Soknepresten i Stockholm skaper storm ved å kalle bokstavtro bibellesning for gudsbespottelse. For Ateistene viser denne debatten det vi alltid har hevdet: Gamle skrifter kan aldri erstatte menneskelig fornuft og kritisk tenkning.
Tekst: Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Den svenske soknepresten Hillevi Uddenfeldt i Maria Magdalena församling i Stockholm har utløst en omfattende debatt i Sverige. Hun hevder det kan være en forvrengning å omtale Bibelen som «Guds ord» uten en grundig forklaring. Uttalelsen kom etter at hundretusener av husstander i Stockholm fikk utdelt Boken om hopp, en utgave av Det nye testamentet.
Dette utspillet berører en av de mest grunnleggende konfliktene i dagens kristendom: Spørsmålet om kirkens autoritet og hvordan hellige tekster skal forstås i en moderne verden.
Menneskeskapt tekst er ingen fasit
Kjernen i Uddenfeldts argumentasjon er at en usynlig makt ikke kan reduseres til en samling tekstlinjer skrevet av mennesker. Hun mener at en ukritisk og bokstavtro forståelse av Bibelen i verste fall blir en form for gudsbespottelse, fordi den begrenser det guddommelige til menneskelige formuleringer.
Hun understreker at Bibelen består av mange ulike bøker skrevet gjennom århundrer av mennesker med forskjellige perspektiver, kulturelle forutsetninger og historiske sammenhenger. Etter hennes syn er Bibelen et historisk dokument, men ikke en samling tidløse svar som kan anvendes direkte på alle moderne spørsmål.
Uddenfeldt argumenterer for en lesning som er åpen, kritisk og stadig i bevegelse. Hun trekker fram historiske eksempler på at troende ofte har lest tekstene på en måte som åpner for flere lag og betydninger, fremfor å lete etter én fasit.
Kampen mot de gamle reglene
Et annet viktig element i hennes argumentasjon er bekymringen for religiøs fundamentalisme. Hun ser at mange unge trekkes mot en forståelse som lover klare og enkle svar i en komplisert verden. Dersom Bibelen behandles som en ufeilbarlig fasit, frykter hun at teksten lettere kan brukes av autoritære og fordømmende bevegelser.
I flere år har hun advart mot en framvekst av fundamentalistiske strømninger blant unge kristne, særlig gjennom sosiale medier og religiøse influensere. Hun uttrykker dyp bekymring for at enkelte unge utvikler angst, helvetesfrykt og et svart-hvitt verdensbilde som følge av slike lukkede miljøer.
Konservativ motstand mot frihet
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange konservative kristne mener at Uddenfeldt går til angrep på selve fundamentet for troen. Forfatteren Josefin de Gregorio hevder at Uddenfeldt fremstiller unges søken etter mening som et problem i stedet for en ressurs. Hun frykter at unge mennesker som ønsker en tydeligere og mer tradisjonell forkynnelse, kan oppleve seg avvist av kirken.
Kritikerne peker også på at uttrykket «Guds ord» er dypt forankret i kirkens tradisjon og ordning. Særlig sterke reaksjoner har kommet fra miljøer som forsvarer et tradisjonelt syn. Forskeren Per Ewert har argumentert for at kristne standpunkter om blant annet ekteskapet bygger på en sammenhengende forståelse som har vært felles for kirken i to årtusener. Han advarer mot at kirken tilpasser seg skiftende politiske og kulturelle strømninger i samfunnet.
Fra konservativt hold hevdes det at Uddenfeldts syn risikerer å gjøre innholdet uklart. Hvis ingen felles, fastlåst forståelse av teksten finnes, spør kritikerne hva som da gjenstår av kirkens faktiske lære.
En global konflikt om sekulær frihet
Selv om debatten nå utspiller seg i Sverige, er den del av en langt større internasjonal konflikt som har preget kirker i flere tiår. I USA har det lenge eksistert en tydelig splittelse mellom de som ser Bibelen som historiske og menneskelige tekster, og miljøer som krever absolutt lydighet til boken.
Lignende konflikter finnes i lutherske kirker i Nord-Europa og i metodistiske kirkesamfunn. Spørsmål om tekstens autoritet ligger nesten alltid bak debatter om likekjønnet ekteskap, kvinnelige ledere, kjønnsidentitet og seksualetikk. Det handler i bunn og grunn om saken skal avgjøres av gamle regler, eller av fornuft og samtykke mellom voksne.
Ateistenes standpunkt
Ateistene har ikke uttalt seg om denne konkrete enkeltsaken før nå. Som et ateistisk-humanistisk livssynssamfunn arbeider vi for kritisk tenkning, vitenskapsbasert kunnskap, menneskerettigheter og frihet fra religiøs innblanding.
Fra vårt ståsted fremstår Uddenfeldts understrekning av at Bibelen er skrevet av mennesker, som langt mer konstruktiv enn en bokstavtro tolkning. Mange av våre argumenter retter seg nettopp mot forestillingen om at gamle religiøse skrifter skal fungere som absolutte fasiter for moderne mennesker.
Samtidig deler vi selvfølgelig ikke sokneprestens utgangspunkt. Der hun ønsker å flytte troens sentrum fra boken til Gud, stiller vi spørsmål ved påstanden om at det i det hele tatt finnes noen gud. Vi betrakter derfor debatten som en intern konflikt mellom ulike måter å forstå religion på, snarere enn et spørsmål om sannhet.
Vi støtter hennes kritikk av fundamentalisme, men hevder at både Bibelen og forestillingen om Gud må tåle kritisk gransking. For Ateistene er det ikke bare troen på Bibelen som er problemet, men enhver autoritet som krever blind lydighet uten kritisk refleksjon. Sann sekulær frihet betyr at vi styrer livene våre basert på fornuft, vitenskap og respekt for andre mennesker.
Legg igjen en kommentar