Når jeg en lys junidag går forbi min lokale skole og ser regnbueflagget vaie i vinden, kjenner jeg på ekte glede. Flagget representerer ikke en «aggressiv politisk ideologi», slik konservative krefter hevder – men den enkle, sekulære sannheten at alle mennesker har rett til å leve fritt, trygt og åpent som seg selv.
Av Torleif Werenskiold, styreleder i Ateistene
Nettopp derfor er det urovekkende å se den koordinerte, rettslige offensiven som nå reises mot mangfoldet i klasserommet. Debatten om pride-markeringer i den norske skolen har eksplodert i forkant av årets feiring. Den konservative lobbyorganisasjonen Kristent Ressurssenter har på få dager samlet inn over en halv million kroner til en juridisk aksjonskasse på Spleis, til tross for advarsler fra SpareBank1. Midlene skal gå til advokatbistand for foreldre som ønsker fritak fra det de omtaler som påtvunget deltakelse i pride-markeringer. Bakgrunnen er blant annet en sak ved Sevland skole i Karmøy, hvor foreldre ikke fikk fritak fra en mangfoldsmarkering med regnbueflagg fordi skoleeier har bestemt at fritak ikke gis. Initiativtakerne ønsker nå en prinsipiell avklaring i rettssystemet.
Dette er ingenting mindre enn et forsøk på å bruke juss og advokater til å presse sekulære verdier og menneskerettigheter ut av den offentlige skolen.
Skolen tvinger ingen – den lærer oss respekt
Kritikerne forsøker å fremstille Pride som en snever, politisk markering som barna må beskyttes mot. Men det er en fundamental forskjell på politisk indoktrinering og ren medmenneskelighet. Skolen tvinger ingen til å være noe bestemt. Den krever bare at barna skal lære å respektere at vi mennesker er forskjellige, og at alle har samme verdi.
Som Utdanningsdirektoratet helt korrekt legger til grunn: Den norske skolen er ikke et verditomt rom. Den bygger på et aktivt mandat om likeverd, inkludering og likestilling, forankret i lovverk og læreplaner. Å betrakte pride-markering som en naturlig del av dette verdigrunnlaget er et nødvendig og pedagogisk tiltak for å sikre et trygt miljø og motvirke mobbing. Elevundersøkelser indikerer at elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet er mer utsatt, noe som krever tydelig inkluderingsarbeid.
Udir-direktør Morten Rosenkvist fremholder at temaer som kjønn, seksualitet og identitet er integrert i læreplanene gjennom folkehelse, livsmestring, demokrati og medborgerskap, og at bruk av regnbueflagget ikke bryter med kravet om objektiv undervisning. Den pedagogiske verdien gir anledning til refleksjon, samtale og økt forståelse for ulikhet.
Når lederen i Elevorganisasjonen, Zaid Norzai Ahmmad, i et intervju med Vårt Land advarer om at kristenkonservative advokater i klasserommet sender et skummelt signal og skaper unødvendig splittelse blant barna, har han helt rett. Pride handler om inkludering og respekt, ikke partipolitikk. Skolen skal bygge broer, ikke murer.
Ateistene mener: Mangfold er en universell rettighet
Ateistene i Norge representerer det rasjonelle og sekulære motstykket til dette rettslige korstoget. Mange tror at ateisme bare handler om å være mot ting. Men for oss har ateismen en dyp og varm kjerne: Når vi ikke tror på et liv etter døden, blir dette ene livet vi har her og nå ekstremt verdifullt. Derfor må vi kjempe utrettelig for at alle skal få leve det unike livet sitt i full frihet, basert på samtykke, kjærlighet og egen identitet – helt uten skam eller religiøs frykt.
Identitet tilhører det enkelte menneske, ikke foreldrenes religiøse dogmer. Å kreve «fritak» fra å lære om at mennesker er forskjellige, er i praksis å kreve fritak fra virkeligheten. Det kan vi ikke akseptere i et moderne, sekulært samfunn.
Pride-debatten handler dypest sett ikke om et flagg i en skolegård, men om hvorvidt vi skal tillate at religiøse særinteresser får diktere rammene for fellesskapet og rulle kvinne- og likestillingskampen baklengs inn i fortiden.
Legg igjen en kommentar