Stortinget stemte 3. november 2026 ned et grunnlovsforslag som ville fjerne de siste formelle båndene mellom staten og kristendommen. Ateistene mener et moderne demokrati bør være fullt ut livssynsnøytralt.
Tekst: Torleif Werenskiold Illustrasjon: Ateistene/Canva
Stortinget stemte 3. november 2026 ned et grunnlovsforslag fra SV og Venstre som ville fjerne de siste formelle båndene mellom staten og kristendommen i Grunnloven. Forslaget fikk støtte fra SV, Venstre, Rødt og de fleste representantene fra MDG, men ble avvist av et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Et forsøk på å fullføre skillet mellom stat og kirke
Forslaget hadde som mål å fullføre skillet mellom stat og kirke som begynte med grunnlovsendringene i 2012 og ble videreført da Den norske kirke ble et eget rettssubjekt i 2017. Forslagsstillerne mente at Norge fortsatt ikke er fullt ut livssynsnøytralt så lenge Grunnloven inneholder bestemmelser som gir kristendommen og Den norske kirke en særstilling.
Blant endringene som ble foreslått, var å fjerne formuleringen i Grunnlovens § 2 om at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Forslagsstillerne ønsket også å fjerne kravet i § 4 om at kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Videre ønsket de å endre § 16 slik at Den norske kirke ikke lenger omtales som Norges folkekirke og understøttes særskilt av staten. Også de religiøse formuleringene i regenteden skulle fjernes.
Argumentet for en livssynsnøytral stat
SV og Venstre argumenterte for at staten bør være fullt livssynsnøytral og at Grunnloven ikke bør favorisere én bestemt religion eller ett bestemt trossamfunn. De viste til at Norge i dag består av mennesker med ulike religioner, livssyn og kulturelle bakgrunner, og at Grunnlovens verdigrunnlag derfor heller bør forankres i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.
Flertallet ville bevare dagens ordning
Motstanderne av forslaget la større vekt på historisk kontinuitet. De argumenterte for at den kristne og humanistiske arven er en sentral del av Norges historie og samfunnsutvikling, og at referansene i Grunnloven først og fremst uttrykker kulturell og historisk identitet. Flertallet ønsket derfor å beholde dagens ordning, selv om statskirkesystemet for lengst er avviklet.
Ateistenes perspektiv
Fra Ateistenes perspektiv reiser saken et grunnleggende spørsmål om forholdet mellom stat og livssyn. Vi arbeider for et sekulært samfunn der staten skal være livssynsnøytral og behandle alle borgere likt uavhengig av tro eller ikke-tro. Derfor bygger vi på prinsipper om demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og likeverd, og mener at ingen religion bør ha en særstilling i statens institusjoner.
Av den grunn vil de gjenværende bestemmelsene om kongens bekjennelsesplikt, Den norske kirkes særstilling og henvisningene til kristendom i Grunnloven derfor framstå som rester av en tidligere statskirkeordning. Vi mener derfor at et moderne demokrati bør være fullt ut livssynsnøytralt, og at statens legitimitet bør bygge på demokratiske prinsipper og universelle menneskerettigheter, ikke på tilknytning til en bestemt religion. Samtidig understreker vi at dette ikke handler om motstand mot enkeltpersoners tro eller mot Den norske kirke som trossamfunn, men om at staten skal stå like langt fra alle religioner og livssyn.
En debatt som trolig vil fortsette
Selv om forslaget ble klart avvist av Stortinget, er spørsmålet neppe avgjort for all fremtid. Diskusjonen om hvorvidt Norge skal ha en fullt ut livssynsnøytral grunnlov har pågått i flere tiår og vil sannsynligvis komme tilbake i senere stortingsperioder. Den nedstemte grunnlovsendringen viser at det fortsatt er betydelig politisk uenighet om hvilken plass religion og historisk tradisjon skal ha i statens grunnleggende dokumenter.
LES OGSÅ:
Legg igjen en kommentar