Islamistbevegelsen som vil knuse trosfriheten
Å forlate en religion kan koste alt.
Tekst: Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Hizb ut-Tahrir (som betyr «Frigjøringspartiet») er en fundamentalistisk, pan-islamsk politisk organisasjon med et globalt nettverk i over 40 land. Organisasjonen ble grunnlagt i Jerusalem i 1953 av den palestinske juristen og teologen Taqi al-Din al-Nabhani.
Deres uttalte hovedmål er å gjenopprette det islamske kalifatet. De vil samle alle muslimske land til én stat styrt av strenge sharia-lover. Det betyr at de avviser demokrati, sekularisme og vestlige menneskerettigheter som uforenlige med islam. Ifølge Hizb ut-Tahrir er det Guds – og ikke menneskers lover, som skal gjelde i verden.
Selv om Hizb ut-Tahrir i hovedsak hevder å benytte politiske og ideologiske virkemidler fremfor væpnet kamp, møter organisasjonen sterk kritikk fra både myndigheter, forskere og menneskerettighetsorganisasjoner over hele verden på grunn av sitt syn på demokrati, minoriteter og religionsfrihet.
Transnasjonal påvirkning
Da bevegelsen ble etablert i 1953, var det i en periode preget av arabisk nasjonalisme og oppløsningen av det osmanske kalifatet. Grunnleggeren mente den muslimske verden var kommet på avveier ved å adoptere vestlige politiske systemer og nasjonalstatens prinsipper.
Bevegelsen utviklet seg raskt til et transnasjonalt nettverk med tilhengere i Midtøsten, Sentral-Asia, Europa, Nord-Amerika og Australia. I motsetning til jihadistiske grupper som al-Qaida og IS har Hizb ut-Tahrir offisielt avvist bruk av terror som strategi. Organisasjonen argumenterer i stedet for langsiktig samfunnsomforming gjennom ideologisk påvirkning og målrettet rekruttering.
Kritikere peker imidlertid på at bevegelsens autoritære samfunnsmodell, retorikk og legitimering av visse former for religiøs vold i realiteten bidrar til radikalisering.
Religion som politisk maktverktøy
Hizb ut-Tahrirs ideologi bygger på en kombinasjon av islamsk fundamentalisme og politisk panislamisme. Organisasjonen betrakter ikke islam kun som en religion, men som et fullstendig politisk og juridisk system som skal regulere alle deler av samfunnet.
I deres modell avvises demokrati og folkesuverenitet fullstendig, fordi all lovgivning etter deres syn utelukkende skal komme fra Gud, ikke fra folkevalgte institusjoner. Internasjonale menneskerettigheter forkastes der de kommer i konflikt med organisasjonens tolkning av islamsk lov.
Dagens nasjonalstater i den muslimske verden betraktes som kunstige konstrujoner skapt av vestlige kolonimakter, og de arbeider for eine total politisk sammenslåing under én religiøs ledelse.
Konsekvenser for eks-muslimer
Et av de mest omstridte og alvorlige aspektene ved Hizb ut-Tahrir er deres syn på frafall fra islam, såkalt apostasi. I tråd med klassiske, dogmatiske tolkninger innen tradisjonelle islamske rettsskoler, argumenterer Hizb ut-Tahrir for at en muslim som offentlig forlater religionen skal kunne dømmes til døden i et fremtidig kalifat. Organisasjonen understreker at slike straffer skal håndheves av statlige domstoler, ikke private borgere – men prinsippet forblir det samme.
Dette synet står i direkte og voldsom konflikt med moderne tros- og livssynsfrihet, slik den er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring.
For eks-muslimer representerer slike holdninger en akutt og lammende utfordring. Internasjonale organisasjoner for eks-muslimers rettigheter, frontet av aktivister som Maryam Namazie og Sarah Haider, har over år dokumentert hvordan demoniseringen av frafall fører til massiv sosial kontroll, trusler, trakassering og vold. Mange som bryter ut beskriver en hverdag preget av frykt for represalier, tap av familieforhold og et enormt press om å skjule sitt sanne livssyn.
Flere muslimske reformtenkere og islamske lærde argumenterer i dag sterkt mot dødsstraff for apostasi. De hevder at Koranens lære om at det ikke skal være tvang i religionen, gjør slike straffer uforenlige med islam. Debatten om frafall representerer derfor også en dyp, intern konflikt innenfor islamske miljøer.
Det internasjonale nettet snører seg sammen
I løpet av de siste årene har vestlige demokratier for alvor begynt å slå hardt ned på organisasjonens virksomhet:
- Australia (Mars 2026): Australske myndigheter oppførte formelt Hizb ut-Tahrir som en forbudt hatgruppe. Avgjørelsen ble tatt under et nytt lovverk mot grupper som sprer hat, truer sosial samhandling og bidrar til radikalisering. Myndighetene viste særlig til organisasjonens aggressive retorikk mot jøder og offisielle støtteerklæringer etter Hamas-angrepene 7. oktober 2023. Medlemskap og økonomisk støtte er nå straffbart i Australia.
- Danmark (Sommeren 2026): Danmark har lenge vært et skandinavisk kjerneområde for gruppen, hvor de aktivt rekrutterer unge muslimer i identitetskriser eller utenforskap. Sommeren 2026 utløste en stor rekrutteringskampanje rettet mot muslimske gymnaselever omfattende politisk debatt. Skoleledere og ministre rykket ut og anklaget kampanjen for å drive med grov sosial kontroll og motarbeide integrering.
- Storbritannia (Januar 2024): Britiske myndigheter forbød organisasjonen fullstendig og erklærte den som en terrororganisasjon. I parlamentet var det bred tverrpolitisk enighet, og gruppen ble definert som dypt antisemittisk, homofob og antidemokratisk etter å ha glorifisert terrorangrepene i Midtøsten.
I tillegg til disse landene er organisasjonen forbudt i en lang rekke stater over hele verden, inkludert Tyskland, Kina, Russland, Pakistan, Bangladesh, samt i en majoritet av de arabiske statene i Midtøsten og Nord-Afrika, der de oppfattes som en direkte trussel mot statens sikkerhet.
Situasjonen i Norge
Hizb ut-Tahrir har aldri fått stor innflytelse i Norge, og har i dag svært begrenset aktivitet og liten oppslutning i norske muslimske miljøer. Norske myndigheter har flere ganger vurdert et forbud, men har valgt å prioritere organisasjonsfriheten så lenge det ikke er begått konkrete lovbrudd.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) følger imidlertid nøye med på miljøet, og vurderer Hizb ut-Tahrirs ideologi som antidemokratisk og potensielt radikaliserende.
Hva mener Ateistene?
Ateistene arbeider kompromissløst for sekularisme, ytringsfrihet, kritisk tenkning og individets fundamentale rett til enten å velge eller totalt forkaste en religiøs tro.
Hizb ut-Tahrirs ideologiske fundament står i direkte og absolutt motsetning til alt vi kjemper for. Retten til å forlate en religion, full likestilling, og et absolutt skille mellom kirke, stat og moské er ufravikelige prinsipper i et fritt samfunn. Fra vårt sekulære perspektiv representerer målet om et globalt kalifat ingenting annet enn et totalitært teokrati – der foreldede religiøse dogmer gis forrang over menneskers frihet og eksistens.
Kampen mot fundamentalisme handler ikke om å begrense trosfriheten. Den handler om å forsvare menneskeverdet mot de som vil bruke religion som et maktmiddel.
Legg igjen en kommentar