Ateistene er Norges mest kompromissløse stemme for livssynsfrihet og et tydelig skille mellom stat og religion. Med røtter tilbake til 1970-tallet har vi utviklet oss fra en motkulturell protestbevegelse til et moderne livssynssamfunn med et brennende engasjement for fornuft, vitenskap og menneskelige rettigheter. Her er historien om vår urokkelige kamp for din frihet.
Tekst: Torleif Werenskiold Illustrasjoner: Ateistene/Canva
Ateistene ble etablert i 1974 under navnet Det norske Hedningsamfunn, etter at en gruppe engasjerte mennesker i et motkulturelt miljø i Oslo bestemte seg for å ta et oppgjør med den sterke kristne påvirkningen i samfunnet.
Valget av navnet «hedning» var bevisst provoserende. Det var opprinnelig et nedsettende begrep for ikke-troende, men organisasjonen ønsket å omdefinere det til et stolt hedersnavn for fri tanke. Slik markerte foreningen seg tidlig som en uredd og konfronterende stemme i norsk offentlighet.
Gateprat, arrestasjoner og kamp mot blasfemilover
Foreningen ble raskt landskjent for sin aktive og kompromissløse religionskritikk. Allerede fra 1970-tallet arrangerte pionerene regelmessige «gateprat»-aksjoner på Egertorget i Oslo. Her ble forbipasserende invitert til debatt gjennom humor, skarp satire og åpen mikrofon.
Det ble også gjennomført en rekke oppsiktsvekkende aksjoner mot religiøse institusjoner. Disse modige markeringene førte flere ganger til harde konfrontasjoner, rettssaker og til og med arrestasjoner. Gjennom satiriske kunstutspill og direkte utfordringer av de foreldede blasfemibestemmelsene i lovverket, lyktes foreningen med å sette religionskritikk på dagsordenen i Norge en gang for alle.
Nytt navn og et historisk vendepunkt
2017 tok vi navnet Ateistene. Begrepet hedning skapte ikke lenger den samme gjenklangen hos yngre generasjoner, og navneskiftet markerte at vi gikk fra å være en ren provokatør til å bli et moderne livssynssamfunn.
Kort tid etter havnet vi i en historisk rettskamp mot staten. Vi ble nektet offentlig støtte fordi myndighetene mente vi primært bekjempet religion og dermed ikke var et ekte livssyn. Vi nektet å gi oss.
Etter et tap i tingretten, anket vi saken og vant en knusende og prinsipiell seier i Borgarting lagmannsrett i april 2024. Høyesterett avviste statens anke, og dommen ble rettskraftig. Dermed slo rettsvesenet fast det vi alltid har kjempet for: Friheten til å ikke tro har nøyaktig det samme rettsvernet i Norge som friheten til å tro.
Vårt verdigrunnlag og dagens arbeid
Ateistenes fundament bygger på ateistisk humanisme, moderne naturvitenskap og opplysningstidens filosofi. Vi avviser troen på guder og overnaturlige forklaringer. I stedet legger vi vekt på vitenskap, fornuft og menneskelig erfaring som grunnlag for kunnskap og etikk.
Vi arbeider både for religionsfrihet og for frihet fra religion. Staten skal være nøytral i forhold til livssyn, og lovgivningen må bygge på universelle menneskerettigheter – ikke på religiøse dogmer.
I dag er vi et aktivt livssynsfellesskap som arrangerer debattmøter, foredrag og kurs over hele landet. Vi har store ambisjoner for fremtiden og ønsker å utvide arbeidet vårt med enda flere synlige prosjekter, seminarer og støttenettverk. For å sette disse planene ut i livet, er vi helt avhengige av å bli flere på laget.
Stå med oss for individets frihet
Religiøse og verdikonservative strømninger søker i dag større innflytelse over fellesarenaene våre. Når organisasjoner går til rettslig kamp for å fjerne inkluderende symboler eller krever religiøse særreservasjoner i den offentlige skolen, viser det at friheten vår ikke kan tas for gitt.
Ateistene arbeider for et samfunn der religion er en privatsak, og hvor lovene bygger på felles, universelle hensyn. Å støtte dette arbeidet gjennom et medlemskap er et bidrag til å forsvare et åpent og sekulært samfunn. Frihet, kritisk tenkning og like rettigheter må vernes aktivt.
Legg igjen en kommentar