer frykt, heter det i bladet Bistandsaktuelt i 2019. “Jeg måtte holde meg og familien skjult i flere år. Jeg er heldig fordi jeg som advokat hadde venner blant muslimske advokater, som kunne hjelpe meg” sier Atif Jamil.

Mashal Khan Foto End-blasphemy-laws.org

Studenten Mashal Khan studerte journalistikk ved et universitet i Mardan, Pakistan. Saken ble gjengitt i The Washington Times 17. April 2017. En sint mobb av pakistanske studenter som ropte ”Allahu Akbar” slo en medstudent til døde på campus for påstått blasfemi mot islam. Han ble angivelig frastjålet klærne foran andre studenter og slått med treplanker til hodeskallen kollapset.

En av lærerne hans husket ham som lidenskapelig og kritisk. ”Han var strålende og nysgjerrig, klaget alltid over det politiske systemet i landet, men jeg hørte ham aldri si noe kontroversielt mot religionen,” sa læreren, ifølge Reuters.

I dagens Arbeiderbladet presenterer Lovise Lindtner, tidligere styremedlem i Areistene, og Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund, en historie som ligner på den om Mashal Khan:

26. februar 2015 var den bengalsk-amerikanske ingeniøren Avijt Roy (42) på vei hjem fra bokmessen i Dhaka. Sammen med sin kone ble han brutalt angrepet med macheter. Ektefellen mistet en tommel og fikk stygge kutt. Roy selv ble regelrett hakket til døde.

Gjerningsmennene var fra en lokal islamistgruppe. Folkemengden sto passivt og så på, deriblant flere politimenn. Hendelsen er oppsiktsvekkende. Ikke bare på grunn av brutaliteten, men kanskje mest fordi ordensmakten med åpne øyne lot det skje. Hvorfor fikk ikke saken overskrifter verden over? Kan noe av forklaringen være at Roy tilhører en gruppe som ikke helt anerkjennes som forfulgt minoritet? Roy var nemlig en frittalende ateist og humanist.

DMP gir ut nye opptak som viser den drepte bloggeren Avijit Roy og morderne hans

https://www.dailymotion.com/video/x4pm15q

Vi vil avslutte dette arrangementet med den evig aktuelle visa til Olle Adolpson, “Mitt eget land”


Postet

Kategoriene ,

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *