Da skapelsen var et mislykket prosjektmøte

Introduksjon (Skrevet av Ateistene):
Vårt Facebook-innlegg «Gud i korte trekk» skapte engasjement i kommentarfeltet. Frode Daniel Søiland leverte en kommentar så full av fornuft, treffende ironi og humor at vi har fått tillatelse til å dele den i sin helhet. For hvorfor ble egentlig mannen skapt først? Og hvor var prosjektplanen da dinosaurene ble utryddet?

Utgangspunktet var dette memet:

Les Frodes herlige skråblikk her:

(Original tekst, med minimale kosmetiske justeringer):

«Altså … hør nå her… Det tar på å skape et helt univers! Dinosaurene var jo mildt sagt et feiltrinn, eller var de det? Kanskje de var ment å skapes for å lage olje slik at vi mennesker kunne ha noe å krangle om en gang der i fremtiden? Du vet… kast inn litt olje, så slåss folk om pengene – og med litt religion attåt – DA blir det liv i leiren!

Hvorfor Gud valgte å skape mannen er utenfor min fatteevne. Alle vet jo at om kvinner hadde styrt jorden, så hadde det ikke stått så galt til med oss. Da hadde det vært fred og fordragelighet i all vår levetid. Kanskje han heller ikke hadde trengt å straffe menneskene, og kunne spart sin eneste sønn for denne lidelsen også… om kvinnene var først ute!

Da hadde han heller ikke behøvd å forsøke å hviske noen ord til disse gamle grinebiterne som lagde en religion ut av dette heller – eller det vil si, én av religionene. Men problemet er jo at det er flere religioner som har fulgt samme fremgangmåte, og satt mannen i førersetet… Vi har jo sett hva det fører til, og kanskje det foregikk omtrent slik som dette:

Jeg ser for meg at Gud var rimelig fornøyd i starten…. så begynte det… BANG! (type big)

• Lys… BRA!
• Himmel… BRA!
• Planter… BRA!
• Fisk og fugler… dette går jo som en drøm!

Så kommer det første prosjektmøtet: «Vet dere hva? Vi lager noen øgler…? … Noen innvendinger?»
Hm… kanskje de ble litt store? Neida, det går sikkert fint.

Noen millioner år senere: «Ja… nei… vi sender en stein… ingen kommer til å merke noe…»

Så kommer menneskene. Og her synes jeg det begynner å skli litt ut…
Gud: «Vi begynner med mannen.»
Jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje Gud bare tenkte at «vi tar det enkleste først.»

Så står Adam der alene og ser litt forvirret ut.
Englene: «Hm… han trenger hjelp.»
Gud: «Vi lager en kvinne! Av et ribbein.» (Det hørtes sikkert veldig smart ut på prosjektmøtet, og ingen torde å være uenige når sjefen har talt).

Eva åpner øynene, ser på Adam, ser på Gud… og tenker vel omtrent det samme som alle kvinner har tenkt siden: «…seriøst?»

Så går det vel fem minutter. Eple. Slange. Syndefall.
Prosjektleder Gud sitter med hendene i ansiktet: «Dette eskalerte fort!»
… en engel rekker forsiktig opp hånden og sier: «Vi kunne jo bare tilgitt dem….?»
Gud tenker seg om…. «NEI! Vi drukner alle!»
Englene: «Nei vent! Vi lar én familie bygge en båt.»
Gud: «Ta med dyrene!»
Englene: «Hvor mange?»
Gud: «Ja… Alle? …vi tar detaljene etter hvert.»

Så går det noen tusen år til. Kriger. Kaos. Babel. Alt mulig.
Nytt prosjektmøte: «Forslag?»
Gud: «JA, Vi sender sønnen min.»
Englene: «Javel… Og så? …»
Gud: «Vi tar detaljene etter hvert, men han kan jo f.eks. velte noen bord i tempelet, riste litt liv i folk og lære dem å lage vin av vann, det pleier jo å være populært. Og så kan han fly opp til meg igjen etter at han har hengt litt med Romerne…»

Og så blir det HELT stille. Ingen oppfølger. Ingen ny manual. Ingen FAQ. Bare noen tekster som menneskene har brukt et par tusen år på å diskutere hvem som egentlig har forstått riktig.

Det er her jeg begynner å synes litt synd på Den Hellige Ånd, for jeg ser for meg at hen (jeg håper det er en hen) sitter bakerst i møterommet, tar en støyt av vinen og mumler:
«Jeg sa jo at vi burde hatt en prosjektgruppe…»

Personlig kommer jeg aldri til å forstå hvorfor Gud begynte med mannen. Hadde han startet med kvinnene først, så hadde de antakelig sett på Adam og sagt:
«Nei nei… han der sender du tilbake. Vi er ikke klare for lansering ennå. Og denne gangen tar vi detaljene FØR vi lanserer…»»