Når politiske motstandere stemples som demoner, dør kompromisset. I Sør-Amerikas største land har en eksplosiv vekst av evangelikale kirker forvandlet politikken til en kosmisk krig mellom godt og ondt – med katastrofale følger for demokratiet.
Av Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Religion og politikk har sjelden vært helt adskilt. Gjennom historien har herskere søkt religiøs legitimitet, og religiøse bevegelser har forsøkt å påvirke samfunnet i tråd med sine idealer. I dagens Brasil har denne forbindelsen fått en ny og særegen form gjennom den sterke veksten i evangelikale og pentekostale kirker, som i løpet av få tiår har gått fra å være en relativt liten minoritet til å bli en av landets viktigste sosiale og politiske maktfaktorer.
Denne utviklingen har fått internasjonal oppmerksomhet gjennom dokumentaren Apocalypse in the Tropics av Petra Costa, som undersøker hvordan deler av den evangelikale bevegelsen har fått stadig større innflytelse på brasiliansk politikk, særlig i forbindelse med presidentskapet til Jair Bolsonaro. Dokumentaren peker på hvordan religiøse forestillinger, politisk mobilisering og apokalyptiske tanker har blitt vevd sammen i deler av den brasilianske offentligheten.[en.wikipedia.org], [togetherfilms.org]
Samtidig handler dette om langt mer enn én president eller én dokumentar. Det handler om hvordan religiøse endringer kan forandre et helt samfunns maktstruktur og politiske kultur.
Katolisismens fall og favelaens nye håp
Brasil ble lenge betraktet som verdens største katolske land. På 1900-tallet identifiserte overveldende flertall av befolkningen seg som katolikker, og Den katolske kirke spilte en dominerende rolle i samfunnslivet.
De siste tiårene har imidlertid Brasil gjennomgått en av de mest dramatiske religiøse omveltningene i moderne tid. Katolisismens andel av befolkningen har falt kraftig, mens evangelikale og pentekostale kirker har vokst eksplosivt. Det som tidligere var en relativt liten minoritet, utgjør i dag en betydelig del av befolkningen, og flere analyser har antydet at evangelikale kristne kan bli den største religiøse gruppen i Brasil i løpet av kommende tiår.
Denne veksten skyldes ikke bare teologiske forhold. Evangelikale kirker har etablert seg særlig sterkt i fattige byområder, favelaer og områder preget av sosial usikkerhet. Mange menigheter tilbyr ikke bare religiøs forkynnelse, men også rusomsorg, sosial støtte, fellesskap, nettverk og praktisk hjelp i hverdagen.
For mennesker som opplever økonomisk usikkerhet eller svak offentlig tilstedeværelse, kan kirken fungere som både sosialt sikkerhetsnett, identitetsfellesskap og håpsbærer. Dette bidrar til å forklare hvorfor mange evangelikale menigheter har hatt stor appell blant grupper som tidligere har følt seg oversett av både myndigheter og tradisjonelle institusjoner.
«Biff, Bibel og Kuler»: Alliansen som styrer landet
Parallelt med den demografiske veksten har de evangelikale kirkene bygget opp betydelig politisk innflytelse.
I Brasils nasjonalforsamling har folkevalgte fra ulike partier organisert seg i den evangelikale parlamentariske fronten, ofte omtalt som en av de mest disiplinerte og innflytelsesrike blokkene i brasiliansk politikk. Selv om medlemmene representerer ulike partier, samarbeider de tett om spørsmål som berører religion, familiepolitikk, abort, seksualitet og utdanning.
Den evangelikale blokken inngår ofte i bredere allianser med konservative interessegrupper innen landbruk og sikkerhetspolitikk. I brasiliansk politisk språkbruk omtales dette iblant som BBB-koalisjonen: «Biff, Bibel og Kuler».
Utviklingen viser hvordan religiøse miljøer ikke lenger bare fungerer som trosfellesskap. De har utviklet seg til omfattende samfunnsinstitusjoner med egne organisasjoner, politiske nettverk og betydelig påvirkningskraft på nasjonale beslutninger.
Predikanter med egne TV-imperier
Den evangelikale innflytelsen begrenser seg heller ikke til kirkebyggene.
Flere store trossamfunn eier egne TV-kanaler, radiostasjoner, forlag og digitale medieplattformer. Dette gir dem mulighet til å kommunisere direkte med millioner av mennesker uten å være avhengige av tradisjonelle medier.
Gjennom disse kanalene formidles ikke bare religiøse budskap, men også politiske perspektiver og kulturelle verdier. Dermed blir skillet mellom religiøs forkynnelse, samfunnsdebatt og politisk mobilisering ofte mindre tydelig.
For kritikere representerer dette en utfordring for Brasils sekulære statsmodell. For tilhengerne representerer det derimot en nødvendig motvekt mot det de oppfatter som sekulariserte eliter og etablerte medier.
Presidenten som ble døpt Messias
Det var under presidentskapet til Jair Bolsonaro at den nye forbindelsen mellom evangelikal kristendom og politikk ble mest synlig.
Selv om Bolsonaro opprinnelig hadde katolsk bakgrunn, knyttet han tidlig sterke bånd til evangelikale ledere og miljøer. Før presidentvalget i 2018 ble han døpt i Jordanelven av en evangelikal pastor, og hans valgkamp brukte slagordet «Brasil over alt, Gud over alle».
For mange evangelikale velgere fremsto Bolsonaro ikke bare som en politisk kandidat, men som en forsvarer av kristne verdier i en tid preget av kulturelle og moralske konflikter.
Dokumentaren Apocalypse in the Tropics beskriver hvordan innflytelsesrike religiøse ledere, blant dem pastor Silas Malafaia, bidro til å gi den politiske kampen en religiøs dimensjon. Dokumentaren framstiller Malafaia som en viktig brobygger mellom evangelikale miljøer og Bolsonaros politiske prosjekt. [en.wikipedia.org], [docalogue.com], [theguardian.com]
I enkelte miljøer ble Bolsonaro omtalt som en leder utvalgt av Gud til å redde nasjonen fra moralsk og politisk forfall. Hans mellomnavn, «Messias», fikk en symbolsk betydning som enkelte støttespillere aktivt utnyttet i sin retorikk.
Når motstanderen blir Satan
Et sentralt begrep i denne sammenhengen er det som innen enkelte evangelikale miljøer omtales som «åndelig krigføring» eller batalha espiritual.
I denne tankegangen forstås historien som en kamp mellom guddommelige og demoniske krefter. Samfunnsutviklingen tolkes ikke primært som resultat av økonomiske, sosiale eller politiske prosesser, men som uttrykk for en større åndelig konflikt.
Denne typen verdensbilde er ikke unik for Brasil. Religionshistorien kjenner mange lignende forestillinger. Men i den brasilianske sammenhengen fikk de en særlig sterk politisk funksjon.
Når politiske konflikter blir tolket som en kamp mellom Gud og Satan, oppstår en situasjon hvor motstanderen ikke lenger bare er en person med et annet politisk syn. Motstanderen blir i stedet oppfattet som representant for en destruktiv eller ond kraft.
Dermed endres også politikken. Kompromiss blir vanskeligere. Motparten blir ikke bare feil, men moralsk forkastelig. Debatten får et preg av absolutt konflikt fremfor forhandling og pragmatiske løsninger.
Frykten som våpen: Evig frelse eller total undergang
Utviklingen kan også forstås gjennom religionsvitenskapelige begreper som eskatologi og millennianisme.
Eskatologi handler om forestillinger om historiens slutt eller verdens endelige skjebne. Millennianisme handler om forventningen om en kommende omveltning som skal føre til en ny og bedre tidsalder.
Gjennom historien har slike forestillinger ofte blitt spesielt sterke i perioder preget av uro, kriser og raske samfunnsendringer. Under romersk okkupasjon, under svartedauden og under store politiske omveltninger oppstod det gang på gang bevegelser som mente at de levde i de siste tider.
Religionshistorikere har pekt på at endetidsforestillinger ofte fyller flere viktige funksjoner. De gir mening til kaotiske hendelser. De skaper en følelse av utvalgthet hos de troende. De gir håp om at dagens problemer snart skal bli erstattet av en bedre verden.
Når økonomiske kriser, pandemier, kriger eller kulturelle konflikter oppstår, vil enkelte miljøer derfor tolke disse begivenhetene som tegn på at et avgjørende oppgjør nærmer seg.
Det betyr ikke at alle som støttet Bolsonaro trodde at verdens ende var umiddelbart forestående. Men deler av den religiøse retorikken beskrev samfunnet som stående ved et historisk vendepunkt hvor de troende måtte velge side før det var for sent.
Kuppforsøk i Guds navn
Etter presidentvalget i 2022 nådde polariseringen et dramatisk høydepunkt.
Da Luiz Inácio Lula da Silva vant valget, nektet mange Bolsonaro-tilhengere å akseptere resultatet. I januar 2023 stormet demonstranter presidentpalasset, nasjonalkongressen og høyesterett i hovedstaden Brasília. Hendelsen ble sammenlignet med stormingen av den amerikanske Kongressen 6. januar 2021. [docalogue.com], [grokipedia.com]
Det ville være feil å beskrive alle deltakerne som religiøse aktivister. Likevel viste hendelsen hvordan politisk og religiøs mobilisering i enkelte miljøer kunne forsterke hverandre. Dokumentaren beskriver nettopp hvordan religiøse forestillinger om kamp, oppdrag og skjebne ble en del av den politiske dynamikken i perioden. [en.wikipedia.org], [togetherfilms.org]
Demokratiets største sårbarhet
Fra et sekulært og religionskritisk perspektiv reiser utviklingen i Brasil flere prinsipielle spørsmål.
I et demokrati må alle ideer kunne diskuteres, utfordres og kritiseres. Problemer oppstår når politiske standpunkter begrunnes med absolutte sannheter som ikke kan etterprøves.
Dersom en leder fremstilles som innsatt av Gud, blir kritikk av lederen lett oppfattet som et angrep på selve troen. Dersom motstandere beskrives som representanter for onde krefter, blir det vanskeligere å se dem som legitime deltakere i den demokratiske samtalen.
Historien viser at samfunn blir spesielt sårbare når politiske motsetninger omformes til kosmiske konflikter mellom det gode og det onde. Da forsvinner gradvis rommet for kompromiss, nyanser og gjensidig respekt.
Det universelle speilet
Historien om evangelikal kristendom i Brasil handler derfor om mer enn religion. Den handler om demografi, identitet, mediemakt, politisk mobilisering og kampen om samfunnets verdigrunnlag.
Dokumentaren Apocalypse in the Tropics setter søkelyset på hvordan disse kreftene har påvirket brasiliansk politikk i det 21. århundret. Men de underliggende mekanismene er langt eldre og langt mer universelle. [en.wikipedia.org], [togetherfilms.org]
Når mennesker opplever kriser, usikkerhet og raske samfunnsendringer, søker de ofte forklaringer som gir mening og retning. Noen finner dem i religion, andre i politiske ideologier eller konspirasjonsteorier. Felles for mange av disse fortellingene er at de deler verden inn i venner og fiender, sannhet og løgn, frelse og undergang.
Utfordringen for ethvert demokrati er å bevare rommet for kritisk tenkning, åpen debatt og respekt for mennesker som mener noe annet. Nettopp derfor er utviklingen i Brasil ikke bare et brasiliansk anliggende, men en påminnelse om hvor tett religion, identitet og politikk fortsatt kan veves sammen i moderne samfunn.
Legg igjen en kommentar