De hadde brent pengene sine. Solgt gårdene. Latt høstfrukten råtne på rot. Nå sto de på hustakene i sine fineste klær og stirret opp mot nattehimmelen. Datoen var 22. oktober 1844. Rundt 100 000 mennesker over hele USA holdt pusten. Klokken tikket mot midnatt. Dette skulle være sekunder før historiens aller siste time, og en karismatisk predikant hadde overbevist dem om at han satt med den eksakte bibelske koden for jordas undergang. De var så sikre at de hadde kvittet seg med alt de eide for denne ene natten. Men så slo klokken tolv. Solen sto opp neste morgen over en verden som nektet å gå under. Forventningen ble snudd til en lammende, historisk sorg som fikk navnet «Den store skuffelsen». Det mest uhyggelige og fascinerende med denne historien er ikke at de tok feil. Det er hva de troende valgte å gjøre dagen etterpå, da de innså at de hadde tapt alt. I stedet for å våkne opp til fornuft, skjedde det stikk motsatte. Hvordan reagerer menneskesinnet når en hellig overbevisning kolliderer brutalt med den fysiske virkeligheten? Bli med tilbake til døgnet som rystet en hel nasjon, og avdekker hvordan en mislykket dommedag ble starten på en av verdens mest utbredte religiøse bevegelser i dag. Hele historien ligger ute på nettsiden vår nå – du finner lenken i kommentarfeltet.
Når politikk blir en kosmisk krig, dør demokratiet. Biff, bibler, kuler og maktallianser forandrer Sør-Amerikas største land i et voldsomt tempo. Hva skjer med et samfunn når politiske motstandere ikke lenger bare er uenige, men blir stemplet som demoner? Du finner en rykende fersk artikkel på vår hjemmeside nå – dette er lesning som angår oss alle.
Enden er nær! Og det har den i hvert fall vært de siste par tusen årene, skal vi tro historiens mange dommedagsprofeter. Fra oldtidens norrøne myter om Ragnarok til dagens lukkede preppermiljøer og konspirasjonsgrupper, går det samme mønsteret igjen. Samfunnet fremstilles som korrupt, katastrofen lurer rundt hjørnet, og kun en utvalgt elite sitter på nøkkelen til frelse. Hvorfor dukker disse katastrofeforestillingene stadig opp igjen? Og hvordan brukes frykten som en sosial kraft til å kreve absolutt lojalitet? I en helt ny artikkel tar vi for oss mekanismene bak sekteriske miljøer. Vi ser på alt fra de historiske tragediene i Jonestown og Waco, til de nyeste skandinaviske debattene rundt «De vågne kristne» og TV 2-serien om profeten i Bærum. Les mer på ateistene.no!
Det har blitt påstått at Norge mistet en offisiell definisjon av hva en «sekt» er, fordi Jehovas vitner vant frem mot staten i Høyesterett. Men stemmer egentlig dette? Svaret er et klart nei. Påstanden bygger på en fundamental misforståelse av hvordan det norske rettssystemet fungerer. Sannheten er at ordet «sekt» aldri har eksistert i norsk lovverk. Verken straffeloven eller trossamfunnsloven skiller mellom en kirke og en sekt. Jussen forholder seg utelukkende til objektive regler, menneskerettigheter og konkrete handlinger – ikke til sosiologiske merkelapper. Men betyr fraværet av en juridisk sekt-definisjon at lukkede og autoritære trossamfunn står viten og fritt over loven? Hva handlet egentlig den dramatiske saken om Jehovas vitners statsstøtte om, hvis det ikke handlet om de var en sekt eller ikke? Og hvordan kan barnevernet og straffeloven i realiteten gripe inn mot lukkede miljøer som utøver lammende sosial kontroll over barn og voksne? Les hele den juridiske avklaringen her: https://ateistene.no/2026/10/18/slipper-sektene-unna-fordi-loven-mangler-ordet/
Du godtar vel ikke logiske kortslutninger fra religionen som du aldri ville akseptert fra vitenskapen? Et av de eldste argumentene for en guddommelig skaper hviler på ideen om at ingenting kan oppstå uten en årsak. Universet er så komplekst at det må ha en arkitekt, sies det. Men i det øyeblikket man introduserer en gud som løsning, oppstår det logiske paradokset umiddelbart: Hvis alt som eksisterer krever en skaper, hvem skapte da skaperen? Å hevde at absolutt alt må ha et opphav, for så å gjøre ett enkelt unntak for å få regnestykket til å gå opp, er en logisk feilslutning. Det er en særbehandling av argumenter som stopper den kritiske tenkningen nøyaktig der det begynner å bli ubehagelig. Ekte fornuft krever at vi tør å stå i de åpne spørsmålene, fremfor å dikte opp svar som bryter med sine egne forutsetninger. Hvorfor tror du dette spesifikke argumentet står så sterkt hos troende, til tross for det åpenbare paradokset?
Hvorfor oppsto forestillingen om Edens hage i et geografisk område som historisk sett alltid har vært herjet av tørke, maktkamp og krig? I både jødisk, kristen og islamsk tradisjon representerer paradiset en tilstand av absolutt fred, harmoni og overflod. Det ligger et bemerkelsesverdig sosiologisk paradoks i at regionen rundt elvene Eufrat og Tigris, som har gitt opphav til sivilisasjonens sterkeste drømmer om lykke, samtidig er et av områdene som har vært mest herjet av konflikter gjennom historien. Sett med sekulære øyne var den perfekte hagen et psykologisk speilbilde på alt som manglet i menneskenes faktiske liv. Paradisforestillingene avdekker ikke en guddommelig plan, men sivilisasjonens tidlige søken etter trygghet, stabilitet og mening i en brutal virkelighet. Dagfinn Eckhoff og Torleif Werenskiold har skrevet en historisk og sosiologisk analyse av dette paradokset. Du er velkommen til å delta i samtalen i kommentarfeltet!
De siste ukene har medier avdekket at en rekke nordmenn ufrivillig har stått registrert som medlemmer i trossamfunn de ikke har meldt seg inn i. Siden den offentlige støtten beregnes ut fra medlemsmassen, har ufullstendige registre og økonomiske insentiver skapt en uholdbar situasjon for personvernet. Men utfordringen stopper ikke ved feilregistreringen. For mennesker som lever i lukkede eller strengt ortodokse miljøer, er terskelen for utmelding skyhøy. Å forlate et trossamfunn kan i verste fall bety fullstendig sosial utfrysing, tap av nettverk og et voldsomt krysspress fra familie og religiøse ledere. Når byråkratiske hindringer og frykt for sanksjoner gjør det vanskelig å rette opp i medlemslister, utfordres demokratiets prinsipper. Et fritt samfunn kan ikke bare beskytte organisasjoners rett til å registrere, det må i langt større grad sikre individets rett til anonymt og trygt å kunne si nei. Vi i Ateistene forsvarer religionsfriheten fullt ut. Men den som ønsker å forlate et trossamfunn eller leve helt uten religion, skal ha nøyaktig den samme friheten som de troende. Hvorfor opplever vi at veien ut av religiøse registre fortsatt er så komplisert og belastende i dagens Norge? Du er velkommen til å si din mening!
Historien om en kvinne som hevder hun har levd uten mat og vann siden hun var ti år gammel, har nylig fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Menneskekroppen styres imidlertid ikke av åndelige overbevisninger, men av fysiologiske lover. Termodynamikkens første lov slår fast at energi ikke kan oppstå fra ingenting. Vi mangler de biologiske strukturene som kreves for å produsere energi av sollys gjennom huden, slik planter gjør. Når mirakelfortellinger kolliderer med etablert medisinsk kunnskap, skyldes det sjelden vitenskapens begrensninger. Det er snarere et eksempel på bekreftelsesfellen, der påstander som støtter et ønsket verdensbilde aksepteres uten kritisk etterprøving. Vann og næring er en absolutt forutsetning for liv, og ingen religiøs fortelling endrer på disse biologiske realitetene. Vi har dykket ned i materien i en ny artikkel på vår hjemmeside nå. Hvorfor tror du så mange i den digitale tidsalderen velger å se bort fra biologiske fakta til fordel for mirakelpåstander?
Forbudte bøker-uken er i full gang. Hva er de så redde for at du skal lese, spurte vi. Vår styreleder har dukket ned i saken. Du kan lese mer her:
Hver eneste dag ser vi det i kommentarfeltet vårt: Norge kryr av sylskarpe, kunnskapsrike og uredde hoder. Folk som nekter å la uærlig retorikk stå uimotsagt, som kan historien sin, og som brenner for det sekulære samfunnet. Nå håper vi at noen av dere vil ta steget fra debattfeltet og inn der de strategiske valgene tas. Ateistene vokser. Vi ruller ut store og tunge satsingsområder som forsvaret av religiøse avhoppere og eks-muslimer, vi bygger opp medlemsbladet vårt til et nytt nivå, og vi markerer oss stadig tydeligere i samfunnsdebatten. Men for å flytte fjell, trenger vi flere hender og hoder. Vi rigger nå organisasjonen for fremtiden, og vi leter etter folk til både styret vårt og til konkrete, kreative arbeidsgrupper. Hos oss er det ingen støvete komitéer eller tunge, byråkratiske unntaksknapper. Stemmen din betyr noe fra dag én, og du får være med på å forme en av landets mest kompromissløse stemmer for fornuft og menneskerettigheter. Enten du er en god skribent, brenner for organisasjonsbygging, eller er en av de som alltid vet nøyaktig hvordan skapet skal settes på plass i en debatt: Vi vil ha deg med på laget. Har du lyst til å gjøre en reell forskjell sammen med oss, eller kjenner du noen som er som skapt for dette? Send oss en melding direkte her på Facebook, eller ta en uforpliktende og lavterskel prat med oss på e-post valgkomite@ateistene.no 🙂 Vi håper å høre fra deg!
Denne uka markeres Forbudte bøker-uka over hele landet, og rekordmange biblioteker og organisasjoner deltar. Det er en viktig påminnelse om at friheten til å tenke, lese og velge selv aldri kan tas for gitt. Det er tankevekkende HVORFOR bøker blir forsøkt stanset. Både historisk og i dag ser vi at motstanden svært ofte kommer fra konservative og religiøse miljøer. Enten det er uskyldige barnebøker eller viktige tegneserieromaner som hjelper ungdom med kjønnsidentitet og legning, blir de forsøkt fjernet fordi de utfordrer dogmer og religiøs kontroll. Sann frihet krever retten til å søke kunnskap, bruke egen fornuft og lese akkurat hva man vil. Når religiøse krefter eller autoritære miljøer prøver å bestemme hva voksne og unge skal få lov til å tenke, er det ikke lenger snakk om moral – da handler det om ren frykt og sosial kontroll. Vi støtter Forbudte bøker-uka som en naturlig forlengelse av den sekulære friheten. Ingen skal måtte bøye av for religiøst press eller sensur. Hvilken «forbudt» bok er din favoritt?
Hvor frivillig er egentlig et fellesskap hvis du risikerer å bli drept for å skifte mening? På den ene siden sier de islamske tekstene at det ikke skal være tvang i religionen. På den andre siden sier de at prisen for å velge fornuften fremfor gamle regler er å miste livet. Også her i Norge opplever mange at veien ut er preget av trusler, æreskultur og sosial utstøtelse. Sann frihet krever retten til å si nei. Hvis du ikke fritt kan forlate et livssyn når som helst, er det ikke lenger snakk om tro, men sosial kontroll. Ateistene vil i tiden fremover trappe opp vårt arbeid for religiøse avhoppere. Ingen skal måtte stå alene når de velger frihet og fornuft framfor religiøst press. Takk for at du støtter oss.
Like sikkert som at julemarsipanen dukker opp i butikkene, brukes høstferien til å varme opp debatten om skolegudstjenester. Nå åpner regjeringen døren for presten og vil lovfeste religiøse ritualer i skoletiden. Forslaget om å tillate skolegudstjenester i den nye opplæringsloven er en ren selvmotsigelse. Loven slår fast at skolen skal være helt fri for forkynnelse. Likevel vil regjeringen nå skrive rett inn i lovteksten at skolene aktivt kan tilby gudstjenester. Dette skjer etter hardt press fra KrF, på tross av at kirken selv bekrefter at gudstjenesten er ren religionsutøvelse med bønn og trosbekjennelse. Slik bryter staten med sitt eget prinsipp om en nøytral skole. Å kalle dette en «klargjøring» er å holde folk for narr. Skolen skal lære barna OM religion, ikke invitere dem inn i selve religionsutøvelsen. Ateistene krever en reell fellesskole der fornuften styrer, ikke gamle regler som splitter elevene og skaper utenforskap gjennom dårlige fritaksordninger. Les mer om saken på ateistene.no nå!