Forbudte bøker-uken 2026, sensur og friheten til å tenke.
Av Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Fra 5. til 11. oktober 2026 markeres Forbudte bøker-uken over hele Norge. Arrangementet samler biblioteker, bokhandlere, forlag, organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å sette søkelys på sensur, ytringsfrihet og retten til å lese. Markeringen er en del av en internasjonal tradisjon som oppsto i USA i 1982 som en reaksjon på økende forsøk på å fjerne bøker fra skoler og biblioteker. I Norge ble Forbudte bøker-uken arrangert for første gang i 2024 og har siden vokst betydelig. Målet er å minne oss om at friheten til å lese, lære og tenke aldri kan tas for gitt.
For Ateistene er dette en viktig markering. Historien viser at bøker ofte blir forbudt når de utfordrer etablerte sannheter, religiøse dogmer eller politiske maktstrukturer. Sensur handler sjelden om selve boken. Den handler om frykten for hva leseren kan komme til å tenke etter å ha lest den.
Fra bokbål til bokforbud
Forsøk på å kontrollere kunnskap er nesten like gamle som den skrevne historien. Så lenge mennesker har skrevet ned tanker som utfordrer makthaverne, har andre forsøkt å begrense tilgangen til dem.
I Europa fikk denne utviklingen en særlig sterk religiøs dimensjon. Gjennom middelalderen og den tidlige moderne perioden var kirke og stat tett sammenvevd. Å utfordre kirkens lære ble ofte oppfattet som en trussel mot samfunnsordenen. Resultatet var sensur, bokforbud og i enkelte tilfeller straffeforfølgelse av forfattere og tenkere.
Et av de mest kjente eksemplene er den katolske kirkens Index Librorum Prohibitorum, listen over forbudte bøker som eksisterte fra 1559 til 1966. Her havnet verk av filosofer, vitenskapsmenn og forfattere som ble ansett for å true kirkens lære. Blant dem var Galileo Galilei, René Descartes og Jean-Paul Sartre.
Boktrykkerkunsten gjorde det stadig vanskeligere å kontrollere informasjonen. Ideen kunne ikke lenger stoppes ved å ødelegge ett manuskript. Dermed utviklet sensuren seg fra å rette seg mot bøker alene til også å rette seg mot forfatterne, leserne og forlagene.
Historien er full av bokbål, beslagleggelser og forbud. Under nazismen ble litteratur brent fordi den var «utysk». I Sovjetunionen ble bøker som kritiserte kommunismen undertrykt. I teokratier har bøker blitt forbudt fordi de utfordret religiøse autoriteter. Fellesnevneren er den samme: Mennesker med makt har forsøkt å kontrollere hvilke ideer andre skal få tilgang til.
Forbudte bøker-uken
Banned Books Week ble etablert i USA i 1982 som en reaksjon på økende sensurforsøk mot skole- og bibliotekbøker. Siden den gang har markeringen utviklet seg til et internasjonalt samarbeid mellom biblioteker, ytringsfrihetsorganisasjoner, forlag og bokhandlere.
I Norge koordineres Forbudte bøker-uka av Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk PEN og Norsk bibliotekforening. Markeringen skal styrke bevisstheten om ytringsfrihet, demokrati og lesefrihet.
Bakgrunnen er enkel: Demokratiske rettigheter forblir ikke sterke av seg selv. De må brukes, forsvares og vedlikeholdes. Når bøker fjernes fra bibliotekhyller eller undervisningstilbud på grunn av politisk, religiøst eller ideologisk press, utfordres selve grunnlaget for et åpent samfunn.
Hvorfor blir bøker fortsatt forsøkt forbudt?
Mange forestiller seg at bokforbud hører fortiden til. Virkeligheten er en annen. Sensur forekommer fortsatt i både autoritære stater og demokratiske samfunn.
Ofte begrunnes bokforbud med ønsket om å beskytte barn og unge mot skadelig innhold. Andre ganger brukes argumenter om moral, tradisjonelle familieverdier eller nasjonal identitet. Historisk har slike begrunnelser ofte fungert som et dekke for et dypere motiv: ønsket om å kontrollere hvilke ideer som får påvirke samfunnet.
Dette gjelder særlig bøker som omhandler religion, seksualitet, kjønn, minoriteter eller samfunnskritikk. Når mennesker møter ideer som utfordrer etablerte sannheter, oppstår det ofte reaksjoner. Enkelte forsøker å møte slike ideer med argumenter. Andre forsøker å få dem fjernet.
Forskjellen er avgjørende. I et fritt samfunn må mennesker ha rett til å være uenige i innholdet i en bok. Men det er noe helt annet å forsøke å hindre andre i å lese den.
Religiøs sensur gjennom historien
For Ateistene er det særlig viktig å forstå hvilken rolle religiøse institusjoner har spilt i sensurens historie.
Religiøse tradisjoner har gjennom århundrer bidratt til kultur, filosofi og samfunnsliv. Samtidig viser historien at religiøse maktmiljøer ofte har reagert kraftig når etablerte dogmer ble utfordret.
Galileos støtte til det heliosentriske verdensbildet utfordret kirkens oppfatning av universet. Charles Darwins evolusjonsteori utfordret tradisjonelle skapelsesfortellinger. Thomas Paine kritiserte organisert religion i The Age of Reason. Salman Rushdies Sataniske vers utløste internasjonale protester, forbud og trusler fordi mange mente boken var blasfemisk.
Felles for disse verkene er ikke at alle nødvendigvis har rett. Felles er at de utfordret etablerte autoriteter og åpnet for spørsmål som noen ikke ønsket skulle stilles.
Historien viser at sensur sjelden styrker sannheten. Dersom en idé er feil, bør den kunne møtes med argumenter. Dersom en idé er sann, vil forsøk på å undertrykke den bare forsinke erkjennelsen.
Den nye bølgen av bokforbud
I vår egen tid har USA blitt et av de tydeligste eksemplene på en ny sensurbølge.
Ifølge American Library Association ble over 4 200 ulike boktitler utfordret i 2025. En betydelig andel av disse handlet om LHBT+-personer, kjønnsidentitet, rasisme eller minoriteters erfaringer. Organisasjonen rapporterer også at de fleste sensurforsøkene ikke lenger kommer fra enkeltpersoner, men fra organiserte grupper og politiske aktører.
Mange av kampanjene har vært nært knyttet til kristenkonservative miljøer og organisasjoner som argumenterer for at bestemte bøker ikke bør være tilgjengelige for barn og unge. Ofte presenteres kravene som et forsvar for familieverdier eller barns uskyld. Kritikerne mener derimot at resultatet blir at bestemte grupper og livserfaringer usynliggjøres.
Dette mønsteret er ikke nytt. Historisk har sensur ofte blitt begrunnet med omsorg for samfunnet. Det nye er hvilke temaer som nå står i sentrum. Der tidligere generasjoner ville forby bøker om evolusjon eller religionskritikk, forsøker dagens aktivister ofte å fjerne bøker om kjønnsidentitet, seksualitet og mangfold.
Bøker som noen ønsket å stoppe
Gjennom historien har svært ulike bøker blitt forbudt eller forsøkt sensurert.
Agnar Mykles Sangen om den røde rubin ble beslaglagt og forbudt i Norge før forfatteren til slutt ble frikjent.
Jens Bjørneboes Uten en tråd ble dømt som pornografisk og forbudt.
Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte ble forbudt i Tsjekkoslovakia under kommunistregimet.
Antoine de Saint-Exupérys Den lille prinsen ble forbudt både av Vichy-regimet i Frankrike og senere av militærjuntaen i Argentina.
J.K. Rowlings Harry Potter-bøker har flere steder blitt utfordret av religiøse grupper som mente de fremmet hekseri eller okkultisme.
Maia Kobabes Gender Queer er blitt et symbol på dagens konflikt om kjønn, identitet og ytringsfrihet, og er blant de mest utfordrede bøkene i moderne amerikansk bibliotekhistorie.
Jean-Paul Sartres Kvalmen havnet på den katolske kirkens indeks over forbudte bøker.
George Orwells 1984 og Animal Farm har blitt sensurert i ulike land fordi de utfordret totalitære systemer.
Det interessante er hvor forskjellige disse bøkene er. De representerer ulike ideologier, livssyn og litterære tradisjoner. Det de har til felles, er at noen oppfattet dem som farlige.
Frykten for fri tanke
Autoritære regimer og religiøse fundamentalister har ofte én ting til felles: De er avhengige av at mennesker aksepterer bestemte sannheter uten å stille for mange spørsmål.
Bøker gjør det motsatte.
Litteratur åpner dører til andre erfaringer, andre perspektiver og andre måter å forstå verden på. En roman kan gi innsikt i livet til mennesker som lever helt annerledes enn oss selv. Et filosofisk verk kan rokke ved etablerte forestillinger. En vitenskapelig bok kan utfordre forklaringer som tidligere ble tatt for gitt.
Derfor er bokforbud så ofte rettet mot bøker som stimulerer kritisk tenkning. Problemet for sensurens tilhengere er sjelden selve papiret og trykksverten. Problemet er at leseren kan begynne å tenke selv.
Ateistenes syn
For Ateistene handler Forbudte bøker-uken om langt mer enn litteratur. Den handler om individets rett til å søke kunnskap, undersøke påstander og trekke sine egne konklusjoner.
Vårt ideologiske fundament bygger på verdier som sekularisme, ytringsfrihet, kritisk tenkning, vitenskapelig metode og respekt for individets frihet. Disse verdiene er uforenlige med forsøk på å begrense tilgangen til bøker fordi innholdet utfordrer religiøse eller ideologiske overbevisninger.
Historien viser at religiøse institusjoner ofte har forsøkt å beskytte sin autoritet gjennom sensur. I dag ser vi lignende tendenser når bøker om skeive, minoriteter eller alternative livssyn forsøkes fjernet fra biblioteker og skoler. Begrunnelsene varierer, men mekanismen er den samme: Noen ønsker å bestemme hvilke ideer andre mennesker skal få tilgang til.
Et fritt samfunn må bygge på tillit til at mennesker kan lese selv, tenke selv og vurdere informasjon selv. Svaret på en bok man misliker er ikke forbud. Svaret er debatt, kritikk og flere bøker.
Derfor støtter Ateistene Forbudte bøker-uka. Friheten til å lese er en forutsetning for friheten til å tenke. Og uten fri tanke finnes heller ikke et levende demokrati.
Legg igjen en kommentar