Tvinger de ti bud inn i klasserommet.
Se for deg at hver gang barnet ditt ser opp fra pulten i et offentlig klasserom, blir det møtt av en stor plakat med religiøse påbud. Dette er nå virkeligheten i Texas, etter en dom som ryster USA og utfordrer skillet mellom stat og tro. For Ateistene er dette en sak som angår oss alle.
Tekst: Torleif Werenskiold
En føderal ankedomstol i USA har nylig gitt Texas grønt lys til å håndheve en lov som krever at De ti bud skal henge synlig i alle klasserom ved offentlige skoler. Avgjørelsen, som ble fattet med knapp margin, reverserer tidligere kjennelser som hadde stanset loven, og har umiddelbart forsterket en dypt splittende debatt om religionens plass i det offentlige rom. Motstandere varsler nå at saken kan bli brakt helt til USAs høyesterett.
Lovens omfang og krav
Loven ble vedtatt i Texas våren 2025 og signert av guvernør Greg Abbott i juni samme år. Den pålegger alle offentlige skoler å henge opp en plakat eller innrammet kopi av De ti bud i hvert eneste klasserom. Det er ikke snakk om hvilken som helst fremstilling; loven krever en bestemt oversettelse og spesifiserer at plakaten må være minst 41 x 51 centimeter stor, plassert slik at den er tydelig synlig for elevene.
Texas er den største delstaten som har innført et slikt påbud, noe som berører rundt seks millioner elever ved 9 100 skoler. For oss i Ateistene er dette prinsipielt feil. Barn i skolen befinner seg i en obligatorisk læringssituasjon der de ikke har mulighet til å gi sitt samtykke. Statlig pålagte tekster får i et klasserom en autoritet som i praksis fungerer som forkynnelse. Tiltaket er del av en bevegelse i flere stater hvor det argumenteres for at religion urettmessig har blitt presset ut av samfunnet.
Motstand på tvers av livssyn
Motstanden mot loven er bred og samler både kristne, muslimer og ikke-troende i felles søksmål. En gruppe familier og trosledere i Dallas-området gikk rettens vei kort tid etter vedtaket. Deres argument er det samme som vårt: Staten skal ikke definere eller fremme én bestemt religiøs tradisjon. Flere trosledere har argumentert for at statlig påbudt symbolikk undergraver både trosfriheten og religionens frivillige karakter.
Tilhengere av loven, med guvernør Abbott i spissen, forsøker å fremstille dette som «kulturarv» og historie. De viser til at tekstene har hatt betydning for vestlig rettstenkning. Vi mener dette er et forsøk på å rettferdiggjøre at staten tar side i religiøse spørsmål på bekostning av fellesskapets nøytralitet. Spørsmålet om grunnlovsstrid står sentralt, særlig knyttet til prinsippet om at staten skal forholde seg nøytral og verken fremme eller hindre religion.
Den juridiske striden
I amerikansk rettstradisjon stammer formuleringen om et skille mellom kirke og stat fra Thomas Jeffersons beskrivelse av en «mur» mellom de to. Begrepet har vært sentralt i høyesterettspraksis, særlig i saker som gjelder offentlige skoler, hvor elever anses som spesielt sårbare for statlig påvirkning. Tidligere dommer, som Stone v. Graham fra 1980, slo fast at en tilsvarende lov i Kentucky var grunnlovsstridig fordi De ti bud er et religiøst dokument, og at oppheng i klasserom gir teksten et forkynnende preg.
Kritikken retter seg også mot at loven tvinger skolene til å fremme én teologisk tolkning fremfor andre ved å fastsette en konkret tekstversjon. I april 2026 kom imidlertid ankedomstolen til at loven ikke tvinger elever til å tro eller be, og ga derfor Texas medhold. Borgerrettsorganisasjoner mener dette bryter med lang rettspraksis og varsler anke.
Vår konklusjon: Et forsvar for den norske skolen
Utviklingen i Texas er en påminnelse om at sekulær frihet aldri kan tas for gitt. For oss i Norge er dette et klart signal om at vi må være vaktbikkjer for våre egne institusjoner. Vi skal sikre at fellesskapets arenaer forblir basert på fornuft og nøytralitet, slik at vi aldri åpner for lignende forsøk på å bringe religiøse påbud inn i den norske skolen.
Vår holdning er klar:
Klasserommet skal tilhøre kunnskapen, ikke kirken. Sann frihet forutsetter at staten holder seg nøytral, slik at hvert enkelt menneske kan velge sin egen vei uten statlig påvirkning. Vi vil alltid kjempe for at norske klasserom skal være frie rom for alle barn.
Mens noen av punktene er allmenngyldige råd basert på sunn fornuft, handler resten om religiøs underkastelse og et utdatert menneskesyn der folk og fe sidestilles som eiendom. Hvor relevant er egentlig dette i 2026?
Legg igjen en kommentar